Ingen kommentar…? Mediekontakt som merkes Gardermoen ERIK LARSEN

Kriser og katastrofer skjer…  Oljekrisen ( )  Three Mile Island (1979)  Tsjernobyl (1986  Exxon Valdez (1989)  Jordskjelvet i Los Angeles (1994)  McLaks (1997)  Åsta-ulykken (1999)  Kursk (2000)  Terroranslag mot USA (2001)  Og noen drikker vin og spiller piano…

Når blir hverdag til krise…?

Du kan unngå krisen…  Kriser oppstår fordi ”issues”, betydningsfulle saker, ikke er oppdaget eller tatt hånd om på riktig måte.  En katastrofe kan bli til en krise dersom kommunen ikke innfrir omgivelsenes forventninger om respons.  Krisen utvikler seg mer gradvis, er mer forutsigbar og derfor mer mulig å planlegge for gjennom fremskrivning.  Fire områder for strategisk planlegging:  Forebygging (risiko-kommunikasjon)  Forberedelse (strategisk kommunikasjonsplanlegging)  Akuttfase (handlekraft til implementering av planer)  Normalisering (evne og vilje til gjenreising og læring)  (Omverdensanalyse og håndtering av relasjoner lærer man blant annet innen faget Public Relations – informasjon og samfunnskontakt).

Viktig skille…  Mediekontakt i hverdagen  …på ”dårlige dager”  Angående ”negative saker”  I krisesituasjoner  Ved katastrofer  Journalistene vil opptre ulikt og kommunen må respondere ulikt

Krisen sett fra journalisten  Alarmen går!  Tips, sjekkerunder og andre medier  Tause kilder og stengte dører.  ”Ingen kommentar” skal man aldri si.  Ja, er det nå sånn…?  Refleksjonene kommer raskt. Hvem har ansvar/skyld?  Sermoniene  Begravelser er blitt en del av reportasjen  Oppfølgingen

Krisen sett fra kommunen  Informasjonsstrømmen er svært annerledes  på rekordtid  stort volum på inn- og utstrøm  kanalene overbelastes  informasjon blandes  informasjonsstrømmen kan endre retning under krisen

Informasjonskriser oppstår:  Mangel på åpenhet  For dårlig informasjonsberedskap  Viktig informasjon holdes tilbake  Forskjellsbehandling  Formynderholdning  Myndigheter og medier spiller ofte på lag, men mediene har en vanskelig dobbeltrolle som formidler og ”vaktbikkje” på en og samme tid – under ekstremt tidspress.  Avgjørende for tilliten og troverdigheten

Det mange glemmer….  Mediene gir et bilde av krisen. For mange aktører er dette bildet den ”virkelige” krisen.  Mangelfull håndtering av bildet av krisen kan føre til at den virkelige krisen utvides eller tar en annen form eller retning.  Krisen og bildet av krisen må håndteres parallelt.  Kommunen trenger ikke bare et kriseteam/ledelse, men også opplysningsenhet, enhet for produksjon- og analyse av medier…(Kjell Løvik)

Reell interessekonflikt  Tidskonflikt  Kildekonflikt (forståsegpåerkonflikten)  Ansvarskonflikt  Kunnskapskonflikt  Prioriteringskonflikt  Troverdighetskonflikt  (St.meld etter Tjernobyl)

Oppsummert  Viktig med bevissthet om vi står overfor en krise eller bare en hverdagssituasjon med litt ”trøkk”  Kriser kan forebygges ved aktiv lytting internt og eksternt. Det tar alltid tid før en sak blir en krise.  Vi kan planlegge og trene på krisehåndtering  Vi må overvåke medienes bilde av krisen mens vi håndterer selve krisen.  Trening i en situasjon gir nyttig erfaring til andre situasjoner

Strategi ved negative nyheter  Skad ikke egen troverdighet  Behold det positive inntrykket  Gi god service selv ved negative saker  Gå ut selv  Demper  Unngår å bli ”avslørt”  Unngår forsvarsposisjonen  Kan selv legge premissene  Få fram egne synspunkter  Kan vi gå til en redaksjon…?

Negative nyheter fortsetter..  Noen spekulerer i medienes døgnrytme  Nær deadline?  Fredag ettermiddag  På rygg  Legg deg flat og ta selvkritikk (ved tabber og feil)  Særlig på fjernsyn gjør det seg dårlig med bortforklaringer og unnskyldninger  Fyll informasjonstomrommet selv  Tenk på oppfølgingen, vær på offensiven med nye tips og tiltak

Flere momenter…  Pressekonferansen  Du har kontroll  Effektivt hvis mange medier skal nås  Gå offensivt ut  Fortell om alt kommunen har gjort og vil gjøre for å minimalisere situasjonen  Unngå å bli kjørt på defensiven  Unngå å bli låst i forsvarsposisjon  Vær folkelig  Av med dress og slips. Opptre hederlig. Engasjert.

Enda flere…  Samspill med ansatte og andre aktører  Kan gi en positiv effekt  Få andre til å belyse saken, bringe fram andre synsvinkler  Kvantitet  Fores journalistene med mye nøytralt eller positivt stoff, vil trolig det journalistiske produktet bli mer nyansert/balansert  ALDRI ”ingen kommentar”  Brannslukking  Best å bruke NTB for å kvele rykter raskt

Rettigheter  VÆR VARSOM-plakaten (etiske, forpliktende regler)  Klargjør sammenheng  Bordet fanger  Gjør avtaler om opplesning og rett til å endre uttalelser (endre eller rette? – faktiske feil eller gale nyanser…)  Anonymitetsrett  Hemmelig båndopptaker  Negative reaksjoner kan forsterke negative nyheter  Krav om å rette feil  Imøtegåelser

Andre tips  Personlige møter er best  Kjøp deg tid  Få fram ditt budskap  Tren på formuleringer  Ha svar klare før intervjuet  Sjekk ut relevant informasjon  God illustrasjon hjelper saken fram  Snakk enkelt  Vær kortfattet – minsker risiko for feil  Konklusjoner først