Web Accessibility Initiativ Eller universell utforming

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Advertisements

Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
HVORDAN LAGE GODE WORD-DOKUMENTER
Hvordan etablere nettbutikk med GoOnline Commerce
Hvordan innholdsstrategi fikk hamsteren ut av buret
Publisering på internett
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Sommervikar i Blend.
Mitt selskap og logo KF oppgave Av FLT Student.
Tilgjengelige nettsteder 23. August 2007 Kirsten Ribu.
Nettprosjekt Kundeservice på nett •Bakgrunn –SiT hadde gamle nettsider med mye og utdatert innhold og funksjonalitet •Formål –Bidra til at.
Nyhetsfôring med RSS ALEPH brukermøte 2006
En aksjon i regi av NLB. Leseglede er en unik opplevelse som alle bør kunne ta del i.
PhD on Track – testmetodikk når målgruppen involveres Andrea Gasparini, Universitetsbiblioteket i Oslo Ingrid Cutler, Universitetsbiblioteket i Bergen.
DELTA-senteret •4-årig prosjekt: under SHD •2001 over i permanent drift. •Under SHD ”Etat for rådsssekretariater” •12 STILLINGSHJEMLER •
Universell utforming og Tilgjengelighet på nett Haakon Aspelund Deltasenteret.
Godt verktøy er halve jobben
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu HiO.
Defo – Distriktenes energiforening1 Erik Winther Innspill fra Defo for drøftinger i samarbeid med NVE, Konkurransetilsynet, Forbrukerombudet.
UU av powerpoint, pdf og nettsider
Hvorfor vurdere av avstandsoverbyggende medier.
WCAG 2.0. WCAG historikk •West County Assembly of God, 1969 •Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 1.0), 1999 •Web Content Accessibility Guidelines.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
Mads Lomholt (usit/sas/lipk) Nytt i Windows 7 Åpne dokumentformat.
WCAG 2.0. WCAG historikk West County Assembly of God, 1969 Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 1.0), 1999 Web Content Accessibility Guidelines.
Mars 2008 Ole Husby Nettlesere. Nettlesere finnes På Windows-PC-er på Mac’er på Linux på mobiltelefoner og forskjellige andre steder også.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Tilgjengelige nettsteder
Brukergrensesnitt og design av skjermbilder
Universell utforming Døra har god kontrast mot vegg og gulv og er terskelfri. Vindu gjør at du ser om du møter noen, selv om ett av dem burde ha vært.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Universell Utforming Pilotkommunesamling i Tromsø.
Retningslinjer. WCAG 1.0 Mange nyttige tips 3 nivåer: skal, bør, kan Kan det lages retningslinjer for tilgjengelighet? Ja: selvsagt Nei: selvsagt ikke.
Det ligger 10 minnepenner med materiale som vi skal bruke i løpet av seminaret. Kopier hele mappe Lillehammer2011 over på din lokale harddisk c:\ Installer.
Kildekritikk Vibeke Bjarnø, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
Innledning om HTML IT20 oktober Bakgrunn Konseptet WWW ble født i 1983 i CERN, Geneve Opphavsmann: Tim Berners-Lee, MIT Spre informasjon uavhengig.
Folkehelse og universell utforming
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
RSS og Alerts JDD 21. mai Ting jeg skal si litt om RSS Alerts (TOC) Hvordan fungerer disse funksjonene? Hva kan de brukes til?
Kvalitative og kvantitative metoder
Grunnkurs i webpublisering
Valgfag på Kastellet skole
Universell utforming i offentlige anskaffelser
DRI1002-V04 Fforelesning uke 17,19 Arild Jansen, AFIN DRI IKT og informasjonssøking Forelesning uke 17 og 18 Hovedpunktene i forelesningen Litt om.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Brukerinformasjon på Internett Hovedoppgave for Erlend Grut Hilstad, 2HKI.
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
En heuristisk evaluering avRelaxation Gjort av: ● Espen Solberg ● Geir Normann ● Leif Morten Kofoed ● Tommy Jansson.
Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk Mer om tilgjengelighet Kirsten Ribu HiO.
Universell utforming Rikke Julie Foss-Pedersen. 3 Universell utforming Tilgjengelighet for alle – mest mulig for flest mulig –Alle personer skal kunne.
Utvikling av et web-basert bestillingssystem for bøker og en tilhørende database for uthenting av statistikk. I tillegg et nytt CSS-basert design for bibliotekets.
BARNAS BARNEVERN 2020.
WEB og tilgjengelighet En kort intro. Tilgjengelighet/universell utforming Tilgjengelighet (fysisk) En side kan være tilgjengelig uten åvære UU, men UU.
Automatisk vs manuell sjekk Torbjørn Helland
Universell utforming. Tilgjengelighet for alle ● Alle personer skal kunne bruke et produkt på en likestilt måte så langt det er mulig.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Lese digitalt Å lese digitalt – og viktigheten av navigasjon.
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Kvalitative og kvantitative metoder
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Web Accessibility Initiativ Eller universell utforming W A I Web Accessibility Initiativ Eller universell utforming Øyvind Storstein. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Introduksjon Introduksjon Vi ser på usability, wai og universell design med utgangspunkt i internettsider. ”Universell design” omfatter også nettleserteknologi, infrastruktur og ren produktutforming ... Ser litt på hvordan man kan teste en side.

Hva er usability, WAI og universell design? Dette er uttrykk som florerer på nettet idag, og det er ikke så godt å vite hva som er forskjellen på dem. I praksis er forskjellen liten. Usability Dette handler om å gjøre et nettsted så brukervennlig og intuitivt som mulig. Det retter det seg ikke spesielt mot mennesker med ulike handikap eller andre begrensninger. Ikke så stort teknologifokus. Mer fokus på at brukeren skal forstå det som er på skjermen.

WAI WAI (Web Accessibility Initiativ) Initiativ fra W3C (World Wide Web Consortium) som handler om å tilgjengeliggjøre nettsteder for mennesker med en eller annen form for fysiologisk eller psykologisk begrensning. Stort teknologifokus. Retningslinjer (sjekkliste) for utvikling av nettsider med utførlig beskrivelse av både krav og løsningsmetode. Web Content Accessibility Guidelines 1.0 (WCAG)

..Forts WAI omfatter mange ulike typer handikap: begrenset syn/blindhet: tilpasse nettstedet for talesyntese og leselist. dårlig/ingen hørsel: passe på at nettstedet ikke er avhengig av hørsel for å kunne brukes, og at all lyd har et tekstlig alternativ motoriske/fysiske begrensinger: f.eks at det skal være lett for en person å benytte navigasjonen i et nettsted selv om man skjelver ganske mye på hånden. nevrologiske handikap: Nettstedet må være satt opp slik at det er lett å forstå hvor man er, hva man kan gjøre, og hvordan man gjør det.

Universell design Universell design Universell design får man når man setter sammen Usability og WAI. Et nettsted som er enkelt og intuitivt å bruke, og som er like tilgjengelig for alle. Et nettsted som oppfyller alle kravene i henhold til WAI, er ikke lett å ”bruke”.

Hvorfor er universell design viktig? Hvorfor er det viktig å tenke på universell design når man skal designe, utvikle og drive et nettsted? Internett har blitt en viktig ressurs i mange menneskers liv, både I forhold til utdanning, nyheter, handel, helse, fritid og det offentlige. Det er derfor viktig at enkelte grupper ikke holdes utenfor. Like vilkår for alle. Det offentlige har en plikt overfor sin befolkning om at all informasjon og alle tjenester skal være tilgjengelig for alle. Nå som flere og flere tjenester flyttes over på elektronisk plattform (innlevering av selvangivelse f.eks.) er det viktig at ikke spesielle grupper ekskluderes fra å kunne benytte slike tjenester.

..forts Mennesker vil også i perioder kunne tilhøre gruppen ”mennesker med en fysiologisk eller psykologisk begrensning”, f.eks. ved ulykker. Disse vil alikevel forvente å kunne benytte nettet på samme måte som før. Selv om ikke private aktører har noen krav mot seg om å benytte universelt design på sine nettsider vil det være svært dumt å utelukke en stor del av befolkningen som mulige kunder.

Litt statistikk Andel av befolkning med en eller annen form for handikap på over 10% ikke er uvanlig i den vestlige verden. I 2012 vil 50% av Norges voksne befolkning være over 50 år og tilsvarende i 2020 for hele Europa. Alderdom er den vanligste årsak til funksjonsnedsettelser som syn, hørsel, grep og bevegelse. Samtidig er dagens eldre som ungdommer å regne mot tidligere generasjoner; de lever godt og godtar ikke reduserte tilbud i hverdagen. De forventer å kunne bruke de samme produkter og tjenester som de fleste andre i samfunnet tar for gitt. Det er med andre ord ikke en liten gruppe mennesker vi snakker om.

Hvordan får man et universelt nettsted? For å utvikle et nettsted til å bli universelt, kan det være lurt å snakke med noen som har laget sider før, eller bruke en leverandør som har kompetansen innen universell utforming. Kunnskap og erfaring i forhold til WAI. Teknologien, er viktig for å oppfylle alle kravene som finnes i WAI’s sjekkliste. Det er viktig at man er klar over hvilke krav som stilles, samt har kjennskap til en ”best-practice”-løsning. For hvordan kravene kan oppfylles på en best mulig måte, slik at nettstedet både blir tilgjengelig og brukervennlig. Det ene medfører nemlig ikke det andre.

..forts Kunnskap og erfaring hos journalister er viktig. Mange av WAIs prinsipper gjelder for generell publisering av innhold. Dette er regler som innholdsprodusentene må være klar over, og beherske. Dette krever opplæring av journalister utover bruk av CMS løsning eller generell kjennskap til HTML. Kunnskap og erfaring hos redaktør. Redaktør eller annen ansvarlig for nettstedet må kunne kvalitetssikre innholdet på nettstedet slik at man hele tiden har en optimal løsning.

Hvordan teste om et nettsted er universelt? Først av alt må man teste om nettstedet er utviklet i henhold til gjeldende standard. Dette kan man gjøre ved å benytte W3Cs ”Markup Validator” http://validator.w3.org/ I tillegg til dette finnes det enkelte tjenester på nettet som er spesielt rettet mot å teste tilgjengeligheten til en nettside. Et eksempel på et slikt verktøy er WebXACT som tester et nettsted i henhold til ”WCAG 1.0 – AAA Compliance”. http://webxact.watchfire.com/ Developer Extension for FireFox. Lar deg teste ulike deler av tilgjengelighet av en side. https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/60

..forts The Web Accessibility Toolbar for Internet Explorer. Lar deg teste ulike deler av tilgjengelighet av en side. Manuell gjennomgang av nettstedet, utført av et menneske, som kan sjekke at alt er som det skal. Her vil sjekk-punktene i WCAG kunne hjelpe til i vurderingen. Brukertesting. Ved å observere hvordan besøkende bruker et nettsted vil man kunne fange opp nyttig informasjon som kan føre til forbedringer i neste fase.

Norge.no kvalitetstest av offentlige nettsider