Tuberkulose i Norge, ny forskrift, nye diagnostiske muligheter overlege Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2009

Meldte tilfeller tuberkulose i Norge 1962-2008, etter opprinnelse 1976: Kvartalsvis rapportering Laboratoriedata (dyrkning, typebestemmelse, følsomhet) 1996: Kategorier Behandlingsresultat 2008: 323 meldte tilfeller, 268 utenlandsfødte (83%)

Meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008 (N=323) fordelt etter aldersgruppe og opprinnelse IR utenlandsfødte kvinner 77/100 000 IR utenlandsfødte menn 74/ 100 000

Forekomst av tuberkuløs sykdom i Norge 2007/ 2008 Bilde 3 35% av de somaliske pasientene befinner seg i O&A Antall personer fra russland: 8 personer – tre med alvorlig resistens – diagnostisert i hele landet 12 asylsøkere identifisert med tuberkuløs sykdom ved ankomst ni fra Afrika, to fra Europa og en fra Asia en MDRTB Land med flest meldte tilfeller i 2008: Somalia (72), Filippinene (21) Pakistan (19), Eritrea (12), Russland (12), Myanmar (11), Etiopia (10), Thailand (10) og Vietnam (10)

Utenlandsfødte tb-pasienter og botid i Norge Informasjon om botid i Norge foreligger for 81% (217/268) Av 91 utenlandsfødte oppdaget med tuberkulose innen første året etter ankomst ble: 60% oppdaget ved ankomstundersøkelsen (55) 30% oppdaget på grunn av symptomer/tegn (27)

Antall tilfeller og insidensrate for meldte tilfeller tuberkulose i Norge i 2008

Meldte tilfeller med forebyggende behandling i Norge, 1996-2008 fordelt etter opprinnelse

Ulike aktører i tuberkulosearbeidet Sosial- og helsedirektoratet Regionale helseforetak Spesialist-helsetjenesten Frivillige organisasjoner Helse-departementet Fylkeslegen og statlige tilsyn tuberkulosekoordinator Pasienten Folkehelseinstituttet Kommunelegen v/ helsesøster-tjenesten/ hjemmesykepleie-tjenesten Kommunene

Trender i forekomst av tuberkulose i Norge Lite nysmitte, lite tuberkulose hos barn og helsepersonell Lite smitte fra innvandrere til den generelle befolkningen Referanse: Dahle UR, Eldholm V, Winje BA, Mannsaker T, Heldal E. Impact of immigration on the molecular epidemiology of Mycobacterium tuberculosis in a low-incidence country. Am J Respir Crit Care Med 2007;176:930 Norskfødte pasienter synkende andel og forekomst median alder 68 år flest menn lite resistens Smitte: de fleste i Norge for mange år siden i Norge, ved langvarige reiser til land med høyforekomst land, eller av nærkontakter tilhørende risikogrupper Utenlandsfødte pasienter økende andel (83 %) median alder 30 år noe flere kvinner enn menn noe resistens de fleste smittet i hjemlandet før ankomst til Norge Insidensraten vil øke fremover

Tuberkulosekontroll Målsetting: tidlig diagnostikk effektiv behandling hindre smitteoverføring unngå utvikling av resistente bakteriestammer diagnostisere latent tb- LTBI Forebygge senere sykdom, hva er risikoen? Tilby behandling- til hvem? Hva er LTBI?? (det er I hvertfall ikke smittsomt) Økt fokus mot tidlig diagnostisering Effektiv og riktig behandling er viktig for den enkelte pasient, men også for samfunnet både i nasjonal og internasjonal målestokk. Resistensutvikling er et alvorlig og økende problem som krever at man løfter i flokk.

FRA 1900- 2000: BEFOLKNINGSSTRATEGI (skjermbilde og tuberkulintest av alle) RISIKOSTRATEGI Lete etter tuberkulose der vi kan vente å finne den Beskytte de som har kjent særlig risiko I Norge har strategien forovervåking som ledd i å bekjempe tb de siste hundre årene dreiet fra en massestrategi mot en høyrisikotrategi Vi leter blant innvandrere fra høyendemiske land, hos eldre eller immunsvekkede med eller uten symptomer, hos misbrukere, hos HIV positive

Forskrift og veileder Revidert Tb forskrift med merknader 2009 Veileder om forebygging og kontroll av tuberkulose Tidligere versjon finnes tilgjengelig på nettet: http://www.fhi.no/tema/smittevern/tuberkulose/ Revidert utgave skal ferdigstilles i løpet av 2009

Uendret i ny forskrift 2009 hjemlet i Smittevernloven tvangstiltak hjemlet der, ikke i forskrift målrettet tuberkulosekontroll (§ 3-1) tuberkulosekontrollprogrammer som en del av smittevernplaner tuberkulosekoordinatorer (RHF) direkte observert behandling DOTS Det er disse fem punktene jeg vil si mer om i dag Det er satset på et styrket tuberkulosekontrollprogram -ved at det er målrettet inn mot de viktigste målgruppene.

Endringer fra 2009 Forskrift om tuberkulosekontroll generell forenkling mer integrert i annet regelverk, mindre særregulering MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften endring i datainnhold og skjemaflyt meldeplikt fra laboratorier: begrenses til melding om arter i M. tuberculosis komplekset Blåreseptforskriften distribusjon av tuberkulostatika endring i meldingsrutiner til Folkehelseinstituttet

Forskrift om tuberkulosekontroll Krav til innholdet i tuberkuloseundersøkelsen utgår fra forskrift Erstattes av faglige anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Forskrift om tuberkulosekontroll Krav til innholdet i tuberkuloseundersøkelsen utgår fra forskrift Erstattes av faglige anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Formål Økt differensiering av innholdet i tuberkuloseundersøkelse Ny diagnostikk kan tas i bruk når dette blir tilgjengelig

Plikt til tuberkuloseundersøkelse Forskriftens §3-1 Utlendinger personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, Arbeidstakere som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og som skal inntre- eller gjeninntre i stillinger i helse- og omsorgssektoren Andre risikogrupper personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose.

Øvrige endringer Kommunelegens ansvar for å videresende tb journal begrenset til: Må følges opp Ikke utført Fra transittmottak for asylsøkere Folkehelseinstituttets ansvar for nasjonal beredskapsfunksjon for tuberkuloseundersøkelse utgår Meldingssystemet for tuberkulose overføres i sin helhet til MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften BCG-vaksine utgår som programvaksine Reisevaksine Til risikogrupper TST- testing og rapportering for 14- åringer utgår

Utredning av LTBI Kommunelegens ulike verktøy ved utredning av LTBI: TST (Mantoux) IGRA- tester Rtg thorax (Diagnosestasjon eller annen rtg avdeling) klinisk vurdering konkret risikovurdering (ny smitte, sårbar person osv) vurdering av nytte og gjennomførbarhet (alder) alle like viktige elementer i kommunelegens beslutningsgrunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten eller ikke

IGRA- hvordan gjøres dette i praksis i kommunene Kommunelegen rekvirerer QFT og rtg. thorax ved positiv TST over cut-off (se flytskjemaer) eller etter klinisk vurdering Mikrobiologisk lab regionalt, vanlig rekvisisjon Gratis for pasient Kommunen kan avtale med RHF at prøvene tas i kommunen RHF betaler prøvekit (fra SSI DK) Sjekk med lokal lab hvordan og hvor De med neg cxr og QFT henvises bare hvis klinisk vurdering tilsier det