Hvordan endre bakgrunnsbilde: Høyreklikk på bakgrunnen. Velg ”Format background” Velg ”Picture or texture fill” Trykk ”Insert from file” Og bla deg fram.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Se: Styrets ansvar Se: Holt.
Advokat Tonje Urdal Sand
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Skyldnerens eiendeler Geiranger 2010
Norman Hansen Meyer Nordisk Skibsrederforening
Solidaransvar spørsmål og svar om solidaransvar Forslag til felles håndtering Når skal vi ta saker for nye medlemmer?
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Tvisten mellom Peder Ås (selger) og Lars Holm (kjøper)
Endringer i arbeidsmiljøloven
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kursdag 5 Ryk og Reis Franchising.
IT-kontrakter Mislighold.
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Ved bevissikring utenfor rettssak
OSA saker og utfordringer
Inndriving av pengekrav
Lotte Lundby Kristiansen Namsfogden i Oslo
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Offentlighet og partsinnsyn
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
Regler om offentlighet og åpenhet
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
John Alfred Sætre Konkursrådet / SKD
Sjørettsforeningens seminar om internasjonal gjeldsforfølgning
JUS102 Advokat Lars Baklund.
Lindorffkonferansen 2014 Bergen
JUS102 Advokat Lars Baklund.
KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
Midlertidig forføyning
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
KURSOPPGAVE.
DISPASJØR BJØRN SLAATTEN
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
KONTRAKTSINNGÅELSE I PRAKSIS GJENNOMGANG AV TYPISK KONTRAKT FOR KJØP AV VIRKSOMHET Universitetet i Bergen 25. mai 2005 Advokat André Istad Johansen Advokat.
Statlig naturskadeerstatning - Landbruksdirektoratet
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Erik Røsæg Pant i skip.
Erik Røsæg PANT I SKIP 1.
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Inngrep – Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Dag Wiese Schartum, AFIN
Statlig naturskadeerstatning - Landbruksdirektoratet
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan endre bakgrunnsbilde: Høyreklikk på bakgrunnen. Velg ”Format background” Velg ”Picture or texture fill” Trykk ”Insert from file” Og bla deg fram til ønsket bilde Arrest av skip i Norge Seminar i samarbeid med Young CMI Oslo, 15. mai 2013 Ingar Fuglevåg mai 2013

Innhold • Generelt om arrest i skip og det norske regelverket • Prosessuelt – arrestbegjæringen • Nærmere om vilkårene for arrest i skip – Sjørettslig krav – Sikringsgrunn • Krav til eiendomsrett til skipet – arrest av søsterskip • Sikkerhetsstillelse – Kontrasikkerhet – Sikkerhet for havneutgifter – Sikkerhet for frigivelse fra arrest • Ansvar for urettmessig arrest • Tvangssalg side 2

Generelt – det norske regelverket • Hva er arrest – midlertidig sikring • Norge har ratifisert 1952 Arrestkonvensjonen – I hovedsak inkorporert i Sjøloven kap. 4 • Norge har undertegnet men ikke ratifisert 1999 Arrestkonvensjonen – 1999 konvensjonen trådte i kraft 14. september 2011 – Ratifisert av Albania, Algerie, Benin, Bulgaria, Equador, Estland, Latvia, Liberia, Spania og Syria – Det arbeides på norsk hold med å vurdere ratifikasjon – ingenting sendt på høring ennå • De alminnelige reglene om arrest og midlertidig sikring gjelder (tvisteloven kap. 32 og 33) gjelder. • Sjøloven kap. 4 + tvisteloven kap 32 og 33 = det norske regelverket om arrest i skip side 3

Prosessuelt • Krav ”in personam” contra ”in rem”. Det er skipets eier som er saksøkt og debitor for kravet • Midlertidig sikring – Hovedsøksmålet kan pådømmes samtidig, men går normalt separat, for eksempel i annen jurisdiksjon, Jfr. tvl. § 32-9 • Retten kan sette som vilkår at det reises hovedsøksmål innen fastsatt frist, jfr. tvl. § 33-4 (2) • Arrestbegjæringen settes frem for den tingrett hvor skipet er eller ventes å komme, evt. saksøktes norske hjemting, jfr tvl. § 32-4, jfr sjøloven § 95. • 66 tingretter – hvorav 44 med kystlinje. Varierende erfaring med arrest i skip. • Normalt skriftlig behandling uten at begjæringen forkynnes for saksøkte (ex parte) – ”fare ved opphold”, jfr. tvl. § 32-7 (2) • Etterfølgende muntlige forhandlinger jfr tvl. § 32-8 • Ankemulighet. Sjelden at skjer i praksis pga tidsaspektet. side 4

Arrestbegjæringen • Tvl § 32-5 • Gjøre rede for pengekravet – dokumentasjon • Sjørettslig krav – katalogen i sjøl. § 92 • Argumentere for sikringsgrunn – tvl. § 33-2 – Krav og sikringsgrunn må være ”sannsynliggjort”, jfr tvl. § 33-3 • Argumentere for beslutning uten muntlige forhandlinger – fare ved opphold, jft tvl. § 32-7 (2) • Retten kan kreve dokumentbevisene på norsk, men godtar vanligvis engelsk, jfr dstl. § 136 • Kreves ingen formell fullmakt til advokat som inngir begjæringen – vanlig prosessfullmakt • Erfaringsmessig behandles de fleste begjæringer skriftlig og innen 24 timer • Arresten gjennomføres av namsmannen (politiet de fleste steder) – Forkynnelse for skipets kaptein, jfr sjøloven 137 – Beslagleggelse av skipets sertifikater side 5

Sjørettslige krav • Arrest gis bare til sikkerhet for pengekrav, jfr tvl. § 32-1 (2) – Krav om eiendomsrett til skip (sjøloven § 92 litra o og p) behandles derfor som midlertidig forføyning • Arrestkonvensjonen av 1952 Art.1 (1) inneholder en uttømmende liste over sjørettslige krav – Inkorporert i sjøloven § 92, 2. ledd. • Arrest gis bare for pengekrav som omfattes av denne listen, jfr. § 92, 1. ledd. – Norge har gjort ett tillegg til listen – ”fjerning av vrak”, jfr 92 litra c. • Ratifikasjon av 1999 konvensjonen vil utvide listen over sjørettslige krav side 6

Sjørettslige krav • Med sjørettslig krav menes et krav som har et eller flere av de følgende grunnlag: • a)skade forårsaket av et skip ved sammenstøt eller på annen måte, • b)død eller skade på person forårsaket av et skip eller inntruffet i forbindelse med bruken av et skip, • c)berging og fjerning av vrak, • d)avtale ved certeparti eller på annen måte om bruk eller leie av et skip, • e)avtale ved certeparti eller på annen måte om transport av gods med skip, • f)tap av eller skade på gods, herunder reisegods, som transporteres med skip, • g)felleshavari, • h)bodmeri, • i)sleping, • j)losing, • k)gods eller materialer som er levert til et skip på et hvilket som helst sted for å brukes til drift eller vedlikehold av skipet, • l)bygging, reparasjon eller utstyr av et skip samt omkostninger og avgifter ved dokksetting, • m)hyre og annen godtgjørelse til skipsføreren og andre ansatte om bord, i anledning deres tjeneste på skipet, • n)skipsførerens utlegg, herunder utlegg gjort av avskipere, befraktere eller agenter for skipets eller eierens regning, • o)tvist om eiendomsretten til et skip, • p)tvist mellom sameiere i et skip om eiendomsretten, besittelsen, bruken eller inntektene av skipet, • q)panterett eller annen sikkerhet i et skip, med unntak av sjøpanterett. side 7

Hvis man er utenfor listen i Sjøloven § 92 • Krav som springer ut av eiers generelle forretningsvirksomhet • Assurandørenes krav på forsikringspremie • Meglers krav på kommisjon • Arrest etter de generelle reglene tvl. – arrest i andre eiendeler enn skipet – Bunkers (kan være eiet av tidsbefrakter) – Krav på certepartihyre – Krav på forsikringsutbetalinger – Bankkonti • Registerarrest – Forutsetter at skipet er registrert i NIS eller NOR – Ikke arrest i skipet – men gir rettsvern feks hvor man frykter salg av skipet side 8

Sikringsgrunn • Tvl § 33-2 (1) – gjelder generelt for arrest – også i skip ”Arrest i formuesgoder kan besluttes når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket”. • Et krav Norge er nokså alene om – er ikke hjemlet i arrestkonvensjonen – Sverige har tilsvarende krav som Norge – Danmark har et generelt krav om sikringsgrunn, men ikke for arrest i skip – Tyskland har hatt tilsvarende krav - fjernet i april 2013 – En viss likhet med det engelske kravet til Freezing Order (tidl. Mareva Injunction) side 9

Sikringsgrunn • Behovet for midlertidig sikring må skyldes ”skyldnerens adferd” – ikke tilstrekklig å vise til svak økonomi – fare for konkurs – disposisjoner hvor selskap tømmes for å unngå kreditorer – Fremstår som betalingsuvillig – svarer ikke på henvendelser etc. – rom for adskillig skjønn hos retten – stor variasjon blant domstolene • Alternativet ”eller må skje utenfor riket” vil normalt ikke være anvendelig ved arrest i skip – vil ofte være normalsituasjonen. • ”Kan besluttes” – proporsjonalitet (for eksempel ferge i fast rute) side 10

Sikringsgrunn – unntak • Tvl (3): ”Arrest i bestemt skip og luftfartøy kan besluttes uten særlig arrestgrunn når det begjæres av en fordringshaver med et forfalt pantekrav i skipet eller luftfartøyet.” • Ikke krav om sikringsgrunn når pengekravet er sikret ved: a)kontraktspant i skipet -typisk lån fra bank sikret ved tinglyst pantobligasjon b)Sjøpant (jfr. Sjøloven § 51 som korresponderer med Art. 4(1) av sjøpantkonvensjonen) 1)hyre og annen godtgjørelse til skipsføreren og andre som er ansatt om bord, i anledning av deres tjeneste på skipet; 2)havne-, kanal- og andre vannveisavgifter og losavgifter; 3)erstatning for tap av liv eller skade på person oppstått i direkte forbindelse med driften av skipet; 4)erstatning for tap av eller skade på eiendom oppstått i direkte forbindelse med driften av skipet, såfremt kravet ikke kan grunnes på avtale; 5)bergelønn, erstatning for fjerning av vrak og bidrag til felleshavari. side 11

Krav til eiendomsrett til skipet • Etter norsk rett er arrest bare mulig i eiendeler som eies av debitor for pengekravet, jfr Sjøloven § 93, 4. ledd, jfr tvfbl. § 11-4, jfr § 7-1 • Norge har således fraveket arrestkonvensjonen 1952 som i Art. 3 (4) åpner for arrest i skip for krav mot bareboatbefrakter – er mulig i de fleste jurisdiksjoner som har ratifisert konvensjonen • Krav mot tidsbefrakter gir ikke anledning til arrest (mulig i Belgia og Frankrike) • Formell struktur avgjørende – registrert eier av skipet. – Neppe mulig med ansvarsgjennomskjæring etter ulovfestede regler – Ikke mulig med ”associated ship arrest” slik som for eksempel i Sør-Afrika side 12

Arrest i søsterskip • Utgangspunktet er at arrest bare kan gis i det skip som kravet gjelder, jfr Sjøloven § 93, 1. ledd litra a): ”Arrest kan bare tas i det skip som det sjørettslige krav gjelder” • Unntak hvor debitor eier flere skip, og det andre skipet (søsterskipet) var eiet av debitor da kravet oppstod, jfr Sjøloven § 93, 1. ledd litra b): ”dersom eieren av det skip som det sjørettslige krav gjelder, er personlig ansvarlig for kravet: andre skip som vedkommende eide på det tidspunkt kravet oppstod,” • Norsk rett inkorporerer arrestkonvensjonen på dette punkt • Formell eierstruktur også avgjørende her – skipene må være eiet av samme selskap side 13

Sikkerhetsstillelse • Kan oppstå i tre ulike situasjoner: – Retten setter som vilkår for gjennomføring av arresten at saksøker stiller sikkerhet for urettmessig arrest (kontrasikkerhet) – Saksøker må stille sikkerhet for havneutgifter som påløper mens skipet er i arrest – Saksøkte kan frigi skipet fra arrest ved å stille sikkerhet side 14

Kontrasikkerhet • Tvl. § 33-3 (2): ”Dersom det er fare ved opphold, kan arrest besluttes selv om saksøkerens krav ikke er sannsynliggjort. Retten skal i tilfelle bestemme at saksøkeren som vilkår for gjennomføringen skal stille sikkerhet.” • Unntaksbestemmelse hvor bevisene for eksistensen av et sjørettslig krav er svake • Sikkerhetsstillelse i form av innbetaling til retten eller bankgaranti fra norsk bank, jfr. tvl. § jfr tvfbl. § 3-4. • Beløpet – ingen veiledning i tvl. eller sjøloven. Opp til retten skjønn. – skal dekke mulig ansvar etter tvl. § : ”den skade saksøkte har lidt som følge av sikringen” – uklart om man legge til grunn en tapsbegrensningsplikt – stille garanti for å frigi skipet. – dansk rett begrenser ansvaret til fem dagers hyretap side 15

Sikkerhet for havneutgifter • Sjøloven § 97: ”Ved sak om tvangsdekning eller arrest i skip skal det som vilkår for gjennomføringen kreves at saksøkeren innen en uke stiller sikkerhet for havneavgift som påløper under saken.” ”Sikkerheten skal til enhver tid dekke havneavgiften for minst 14 dager fremover.” • Sikkerhet i form av kontantinnbetaling eller bankgaranti fra norsk bank, jfr. Tvl. § jfr tvfbl. § 3-4 • Begrenset til ”havneavgift”. Forarbeidene (Ot. Prp. nr. 87 ( ) side 15) gir uttrykk for at dette er begrenset til kommunal havneleie – gjelder ikke hvor skipet ligger ved privat kai – gjelder ikke krav på strøm og renovasjon • Manglende sikkerhetsstillelse gir havnemyndighetene anldning til å begjære arresten hevet, jfr. Sjøloven § 97, 3. ledd • I den utstrekning den som stiller sikkerhet betaler havneavgiften, trer han inn i havnemyndighetenes sjøpantekrav. Jfr Sjøloven § 97, 5. ledd jfr § 51 nr. 2 side 16

Sikkerhet for frigivelse av skipet • Saksøkte kan alltid frigi skipet fra arrest ved å stille sikkerhet for arrestkravet, jfr tvl. § 33-5, 3. ledd • I utgangspunktet godtas ikke Club Letters – kontantinnbetaling eller norsk bankgaranti, jfr. tvl. §32-12, jfr. tvfbl. § 3-4. • Likevel ikke uvanlig at man blir enige om Club Letter fra annerkjent P&I klubb. side 17

Ansvar for urettmessig arrest • Tvl. § • Objektivt erstatningsansvar hvis arresten blir opphevet fordi saksøker ikke hadde et sjørettslig krav. • Subjektivt erstatningsansvar hvis arresten blir opphevet på grunn av manglende sikringsgrunn og saksøker kan klandres for å ha gitt uriktige opplysninger. • Ansvarets omfang – ”den skade saksøkte har lidt” – Ingen veiledning mht beløpets størrelse, evt. tapsbegrensningsplikt – Sml. dansk rett som begrenser ansvaret til fem dagers hyretap – Bør kunne argumenteres for at tapet begrenses til et visst antall dager – den tid må man kunne forvente at saksøkte har etablert sikkerhet og frigitt skipet fra arrest. – Svært begrenset rettspraksis om ansvar for urettmessig arrest side 18

Tvangssalg av skip • Arresten gir ikke tvangsgrunnlag for et tvangssalg i Norge – kun en midlertidig sikring – Arresten bortfaller etter ett år, jfr, tvl. § 33-10, 1edd, litra c) • Arresten reserver imidlertid prioritet innen denne perioden på ett år, jfr. tvl. § 33-7, 2. ledd – Et senere utleggspant får derfor tidsmessig prioritet fra arresttidspunktet • Tvangsgrunnlag for et utleggspant vil normalt være dom eller voldgiftsdom fra norsk eller utenlandsk domstol eller voldgiftsrett, jfr. tvl. § 7-1, jfr § 4-1 – Luganokonvensjonen – New York konvensjonen om voldgift • Tvangssalg skjer etter reglene om realregistrerbart løsøre, tvfbl. kap 11. • Lite egnet for tvangssalg i skip side 19

Nyttig • Litteratur: – Berlingeri on Ship Arrest, 5. utgave Nettsider: http:// 4 side 20