En sosial boligpolitikk for framtiden BOLIGUTVALGET 18. august 2011 NOU 2011: 15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden BOLIGUTVALGET 18. august 2011

Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende leiemarkedet

Boligutvalget Bjørn Arild Gram, leder Kirsti Kolle Grøndahl Viggo Nordvik Inger Lise Skog Hansen Jan Fridthjof Bernt Inger Østensjø Roar Stangnes Øystein Johannesen Lene Vågslid Martin Mæland

Om arbeidet 12 møter i perioden august 2010-mai 2011 Seminar med kommuner og interesseorganisasjoner Spørreskjema til et utvalg kommuner Utredninger

Sentrale utredninger A. Kjellevold, Universitetet i Stavanger Retten til bolig og oppfølgingstjenester K. Aarland, NOVA Eierskapspotensialet til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet E. Røed Larsen og D.E. Sommervoll, BI Prisdannelsen i det norske leiemarkedet J. Kvinge og P. Medby, NIBR Sosial boligpolitikk i Norge – kartlegging av offentlig ressursbruk

Hva er sosial boligpolitikk? Premisser Å bo er et grunnleggende behov og viktig for å fungere på andre områder i livet Bolig og oppfølging skal tilpasses slik at den enkelte kan bo Sosial boligpolitikk er å legge til rette for at alle har mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon

Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? - personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd Personer med enten uegnet bolig eller høy boutgiftsbelastning og med lavinntekt etter at de har mottatt sosialhjelp/bostøtte

Mange får ikke den hjelpen de trenger 150 000 personer har ikke en tilfredsstillende bosituasjon i Norge Hvem? mange er aleneboende mange leier bolig mange bor i Oslo mange er innvandrere mange har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet

Mange vanskeligstilte leier bolig Alle Selveier 20 70 Eier, borettslag eller boligaksjeselskap 22 13 Leier 58 18 Stabile leiere (2007 – 2009) 48 Stabile eiere (2007 – 2009) 36 77 Kilde: SSB. Tall i prosent.

Mange får ikke den hjelpen de trenger 150 000 personer har ikke en tilfredsstillende bosituasjon i Norge Hvem? mange er aleneboende mange leier bolig mange bor i Oslo mange er innvandrere ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet Tiltak Bostøtten må bedres ytterligere – særlig for barnefamilier I første omgang foreslås en styrking på 410 millioner kroner

Vurderinger og tiltak Eierlinja Det private leiemarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet Eierlinja Det private leiemarkedet Kommunal utleie Arbeidet med bostedsløshet Boligsosialt arbeid i kommunene Rollefordelingen mellom stat og kommune

Rammer skattespørsmål Demografi og boligbyggingsbehov 775 000 flere personer over 16 år i neste 20-årsperiode Gir et behov for 500 000 nye boliger i samme periode Innebærer bygging av minst 25 000 boliger i året IKKE skattespørsmål generelle drøftinger av boligmarkedet og boligbyggingen drøfting av distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Eierlinja - flere må få eie bolig Boligeie gir flest fordeler Revurdere oppfatningen om hvem som kan eie bolig Stort og uutnyttet potensial for eieretablering - 30-35 000 husstander Tiltak Startlån med risikodempende tiltak Boligtilskudd som rente- og avdragsfritt lån Målrettet politikk for leie til eie

Et mer velfungerende privat leiemarked Et marked med store utfordringer Prisdiskriminering Studenter konkurrerer ut svake grupper Ikke gitt at inngrep i det private markedet er mest hensiktsmessig Tiltak Flere studentboliger – totalt 1500 årlig Utvide Husleietvistutvalget Styrket leieboerorganisering Økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter Utrede nærmere modeller for utleie med sosialt formål frivillig sertifiseringsordning for utleiere

Kommunal utleie – boligpolitikkens salderingspost? Behov for flere kommunale utleieboliger Vanskelig å opprettholde gode bomiljø Ofte dårlig kvalitet og vedlikehold Mange blir boende for lenge Tiltak 2 500 flere boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser Studium i planlegging og forvaltning av kommunal boligmasse Veileder i kommunal boligforvaltning Statlige tilskudd til utleieboliger Krav om vedlikehold ved tildeling av tilskudd Nedskrivingstid forlenges til 30 år Økt fleksibilitet i bruken av tilskuddene

Bostedløshet – velferdspolitikken settes på prøve Tiltak Samordnet innsats for unge Beredskapsplaner for bostedsløse barnefamilier Samlet statlig innsats Oppfølgingstjenester i bolig Bolig som en del av behandligen Bolig og tjenester må ses i sammenheng Økende andel unge Økende bruk av midlertidige botilbud Mange klarer ikke å forvalte egen økonomi

Godt boligsosialt arbeid i kommunene Fem suksessfaktorer Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Stort gap mellom befolkningens behov, krav og forventinger og økonomiske ressurser og tilgang på faglig kompetanse

Rollefordelingen stat og kommune Kommunene skal ha rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver Boligpolitikken bygger i hovedsak på frivillighet – kommunene tilbys økonomiske virkemidler til boligformål samt dialog og veiledning fra Husbanken Kommunenes ansvar for å sikre boliger til vanskeligstilte er ikke en lovbestemt plikt

Rollefordelingen stat og kommune forts. Tiltak Lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte Tydeliggjøre kommunens ansvar for en forsvarlig bosituasjon Boligsosialt arbeid en del av velferdsutdanningen Bedre datagrunnlag Husbanken statlig samordner Styrking av det boligsosiale kompetansetilskuddet Tiltak Flertallet Rett til nødvendig bistand til å få et forsvarlig botilbud Mindretallet går ikke inn for innføring av en slik individuell rettighet

En sosial boligpolitikk for framtiden Alle kan bo Mange flere kan eie Kommunene skal gjennomføre boligpolitikken og trenger handlingsrom Husbanken må forsterkes og videreutvikles