De nye kapitaldekningsreglene (Basel II) – med hovedvekt på Pilar 2 Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Terra-Gruppens konferanse 11. januar 2007

Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte 14.12.2006 ny forskrift om kapitalkrav Forskriften er i hovedsak i samsvar med Kredittilsynets forslag av 3. mai 2006. Gjelder for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond m.m. Institusjonene kan velge å benytte dagens kapitaldekningsregler i 2007. Undersøkelse fra Sparebankforeningen viser at de fleste sparebanker vil benytte overgangsordningen i hele eller deler av 2007. Forskriften gjennomfører rådsdirektiv 2006/48/EC og 2006/49/EC. Direktivene er basert på den nye Baselakkorden fra juni 2004 (revidert juni 2006).

Formål og hovedprinsipper Styrke stabiliteten i det finansielle system Mer risikofølsomme kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet

De tre pilarene Pilar 1 - Nye minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 - Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3 - Markedsdisiplin - krav til offentliggjøring av informasjon

Nye kapitaldekningsregler - oversikt

Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Kapitalkravet på 8 % beholdes og regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne, endres i liten grad. Pågående arbeid i EU om å endre reglene for ansvarlig kapital og store engasjementer De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i noen grad av forslaget. Nytt kapitalkrav for operasjonell risiko medfører lavere kapitalkrav for kredittrisiko

Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital Proporsjonalitetsprinsipp Enklere metoder for mindre institusjoner Avanserte metoder for større institusjoner Insentivstruktur Insentiv til bedre risikostyring gjennom noe lavere kapitalkrav (i avanserte metoder).

Pilar 1 – Kredittrisiko Standardmetoden Interne målemetoder (IRB) → Økt anerkjennelse av sikkerheter ved beregning av kapitalkravet

Pilar 1 – Kredittrisiko Standardmetoden for kredittrisiko Bygger i stor grad på dagens regelverk med risikovekter for fordringer på ulike debitorer. Risikovekten for godt sikrede boliglån reduseres fra 50 % til 35 %. For lån til husholdningene og småbedrifter reduseres risikovekten fra 100 % til 75 % etter nærmere krav.

Interne målemetoder for kredittrisiko (IRB) Pilar 1 – Kredittrisiko Interne målemetoder for kredittrisiko (IRB) Kapitalkravet beregnes på bakgrunn av institusjonens modeller. Institusjonene må estimere risikoparametere: Sannsynligheten for mislighold (probability of default, PD) Tapsgraden gitt mislighold (loss given default, LGD) Konverteringsfaktor for poster utenom balansen (KF) Grunnleggende og avansert IRB Risikoparametrene PD, LGD og KF er variable i myndighetsfastsatte formler for å beregne kapitalkrav.

Pilar 1 – Kredittrisiko, IRB forts. Omfattende krav til IRB: IRB-systemet skal være en integrert del av risikostyringen og kredittprosessen. Styret og ledelsen skal ha et aktivt forhold til IRB-systemet Krav til risikorapportering til styret og ledelse Krav til validering og stresstesting Krav til internrevisor Krever tillatelse fra Kredittilsynet.

Pilar 1 – Kredittrisiko, IRB forts. Søknader til Kredittilsynet: DnB NOR Sparebanken Rogaland, Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Nord-Norge Sparebanken Vest Bank 1 Oslo Kredittilsynet deltar i søknadsbehandlingen av Nordea

Pilar 1 – Operasjonell risiko Definisjon: Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Beregningsmetoder: Basismetoden Sjablongmetode Interne målemetoder (AMA-metode)

Pilar 1 – Operasjonell risiko, forts. Basismetoden Kapitalkravet baseres på institusjonens inntekt (etter nærmere definisjon). Sjablongmetode Institusjonen må tilfredsstille nærmere krav, bl.a. veldokumentert vurderings- og styringssystem for operasjonell risiko. Samme beregningsprinsipp som i basismetoden, men kapitalkravet beregnes etter forretningsområder. Kapitalkravet blir summen av de krav som beregnes innenfor hvert enkelt forretningsområde. Interne målemetoder (AMA-metode) Kapitalkravet kan beregnes ut i fra institusjonens egne systemer og metoder, gitt at de tilfredsstiller en rekke krav. Forventer ingen søknader i Norge med det første.

Virkningen på pilar 1-kravet Lettelser i kapitalkrav for banker både i standardmetoden og IRB Gjennomsnittlig redusert kapitalkrav i standardmetoden på 10-12 prosent. Anslag for enkeltbanker antas å ligge i intervallet 5-20 %. For IRB-bankene kan kapitalkravet reduseres med 35-45 %. Anslaget beregner ikke virkningen på ansvarlig kapital. Utslagene vil også avhenge av Kredittilsynets endelige behandling av søknadene. Begrenset reduksjon i minimumskravet for IRB-institusjoner i 2007-2009 I 2007 skal nivået på ansvarlig kapital minst utgjøre 95 % av minimumskravet etter gjeldende regler. I 2008 og 2009 er kravet henholdsvis 90 % og 80 %. Gulvene vil være det faktiske minimumskravet i 2007-2009 for IRB-bankene. Reduksjonen i kapitalkravet for banker som benytter standardmetoden antas å være større enn for banker som benytter IRB i 2007. I 2008 antas noenlunde lik reduksjon. Faktisk kapitalisering av bankene vil avhenge av pilar 2. Risiko som ikke fanges opp i pilar 1 Ratingbyråenes vurdering Kredittilsynets vurdering

Pilar 2 - Hovedprinsipper Direktivkravene bygger på Baselkomiteens hovedprinsipper: Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Tilsynsmyndigheten skal evaluere institusjonens bedømning av kapitalbehovet og dens interne kapitalvurderingsprosess og treffe tiltak om nødvendig. Tilsynsmyndigheten skal legge til grunn at institusjonene har en kapitaldekningsgrad som ligger over minimumskravet til kapitaldekning. Tilsynsmyndigheten skal gripe inn på et tidlig stadium for å forhindre at kapitalen faller under det minimumsnivå som tilsynsmyndigheten mener kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering, og treffe tiltak dersom nivået på ansvarlig kapital ikke opprettholdes. Direktivene er gjennomført i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og kapitalkravsforskriften

Pilar 2 - Retningslinjer fra CEBS (Committee of European Banking Supervisors) De europeiske tilsynsmyndighetene har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for Pilar 2 i notat av 25. januar 2006 fra CEBS: ”Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pilar 2” (GL03). Retningslinjene inneholder anbefaling vedrørende: 1. Intern styrings- og kontroll i institusjonene 2. Vurdering av samlet kapitalbehov i institusjonene 3. Tilsynsmyndighetenes oppfølging av institusjonene 4. Tilsynsmyndighetenes system for vurdering av institusjonenes risikoeksponering av styring og kontroll 5. Dialogen med institusjonene 6. Bruk av tilsynsmessige virkemidler Kredittilsynets arbeid vil legges opp i tråd med anbefalingene fra CEBS.

Pilar 2 – Rundskriv fra Kredittilsynet Kredittilsynet har sendt ut rundskriv 21/2006 av 19. desember 2006 med veiledning når det gjelder Pilar 2. Innhold: Formål og lovgrunnlag Overgangsbestemmelser Dokumentasjon av vurdering og beregning av kapitalbehov – (ICAAP) i 2007 Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Tilsynsmyndighetens virkemiddelbruk Pilar II og konsolidering Vedlegg. CEBS retningslinjer i norsk versjon Eksempel på hvordan en ICAAP kan være

Pilar 2 – Overgangsbestemmelser Kapitalkravsforskriften gir adgang til å utsette overgangen til nytt regelverk til 2008. Dette innebærer at institusjonen kan benytte dagens regelverk til å beregne minimumskapitalkravet i 2007. Institusjoner som vil benytte nåværende kapitaldekningsregelverk i 2007 må meddele dette til Kredittilsynet dette innen 15. januar 2007. Institusjonene kan bruke 2007 til å forberede seg til å oppfylle kravene i Pilar 2, dvs. etablere en prosess for å vurdere sin risikoprofil og tilhørende kapitalbehov.

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Formålet med styrets ICAAP prosess vil være å vurdere: Størrelse og sammensetning av ansvarlig kapital, sett i forhold til risikoprofil og i forhold til Pilar 1-kravet Kvaliteten på institusjonens risikostyringsprosess Prosessen skal gjennomføres jevnlig og være oppdatert i forhold til rammebetingelser, strategier og risikoprofil.

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Forholdsmessighet (proporsjonalitet) spiller en viktig rolle i utøvelsen av det nye regelverket for kapitaldekning. Bankene bør tilpasse opplegget for vurderingen av risiko og kapitalbehov etter omfang og kompleksitet i institusjonens aktiviteter. Kredittilsynet vil være åpen for bruk av ulike tilnærmingsmåter for å oppfylle myndighetenes Krav og retningslinjer.

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Vedlegg 1 til Rundskriv 21/2006 om Pilar 2 angir forslag til format for innrapportering av ICAAP til Kredittilsynet. Det er ikke et krav om at institusjonene benytter dette formatet. Formatet dekker mesteparten av de temaene som Kredittilsynet vil vurdere. Det kan derfor vise seg hensiktsmessig for institusjonen å følge disposisjonen selv om omfanget av analyser og dokumentasjon vil varierer.

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende: en oppsummering av institusjonens finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon og forventet fremtidig utvikling hvilke forretningsenheter som ICAAP dekker nivået på alle vesentlige risikoer og tilhørende kapitalbehov kvaliteten på institusjonens styring og kontroll med de ulike risikoer

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende (forts.): konklusjoner om størrelse og sammensetning av den samlede kapitalen som institusjonen vurderer at den må holde, sett i forhold til risikoprofil, sammenlignet med Pilar 1-kravet og nivået på faktisk ansvarlig kapital en beskrivelse av planer for å opprettholde institusjonens soliditet, strategi for utbytteutdeling og hvordan institusjonen har til hensikt å tilpasse sitt kapitalnivå fremover

Styrets prosess for å vurdere risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP) Institusjonens dokumentasjon av ICAAP med vurdering av risikoprofil og kapitalbehov bør gi oversikt over og underbygge følgende (forts.): kommentarer knyttet til viktige temaer hvor videre analyser og beslutninger er nødvendig opplysninger om hvem som har foretatt analysen av risikoprofil og kapitalbehov, hvordan analysen har blitt gjennomgått og kontrollert og hvem som har godkjent resultatene.

Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynets arbeid med ulike typer institusjoner vil avhenge av størrelse, kompleksitet og systemviktighet, jf. prinsippet om forholdsmessighet. For mellomstore og mindre institusjoner vil vurderingene ta utgangspunkt i innsendt dokumentasjonen, samt data og statistikk fra Kredittilsynets finansdatabase. Om risikoforhold eller kapitalsituasjon tilsier det, vil også mindre institusjoner bli gjenstand for omfattende vurdering.

Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynet vil både for store og små institusjoner foreta ulike oppfølgingsaktiviteter som ledd i sin evaluering av kapitalbehovene under Pilar 2. Eksempelvis undersøkelser vedrørende kreditteksponering i utsatte næringer, regioner eller andre risikoforhold. I den nåværende fase med sterk prisstigning i boligmarkedet kan det være aktuelt å kartlegge utlånsgrad i forhold til boligverdier. Slike opplysninger kan inngå i Kredittilsynets vurdering av kapitalbehovet for den enkelte institusjon.

Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Kredittilsynet vil forvente at styrets vurdering av nødvendig kapitalbehov fører til at institusjonen legger opp til å ha en god kapitalbuffer over minimumskravet. For at institusjonen skal ha nødvendig handlefrihet, bør den faktiske ansvarlige kapital i praksis ligge over det vurderte kapitalbehovet under Pilar 2.

Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Der hvor metoder og forutsetninger som evalueringen av risikonivå og kapitalbehov er usikre og svakt fundert i data fra egen virksomhet, forventes det at institusjonene er ekstra aktsomme og tilordner betryggende kapitalbuffere.

Kredittilsynets evaluering av ICAAP og dialogen med institusjonene Institusjonens vurdering av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Det er viktig at institusjonen har tilstrekkelig kapital til å leve igjennom nedgangskonjunkturer med negative resultater, og der det kan være problematisk å innhente ny egenkapital.

Pilar 3 - formål Komplettere minimumskravene i Pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i Pilar 2. Bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktige når institusjonene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet.

Pilar 3 - Informasjonskravene innebærer at institusjonene skal publisere informasjon om: Organisasjonsstruktur Risikostyring Kapitalkrav delt etter risikotype Kapitalnivå og struktur

Pilar 3 - Publisering Frekvens - Minimum årlig. Institusjonen skal vurdere hvorvidt oftere enn dette. Medium - Lagt opp til at informasjonen skal være tilgjengelig på Internett i minst fem år.

Pilar 3 - Institusjonens ansvar Det er institusjonen som har ansvar for å oppfylle informasjonskravene. Styret i institusjonen må lage rutiner for å oppfylle informasjonskravene og sikre kvaliteten på informasjonen som gis.

Pilar 3 - Begrunnelse for kredittvurderinger EU-direktivet krever at institusjonen begrunner sine kredittvurderinger av bedrifter i forbindelse med lånesøknader. Direktivet legger opp til at finansnæringen selv skal komme til en ordning. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har sendt et rundskriv om dette til sine medlemmer.