Psykiske utfordringer ved MS Guro Steffensen Psykologspesialist Avdeling for nevrologi & RSA Brøset St Olavs Hospital

Det å bli diagnostisert med en kronisk sykdom som MS kan i seg selv være en psykisk belastning.

Hva vil jeg være i stand til å gjøre i fremtiden? Sykdomsforløp ved MS er svært forskjellig, og usikkerheten vedrørende prognose kan være det verste å forholde seg til.

Reaksjoner Alle reagerer forskjellig på å få diagnosen MS, og det finnes ikke noen fasit eller ”oppskrift” på hvordan man skal reagere.

Sjokk Fornektelse Lettelse

Sinne Frustrasjon Angst

Sorg Fremtidsplaner Deltakelse i aktiviteter Fysiske begrensninger Arbeidsevne

Det å få en kronisk sykdom medfører ofte at man må redefinere bildet av seg selv. Det er viktig å ta sykdommen på alvor, ta nødvendige hensyn og gjøre tilpasninger, men ikke la sykdommen ta for stor plass. Et aspekt forteller ikke hele historien om en person.

Heller enn å ha et mål om å forsone seg med/akseptere sykdommen handler det kanskje mer om å lære seg å håndtere den og gjøre tilpasninger.

Endret perspektiv og prioriteringer Visse ting kan få større eller mindre betydning enn tidligere Endringer i livet kan medføre nye interesser og arenaer

Psykiske lidelser og MS Depresjon Om lag 50 % Mange faktorer kan bidra

Store livsbelastninger Uvisshet Bivirkning av medisiner Del av selve sykdommen Kognitive vansker som medfører begrensninger i yrkesliv og sosialt

Ikke relatert til sykdommens alvorlighetsgrad Depresjon ved MS viser typisk mindre av apati og sosial tilbaketrekning, og mer fremtredende irritabilitet samt bekymringstanker

Humørsvingninger Om lag 40 % Sykdommen i seg selv kan medføre vansker med å regulere følelser og uttrykkelsen av disse Mange faktorer kan bidra

”Dette er ikke hvem jeg er” Partnere og øvrig familie fremhever ofte dette som den mest fremtredende endringen psykisk Lettere å forstå og tolerere svingninger når man vet at det er en del av sykdommen

Fatigue Over 80 % Ofte symptomet som har størst negativ innvirkning på fungering og livskvalitet Fatigue Depresjon Virker inn på hverandre, - felles mekanisme?

Fatigue og depresjon har mange felles trekk Slitenhet Lite motivasjon og initiativ Igangsettingsproblemer Søvnforstyrrelser (om lag 60 %)

Depresjon kan feiltolkes som fatigue, viktig å vurdere og eventuelt starte behandling

Forebygging og behandling Informasjon Deltakelse i fritids- og øvrige aktiviteter utenfor hjemmet Tilpasset fysisk aktivitet Sosial støtte Grupper

Tilpasninger og realistiske mål og planer gir mestring Samtalebehandling Medikamentell behandling

Stress Stress er i seg selv uunngåelig og en del av livet Fokus på håndtering og hvordan leve med stress Stressmestring Avspenning

Stress har blitt fremstilt som en mulig utløsende faktor for utbrudd, men forskningen viser blandede funn Enkeltstående belastninger versus kontinuerlig stress Psykologi Immunologi

Men du ser jo så godt ut! De ”usynlige” symptomene For eksempel fatigue, smerter og kognitive vansker Det kan være stor forskjell på hvordan man føler seg på innsiden, og reaksjonen man møter – men du ser jo så godt ut!

Man kan oppleve at symptomene ikke blir tatt på alvor, og at man begynner å tvile på egne opplevelser. Dette kan påvirke selvtilliten/ selvbildet.

Kognitive vansker Hva menes med kognitiv funksjon? Påvirkes i ulik grad ved MS

Vanligst er vansker med: Prosesseringshastighet Oppmerksomhet Innlæring og hukommelse Eksekutive funksjoner

Det å oppleve kognitive vansker kan bidra til depresjon Vansker med fungering på arbeid og sosialt MS-forbundet har utarbeidet to brosjyrer om kognitive endringer

Tiltak hjemme og på arbeidsplassen med hensyn til type oppgaver, tilpasninger og hjelpemidler Kompensering, tilpasning og trening Gode tiltak i forhold til kognitive vansker kan bidra positivt for livskvalitet og psykisk helse

Pårørende Man får ikke MS alene Kronisk sykdom hos et familiemedlem har følger for hele familien, noe som igjen påvirker pasienten og hvordan vedkommende forholder seg til sykdommen Partnere kan ha andre mestringsstrategier, noe som kan gi opphav til problemer i parforholdet

Åpenhet om bekymringer og endringer i ”roller” Pårørende har behov for mer enn ”å være med” og få informasjon Anerkjennelse og en følelse av at man har noe å bidra med Mestring skjer for de fleste i familien

Å være den sterke, støttende Å tilpasse seg endringer Å gi den gode støtten, for mye og for lite Å ivareta egne behov Sorg

Ensomhet Sinne Redsel og bekymring Dårlig samvittighet Å være den det ikke gjelder

Foreldrerollen Et sårbart prosjekt Samspillet med barna påvirker humør, selvbilde og tro på egen mestring Aktiviteter, nye arenaer, kommunikasjon om sykdom med barna