Vitenskapelig litteratur ABI – HR

Vitenskapelig og populærvitenskapelig litteratur (forskningsformidling)

Spesialisering Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner «Disiplin-genese»: nye fag og forskningsområder oppstår

Noen forskningsområder nærmer seg hverandre gjennom denne utviklingen Tverrfaglighet, tverrvitenskapelig forskning (f.eks. psykolingvistikk)

Nomotetisk og ideografisk forskning Kvantitativ og kvalitativ forskning Grunnforskning og anvendt forskning

NaturvitenskapeneVitenskapene om samfunnet og mennesket i samfunnet Klassisk- humanistiske fag Humaniora Kulturfag Fysikk Kjemi Biologi (Matematikk) Naturen: det språkløse Sosiologi Psykologi Jus Økonomi Samfunnet: det språkbrukende Historiske fag Estetiske fag Språkfag Filosofi Teologi Kulturen: det språkframbringende (-skapende) Forskjellige typer forskning/vitenskap

Nye forskningsgrener har ofte etablert seg gjennom å begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift Sigmund Freud håpet at tidsskrifter om psykoanalyse (bl.a. Imago) skulle bidra til å skape kollegiale og vennskapelige bånd mellom psykoanalytikere Tidsskrift som «ferskvare» eller bevaring/innbinding?

Alice Kellers prisspiral

Forlaget Sage publiserer fredsforskningens to ledende tidsskrifter: Journal of Conflict Resolution og Journal of Peace Research Dyre tidsskrifter, men noen institusjoner må ha begge uansett pris Brain Research fra det nederlandske forlaget Elsevier: dollar for seksti hefter i året Elseviers «Big Deals» og homogenisering Monopol-tendenser (store tidsskrift-forlag og internasjonale konserner)

«For mange år siden kunne Edda, Historisk tidsskrift og Tidsskrift for samfunns-forskning leses ved ethvert skolebibliotek på videregående nivå. Studenter betalte 20 kroner i året for Norsk filosofisk tidsskrift fordi Norges allmennvitenskapelige forskningsråd ønsket å subsidiere en lav pris. Man kunne forlate sitt lærested med eller uten eksamen, men ikke uten fagets tidsskrift. Som eksempel beholdt sosiologene Sosiologi i dag uansett hvilket arbeid de gikk videre til. Mange sørget for at arbeidsplassen også abonnerte. De vitenskapelige tidsskriftene betydde mye for kultur- og samfunnsfagenes kontakt med kultur- og samfunnsliv. Tre vesentlige forandringer har kommet siden. Den ene er de mange nye tidsskriftene. De heter for eksempel Tidsskrift for kjønnsforskning, Norsk medietidsskrift, Nordisk barnehageforskning og Nordic Journal of African Studies. Norges forskningsråd støtter nå i alt 89 norske eller nordiske vitenskapelige tidsskrifter. Tallet er ikke høyt når vi tar i betraktning at disse tidsskriftene utgir halvparten av de vitenskapelige artiklene fra norsk humaniora og samfunnsvitenskap. Den andre halvparten spres blant to-tre tusen internasjonale eller utenlandske tidsskrifter.» (Gunnar Sivertsen i Forskerforum nr. 7 i 2011 s. 39)

Offentlig støttet forskning Open access Databaser og portaler Hvem er interessert og hvem kan lese det? (spesialistlesere) Kvalitetsproblem?

«John Bohannon, biolog og vitenjournalist, produserte en serie falske artikler, fulle av feil og etiske problemer. Disse sendte han til over 300 vitenskapelige tidsskrifter som oppgir å benytte fagfellevurdering. Hele 157 av dem – over halvparten – aksepterte tulleartiklene. Bare 36 tidsskrifter ga relevante kommentarer fra fagfellevurdering. Mange ville trykke artikkelen ukritisk, uten noen form for vurdering i det hele tatt. Bohannon sendte manuskriptene utelukkende til nye open access-tidsskrifter. Dette er tidsskrifter der artiklene legges ut fritt tilgjengelig uten abonnement, og inntektene kommer fra publiseringsavgifter betalt av forfatterne.» (Morgenbladet 17. – 23. januar 2014 s )

Pay-per-use-systemer kan føre til at tidsskrift ikke (bare) publiserer artikler etter vitenskapelige kriterier, men lar seg styre av økonomiske hensyn (Keller 2001 s. 131)

Publiseringsnivåer Kreditering (karrierer og store ressurser står på spill) Oversikt (bl.a. gjennom anmeldelser med referater)

Fagfellevurdering av anonymiserte artikler

Nåløye Ofte egenbetaling

“Som referee har du makt over forfatteren. Til tross for at alle refereer i andre sammenhenger også er forfattere, viser denne maktforskjellen seg i språket mellom aktørene. At referee oftest velger å være anonym overfor forfatteren er med på å gjøre kommunikasjonen ekstra pikant. […] Det sjokkerte meg tidlig i min forskerkarriere å lese kommentarer som “this experiment is fatally flawed”, eller “the authors clearly do not understand the rationale behind this method”. Hvis disse utsagnene er riktige, er den skråsikre og rammende formen grei, såpass må vi tåle, men de er eksempler på problematisk maktspråk hvis det som hevdes er diskutabelt eller feil. […] Å gjengjelde frekkhetene blidgjør verken referee eller redaktør. Det vil være å grave sin egen grav, for redaktøren sitter alltid med fingeren nervøst rykkende over refuser-knappen. Som forfatter må du derfor være høflig. Selv om du ønsker referee alt vondt, kan det hende du skriver “We thank referee 1 for pointing this out”, før du tør slå tilbake med ditt “However, …”. Noen refereer er morsomme i all sin nådeløshet. Her er noen eksempler fra den harde virkelighet: “It does not inspire confidence when the lead author spells his surname in two different ways.” “After reading this paper, one question remains: Does this paper increase our understanding of the world around us or is the sole meaning of it to increase the number of publications in the authors’ publication list?” “I cannot say how sorry I am for the time I have spent reviewing this paper.” “I may spend another afternoon to find out what the authors were trying to tell me, but I refuse to do it.” ” (kreftforskeren Bo T. Hansen i Forskerforum nr. 9 i 2009 s. 35)

Siteringsfrekvens Impakt-faktor («impact factor» som bibliometrisk mål): gjennomsnittlig antall siteringer til artikler i et bestemt tidsskrift i en periode. Indikator på betydningen og prestisjen til tidsskriftet Gjensidig forsterkende effekter

Publikasjon i de mest anerkjente tidsskriftene gir prestisje så forskere sender sine beste arbeider dit – dermed kommer flere virkelige gode artikler på trykk der Andre forskere følger derfor ekstra nøye med i disse tidsskriftene for å få med seg (og sitere) de viktigste arbeidene Noe kan være lite sitert til å begynne med fordi det trenger lang tid på å bli anerkjent Noe publiseres på små språk som norsk og noe kan være svært viktig for veldig smale forskningsfelt Noe siteres ofte fordi mange synes det er den viktigste formuleringen av noe hårreisende galt

Noen få artikler med mange siteringer kan dra opp snittet for et tidsskrift som ikke «fortjener det» Mengdeproblem Bidrar til ytterligere spesialisering Bibliotekaren som polyhistor?

Andelen av verdens vitenskapelige artikler som aldri siteres er ifølge Physics World i % 2012: en million vitenskapelige artikler Milliardindustri

Spesialistlesere Behersker en fagterminologi, leser den relativt lett og bruker den i egne tekster Avhandlinger: Fully Integrated Voltage-Controlled LC-Oscillators for Direct- Converion Radio-On-a-Chip Applications in CMOS Technology Exponential Integrators and Applications to the Incompressible Navier-Stokes Equations Hardware-accelerated analysis of non-protein-coding RNAs

Kjennetegn for språket innen naturvitenskapelig faglitteratur: - et presist fagspråk med kunstig skapte, omdefinerte eller fremmedspråklige fagord - korte formler brukes for komplekse saksforhold - høy grad av formalisering og matematisering - lav redundans, dvs. liten grad av repetisjoner og omformuleringer av samme saksforhold

Presisjonstvang (noen emner lar seg ikke snakke om uten fagordene) Oppdateringstvang Ofte skrevet på engelsk Tekstproduksjon i (store) team, medforfatterskap

Harald Weinrich: I Tyskland kunne det i 1985 skilles mellom 300 forskjellige fagspråk Kjemien hadde i 1985 en fagterminologi på ca ord, med en månedlig tilvekst på ca. 100 nye ord Fagordene innen medisin var i 1985 ca : for forskjellige medikamenter for kroppsdeler og organer for organfunksjoner for forskjellig sykdommer + en ukjent mengde fagord for medisinske instrumenter og apparater

Thomas S. Kuhn: The Structure of Scientific Revolutions (1962)

Charles Darwin: On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)

Darwin i 1844: «species are not (it is like confessing a murder) immutable»

The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871) – i kapittel 5 siterer Darwin en Mr. Greg uten å ta avstand fra dennes synspunkter: «The careless, squalid, unaspiring Irishman multiplies like rabbits: the frugal, foreseeing, self-respecting, ambitious Scot, stern in his morality, spiritual in his faith, sagacious and disciplined in his intelligence, passes his best years in struggle and in celibacy, marries late, and leaves few behind him.» På egne vegne skriver Darwin om Mr Gregs synpunkt på forskjellene mellom irer og skotter: «There are, however, some checks to this downward tendency.»

Avmoralisering – naturen er ikke underlagt noe rettferdighetsprinsipp Det «naturlige» som ideal Sosialdarwinisme Brutalisering av politikk og samfunn Den sterkestes rett

Den østerrikske kulturhistorikeren Friedrich von Hellwald skrev i 1872: «Det dreier seg om hvem som seirer. Hvem det enn måtte være, så må han skride over likene til de beseirete, det er naturlov.» (sitert fra Engels 2009 s. 183) Den tyske filosofen Alexander Tille gjorde seg i boka Fra Darwin til Nietzsche: En bok om utviklingsetikk (1895) til talsmann for menneske-avl på linje med det som var vanlig med husdyr «Rasehygiene» (eugenikk)

Den tyske antropologen Otto Ammon fryktet en tilstand av det han kalte «Panmixie», en uheldig utjevning i befolkningen av forskjeller i bl.a. begavelse/intellekt Han hadde ikke noe imot at de svakeste døde, fordi det innebar en naturlig seleksjon Richard J. Herrnstein og Charles Murray: The Bell Curve: Intelligence and Class Structure in American Life (1994)

Sterilisering av tatere, løsgjengere, prostituerte, sigøynere, tiltaksløse fattigfolk og vanekriminelle

Hitler: «Min pedagogikk er hard. Det svake må hamres vekk. En voldelig, herre-innstilt, uforferdet, grusom ungdom vil jeg ha. Det må ikke være noe svakt eller sart ved denne ungdommen. Det frie, herlige rovdyr må igjen lyne ut av deres øyne.»

Frank Drake 1961 The Drake equation