Siste halvdel av september 2004. Børgefjell Siste halvdel av september 2004.

Bang Bang Bang Bang Bang Detta forno’a?! Er begge hagleløpa tette eller? De e itj muli! Roar, har du og fått lauskrutpatrona? Jøsses,to fugl i samma smellen, gett!!

Eøh- hmfr…atte-hm… JAA, -Helsport lager møkkatelt! Korr e innertælte å pluggan å den siste tæltkjæppen?

Men det var mer. Vi forsto allerede første natta at fjellheimen bugna av mer småvilt enn ryper. Av godsaker musa så sitt snitt til å forsyne seg av var blant annet nøtteblandinga i sekken til Roar. Roar bestemte seg for å ta affære.

Det kan du si, ja. Men hva med oss som hadde musa i soveposen da?! Den musa har for siste gang tukla med nøttene mine!!

Musejakt er som kjent en uutholdelig tålmodighetsprøve og det gikk som det stort sett gjør. Roar ga opp lenge før musa gløttet frem fra hulen sin. Natt nr to: Det var ikke fritt for at musa tok seg til rette også i teltet mitt. Det var umulig å få sove med tanke på hva den ville finne på. Etter flere søvnløse timer og dermed også iherdig tankevirksomhet, bestemte jeg meg omsider og langt på natt for at også jeg måtte gjøre noe drastisk.

Det ble bom, men jeg hørte ikke noe mer til musa den natta Det ble bom, men jeg hørte ikke noe mer til musa den natta. Å fyre av hagla skremte ikke bare musa, men også gutta i naboteltet ble til en viss grad forstyrret av børsebraket. Vi la om jakttaktikken og lagde en klappfelle. Klappfelle type 1 er en noe nedskalert utgave av den pelsjegerene brukte i sine håre dager.

Åte, mandel Åtepinne som låser mekanismen sammen

Det viste seg at klappfellen nok best egnet seg for vilt med mer pels enn mus. Musa var rett og slett for slapp og klarte ikke å løse ut pinnen slik at saken kollapset. Jeg konstruerte derfor en ny klappfelle; Type 2. Her benyttet jeg morderne metorder og en idiotsikker taktikk. Steinen, 5 kg, henger i et tau. Dette tauet er koblet sammen med et annet tau via en mandel (uskrellet slik at musa ikke blir mistenksom, obs, obs!!). Musa skal da liksom angripe mandelen som selvsagt er festet under fall(klapp)steinen.

Mandelåtesnorre-tningsvendebusk Møkk i øra. Mandelåtesnorre-tningsvendebusk Klappsteinstativ i høyverdig alumnulium og plastik. Bardunering av klappsteinstativ. Anslagsstein av type granitt, eventuelt gråstein. Klappstein, byttemasse x 10E3 Bardunering av mandelåtesnor. Mandel

Da var det bare å smøre seg med tålmodighet Da var det bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg hadde brukt opp kruttkvota for et par dager på den mislykkede musejakta i forteltet og måtte derfor spare på kruttet. Dro på fisketur. Are og Roar fortsatte å skremme småfugl borti åsen.

Typisk åsså. Når jeg endelig har finni en plass hvor fisken biter, setter jeg meg selvfølgelig fast. 4 stk. 0,6 - 0,8 kg fæsk

Fikk omsider hekta sluken løs Fikk omsider hekta sluken løs. Det var selvsagt med stor spenning jeg satte kursen tilbake til leirplassen. Hadde det gått mus i fella? Fella hadde klappa sammen, men lå det noe mellom steinene?

Dæn vart flat, ja.

Da musa fortsatt hadde tenna i mandelen, antok vi at musa ikke hadde registrert stort av den brutale hendelsen. Etter musas fasong å dømme, antok vi også at døden var momentan. Den tidligere bolleformede musa var omformet til en 1 cm tykk pelskledd trekant og var egentlig ganske flott for mus å være. Og jeg hadde debutert som pelsjeger. Stoltheten var betydelig.

Småviltjakt er småviltjakt! Akkurat som noe vilt er bedre Han stæggen vart skræmt, no! E itj verst å fell fugl me lauskrut... -eller med mose i begge løpa!.. Småviltjakt er småviltjakt! Akkurat som noe vilt er bedre enn annet vilt???

på S-laget i Hattfjelldal Bare fordi atte jeg liksom ikke bidrar til matauk, så må jeg lage midda’. Æsj, blod å gørr og fjær som klistrer seg på fingra. Å åsså. Æsj, både blod og bæsj. Kanskje …? -ehh, hm-ja, jeg tror jeg tar en tur på S-laget i Hattfjelldal i stedet. Fjellreven trenger jo også mat.

S-laget, men de hadde i alle fall frossen høne. Jeg bare Dårlig utvalg på S-laget, men de hadde i alle fall frossen høne. Jeg bare peprer godt og steiker den hardt så merker de sikkert ingen ting.

detta rypekjøttet. Lever fugel’n på puffa ris oppi her eller? Are, smak på detta rypekjøttet. Lever fugel’n på puffa ris oppi her eller? Æ trudd no fjørrkræet hadd ete traktordækk.

Dagen derpå. Roar og Are har satt kursen hjemover, jeg fortsetter videre innover fjellet aleine.

Skjønner ikke at det er noe å ta sånn på vei for at høna var litt seig å tam i smaken. Dessuten gjorde jeg livet litt lettere for den utryddninstrua fjellreven. Og så er det skikkelig dårlig humor å legge både flatmusa og høna i reserveunderbuksa mi med hilsen om at det er det nærmeste jeg kommer en truse med den slags innhold. Høh..!

Lite folk i fjellet, men etter et par dager treffer jeg en fjell-lapp på svensk side. Han er på fjellet for å ta vinterfisken. Jeg tilbyr min hjelp til å gjøre klar garn og å sette de ut. Men først må Bengt Gunnar få båten på vannet.

Håålee-håi-lalahåi-lalahåle-hå-lei-lååå. Saaamiii-ædnan. Hvad skulle man ha gjorit utan traktorn? Man måste ha barit båtarna.

14 net och 3 kg øring i alla, mycke bra! Den største 1,5 kg. Den ska du få. Åååh, takk så mjucket.. …men åssen i hælvete skal jeg få med meg den?

par garn til nå, så tusler …men det er en del fisk på 250 gram også. Jeg tar en sånn i stedet. 4-5 kaffipauser og et par garn til nå, så tusler jeg videre. Det var forresten godt å få en natt på madrass.

Lite fugl å ikke fisk å få. Fortsetter dette i trettisju uker til, er jeg tilbake på startvekta fra 1966.

etter tre uker og beholdt derfor min kroppsfasong i grove trekk. Men slik gikk det ikke. Jeg trakk meg tilbake til sivilisasjonen allerede etter tre uker og beholdt derfor min kroppsfasong i grove trekk. Hilsen Vidar

© Vidar Eggimann vvvvidar@start.no