Nye muligheter for materialgjenvinning av treavfall?

Presentasjon om: "Nye muligheter for materialgjenvinning av treavfall?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye muligheter for materialgjenvinning av treavfall?
Byggavfallskonferansen 8. februar 2017

2 Bakgrunn Prosjekt om potensiale for materialgjenvinning av trevirke utarbeidet for NHP-nettverket i 2016 Samarbeid mellom Hjellnes Consult og Treteknisk Vurdering av dagens og fremtidige materialstrømmer av trevirke Vurdere aktuelle nedstrømsløsninger for materialgjenvinning

3 Avfallstrevirke, hva snakker vi om?
Avfallskode Klassifikasjonsterm 1141 Rent trevirke 1142 Behandlet trevirke 1143 Flis, spon, bark 1149 Blandet bearbeidet trevirke 7098 CCA-impregnert trevirke 7154 Kreosotimpregnert trevirke Når tre blir avfall får det følgende avfallskoder. RENT: Byggematerialer, emballasje, paller o.l. uten overflatebehandling BEHANDLET: Rivingsvirke, kapp, transportemballasje o.l. behandlet med maling, lakk eller kjemikalier som ikke regnes som farlig avfall. FLIS, SPON, BARK: Hovedsaklig biprodukter fra treindustri BLANDET BEARBEIDET: (Ikke definert), def brukes forskjellig, men mye tre med lim/organisk miljøgift inngår i denne De to siste farlig avfall, og er ønsket ut av kretsløp.

4 Avgrensninger Kun trevirke fra bygg- og anleggsbransjen
Løsninger som innbefatter energiutnyttelse av treavfall er ikke vurdert

5 Utfordringer med tallgrunnlag
Lite tall tilgjengelig fra anleggsvirksomhet Tilgjengelige tall for trevirke skiller ikke på rent trevirke og behandlet eller blandet bearbeidet trevirke Det er et potensiale for økt bevissthet rundt mengder rent trevirke som oppstår! Lite tall tilgjengelig fra anleggsvirksomhet: SSB ikke anleggstall i dag, men arbeider med å få inn disse tallene. Vi lykkes heller ikke få inn tall med gode nok kvalitet til å brukes. Trevirke fra anlegg omhandler primært forskalingstrevirke og impregnert trevirke. Vi har ikke gode tall for andeler rent/blandet oppstått på byggeplass, hverken for BA-bransjen som helhet eller for de forskjellige byggefasene nybygg, riving og rehabilitering. Dette skyldes forhold som at det i skjema for avfallsplan og sluttrapportering for avfallsplan for bygg- og anleggsavfall utstedt av Direktoratet for Byggkvalitet ikke skilles på rent eller behandlet trevirke. Det vil da være vanskelig å finne igjen tall for andeler rent kontra behandlet når dette ikke er registrert i avfallsplaner hos alle entreprenører, hos kommuner eller hos SSB. Økt bevissthet i avfallsplanleggingen kan øke andelen sortert av rent trevirke.

6 Kilder til treavfall (SSB, 2014)
Ca 1,3 millioner tonn totalt i Norge. BA 20 %

7 Utvikling i mengder trevirke oppstått fra all byggeaktivitet i Norge (SSB)
Tot tonn Nybygg Fortsatt vekst! Rehab Riving I følge SSB oppstår tonn trevirkeavfall i 2014 fra byggeaktivitet. For landet som helhet er mengdene fra nybygging og rehabilitering er omtrent like store, men riving er noe mindre. Nedgang i rehab: I følge produksjonsindeks SSB (beregnet på timeverkstall) har aktivitet rehab i samme periode gått opp. SSB har annet beregningsgrunnlag for avfall rehab en de andre aktiviteter og vi tror nedgangen ikke er reel. Vi tror tallene fra SSB på generelt grunnlag er underestimert, da vi mener avfallsmengde pr kvadratmeter brukt i deres grunnlag er underestimert Fremskrivinger basert på eksisterende datagrunnlag, viser fortsatt vekst totalt sett for avfallsmendgene. Dette er i samsvar med prognosesenteret, som forventer en svak årlig vekst i nybyggaktivitet. Prognosesenteret forventer sterkere vekst i anleggsvirksomheten. Andre mer avanserte analyser utført ved NTNU viser at bygningens levetid er en svært viktig variabel for mengde BA-avfall..

8 Håndtering av trevirke fra byggeaktivitet (SSB):
Energigjenvinning! Og bittelitt materialgjenvinning Figur fra SSB håndtering av trevirke fra byggeaktivitet 2014. Bittelitt materialgjenvinning også, og neglisjerbart med kompostering, deponering (heldigvis) og annen behandling/uspesifisert

9 Potensialet for materialgjenvinning:
Vårt anslag for rent trevirke som oppstår i byggeaktivitet er 20 prosent Dette utgjør omlag tonn Det som faktisk utsorteres på byggeplass i dag er lavt < 5 prosent? Men: Også behandlet trevirke kan materialgjenvinnes, det avhenger av mottakers spesifikasjoner i det enkelte tilfellet Anslag rent/ubehandlet oppstått 20 % beregnet utifra ifra innenlandsk forbruk av treprodukter og forventet svinnprosent for nybygg. <5 % utsortering: Tidvis ingen utsortering av rent pga utfordringer som plassmangel, og kommunikasjon på byggeplass. Noen gjenvinningsaktører sortert også til rent på avfallsmottak, men da har de gjerne mottatt trevirke fra andre bransjer enn BA i tillegg.

10 Nedstrømsløsninger for materialgjenvinning
Vurdert ulike nedstrømsløsninger og prioritert etter Potensial (etterspørsel etter flis, og mulighet for å bytte jomfruelig flis med returflis) Barrierer (konkurranse fra jomfruelig flis, nødvendige investeringer for å motta returflis, mm) Kvalitetskrav spesifikk for hver fabrikk, og ikke kartlagt tilfredsstillende informasjon om dette Potensial vurdert etter etterspørsel etter flis til produktet i dag, og mulighet for å bytte ut jomfruelig flis med avfallsflis Barrierer vurdert etter konkurranse fra jomfruelig flis, nødvendige endringer/investeringer i fabrikk som mottar flisen. Kvalitetskrav angår krav til de enkelte fabrikker. Hvor rent er nok? Kan behandlet trevirke brukes?

11 Nedstrømsløsninger for materialgjenvinning
Aktuelle: Trebaserte plater Landskapsbehandling Mindre aktuelle pga barrierer: Nye flisforbrukende produkter Liggeunderlag for husdyr Strø i komposteringstoaletter Heltreavfall til nye produkter kan også aktuelt i enkelte tilfeller Bruk av returflis i produksjon av trebaserte plater og landskapsbehandling mest aktuelt. Nye flisforbrukende produkter, som bruk av biokull som tilsetting til jord kan bli aktuelt, men er ikke kommersielt tilgjengelig ennå. Liggeunderlag for husdyr mindre aktuelt pga kvalitetskrav som angår renhet. Strø i komposteringstoaletter brukes barkbaserte produkter, så returflis mindre aktuelt pga struktur. Heltreavfall angår trevirke som kan materialgjenvinnes uten at det flises opp. Har vært pilotprosjekter på dette. Anses mest aktuelt for privatmarkedet.

12 Trebaserte plater Både rent og behandlet trevirke kan brukes
Rent trevirke størst potensiale Returtrevirke brukes i utlandet I Norge brukes biprodukt fra treindustri Virkemiddel: Sikre langsiktig tilgang på returflis til lav nok pris og god nok kvalitet Kan ha tre sjikt eller lag. Behandlet trevirke kan brukes i midten dersom god nok kvalitet. Det brukes nå biprodukter fra treindustri til å produsere trebaserte plater i Norge, I utlandet brukes returflis i trebaserte plater i stor grad., fabrikker baserer seg på å å dekke % av råstoffet fra returflis Samlet er trevirkeforbruket til produksjon av trebaserte plater i Norge er anslått til å være 290 000 tonn per år. Barrierer : tilgangen på biprodukter fra sagbruk, varierende kvalitet på returflis og at produksjonsanleggene ikke er designet for det. Aktuelle virkemidler kan være å sikre en langsiktig tilgang på returflis til tilstrekkelig lav pris og god nok kvalitet. Et forprosjekt med en aktuell bedrift for å avdekke mulighetene er en normal start i en slik prosess Kilde: Byggmax

13 Landskapsbehandling Dekkflis, drenering, bruk i jordprodukter og til utendørs gangveier Kan erstatte noe bruk av klimabelastende torv Kun ren flis Mest aktuelt der i landet hvor det ikke er konkurrerende sagbruksindustri og høvlerier Bruk av flis i landskapsbehandling omfatter dekkflis, drenering, bruk i jordprodukter istedenfor torv og til utendørs gangveier for dyr og kjøreveier for traktor eller tømmertransport. Positivt at kan erstatte noe bruk av klimabelastende torv som strukturmateriale i f.eks ved kompostering. Kun ren flis kan brukes. Ikke lønnsomt transportere flis langt til dette formål, og vi tror derfor at det må være lokal avsetning et sted hvor det ikke er konkurranse fra lokalt sagbruk.

14 Hovedutfordringer Overskudd av biprodukter fra treindustri
Lokale forskjeller Varierende kvalitetskrav Varierende kvalitet på treavfallet Rent trevirke Behandlet trevirke Blandet bearbeidet trevirke Den største barrieren nasjonalt sett er den store tilgang til rent trevirke fra treindustri. Det har blitt lagt ned store deler av treforedlingsindustrien i Norge og det eksporteres store mengder massevirke og flis til Sverige. Det kan allikevel være lokale forskjeller. Det vil kunne være større muligheter for lokal avsetning der det ikke er trelastindustri eller sagbruk/høvlerier. Det foreligger ikke god nok sammenstilt kunnskap i dag om de ulike kvalitetskrav til de forskjellige produsenter av aktuelle treprodukter, slik at vi ikke vet hva slags treavfall som kan brukes i materialgjenvinning. Trevirke/biprodukt fra treindustri er rent og homogent råstoff, mens returflis har en større variasjon i kvalitet. Returflis er en inhomogen avfallsfraksjon med varierende kvalitet. Rent kan brukes Behandlet kanskje brukes I den grad lim og treplater osv inngår i denne fraksjonen er den lite aktuell for materialgjenvinning.

15 Videre arbeid Dialog med aktuelle produsenter av trebaserte plater
Utviklet mer konkrete kvalitetskrav til ren returflis Skape stabile leveranser Det vil være nødvendig å gå i dialog med aktuelle produsenter for å vurdere potensialet og avklare konkrete kvalitetskrav. Rent, dette går på om like rent som jomfruelig trevirke. Men også krav til fuktighet, støvandel, mm For at produsenter skal kunne tørre satse på returflis, må det skapes stabile leveranser av god nok kvalitet og lav nok pris.

16 Hovedfunn Norge har et stort overskudd av ren treflis i form av biprodukter fra trelastindustri. Dette utgjør en barriere for materialgjenvinning av treavfall som har mer varierende kvalitet. Det vil være nødvendig å gå i dialog med aktuelle produsenter for å avklare kvalitetskrav For at noen skal kunne satse på returflis i produksjon, må det sikres en langsiktig tilgang på returflis til lav nok pris og god nok kvalitet Oppsummert viktigste punkter. Om dere skal ta et bilde av foredraget mitt, er det dette.