Hva skjer med BA-avfallet etter at det har forlatt byggeplassen? Johs. Bjørndal, redaktør Kretsløpet

Hva snakker vi om? Total mengde 1,6 millioner tonn, 18% av landets avfallsgenerering.

Pålitelige tall? Mengdetallene er basert på sluttrapporter fra BA-aktiviteter. Tall for behandling basert opplysninger fra "et utvalg av avfallsinnsamlerne i Norge". Det siste er tvilsomme opplysninger, etter som BA-avfall stort sett ikke behandles som egen fraksjon, men sammen med annet kontaineravfall.

Trefraksjon, 225.000 tonn Mer enn 90.000 tonn fra nybygging, burde være rent. Biobrenselanleggene har dårlige erfaringer. Få norske anlegg kan/vil ta imot fraksjonen. Hoper seg opp om sommeren. Brannfare.

Trefraksjonen, forts Det meste går til Sverige, ikke minst fra Vestlandet. Negativ verdi, prisen dekker ikke kverning og transport Bedre sortering. Flere norske anlegg med tilstrekkelig rensing.

Impregnert trevirke Ombruk forbudt. Sterkt negativ verdi. Skaper problemer for hele trefraksjonen. Går til SAKAB eller Solør Bioenergi. Vil etter hvert gå til norske forbrenningsanlegg.

Gips, ca 60.000 tonn Sterkt uønsket på deponier og i forbrenningsanlegg. Kildesortering ekstremt viktig. Mye gips i blandet BA-avfall.

Gipsgjenvinning God, men kostbar gjenvinningsordning. Bare 2-3% forurensning aksepteres Får tak i rundt 30% av generert mengde Blir til nye plater en mil unna

Jern og metall, ca 70.000 tonn Positiv verdi Effektiv gjenvinning Jern til Mo i Rana, Tyrkia Andre metaller ofte til Kina

Jern og metall Lett å sortere ut – også fra slagg.

Papp og papir, 22.000 tonn Liten del av BA-avfallet. Positiv verdi. Innarbeidet materialgjenvinning. Mesteparten eksporteres Peterson Ranheim produserer fortsatt

Blandet restavfall, 285.000 tonn Blandes med annet avfall. Lite av verdi å få ut. Lite å tjene på videre sortering. Sentralsortering fungerer så langt dårlig.

Restavfall, forts. Mer enn 90% kvernes til brensel. Forbrennes i Norge og Sverige. En god del balles og blir "vinterbrensel". Lavere behandlingspris forsvarer denne kostnaden.

Farlig avfall, 27.000 tonn Sterkt økende mengder. Uavklart eller kostbar disponering. Vanskeliggjør gjenvinning. Regelverket må avklares. Vil ende i forbrenningsanleggene?

Tegl og betong, 640.000 tonn Mobile knuseverk Bør ha minst 5000 tonn Økende ombruk på stedet Best egnet som forsterkningslag i vei Økende aksept Har tatt lang tid Fortsatt en del "enkle" løsninger rundt om i landet

Forurenset betong, 20.000 tonn Betongavfall fra 1940-80 50 mg PCB/kg = Farlig avfall Ethvert innhold gir restriksjoner Byggherre må dokumentere renhet Varierende praksis Hvor blir det av veilederen?

Ragn Sells, Skårer Avd. leder Ole E. Paulsen Totalt 125.000 tonn 35.000 tonn trevirke, kvernes og sendes til Sverige og Halden 35.000 tonn blandet avfall. Mer enn 90% brensel, til anlegg i Norge og Sverige Sliter med gips i brenselfraksjonen Nye farlig avfall-fraksjoner skaper bry Har trøbbel med å bli kvitt haugen i bakgrunnen

Norsk Gjenvinning, Molde Avd.leder Ann-Helen Kvammen Nedstrømsløsninger håndteres av Norsk Gjenvinning Avfallshandel Alt trevirke kvernes og går til Sverige Gips deponeres ved Vestnes Renovasjon (privat deponi). Brenselfraksjon til Hamar eller Sverige Utvider pga økende mengder BA-avfall