Hvordan kvinneorganisasjoner forandret Norge

Kvinnekuppet i 1971

Den nye kvinnebevegelsen Bevisstgjøring, organisering og aksjoner Samfunnsforandring Re-etablere 8.mars som kampdag

Kampen for sjølbestemt abort FAKTA: Fram til 1964 var det forbudt å ta abort i Norge. Dette året kom den første loven som åpnet for legal abort. Hver eneste kvinne som ville ta abort, måtte legge saken fram for en nemnd. Der satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få gjennomført et abortinngrep, og hvilke kvinner som skulle fullføre graviditeten. I nemndene møtte kvinnene alene, uten forsvarer, uten hjelp. Ikke noe skriftlig referat. Ingen mulighet til å bevise hva som gikk for seg. Bare en dom: Innvilget eller avslått. Ja eller nei. Hvem skal bestemme? Kristenfolket aksjonerer Nederlag og seier på Stortinget

Rett til lønna arbeid Våler Skurlag 1975 Lørdag 15. april ble tretten kvinner ved Våler Skurlag oppsagt - fordi de var kvinner

Barnehager til alle barn FAKTA På 1960- og 70-tallet fant kvinner et arbeidsliv som ikke tok hensyn til at folk hadde barn. Svangerskapspermisjonen var kort. Retten til ammepauser eksisterte ikke. Barnehageplassene var få. Ved årsskriftet 1974-75 hadde 6 prosent av barna mellom 0-7 år i Norge barnehageplass I 300 av landets 450 kommuner fantes det ikke noe førskoletilbud Derfor ble kampen for flere og bedre barnehager og utvidete rettigheter i arbeidslivet bli sentral for kvinnebevegelsen.

Startforbud for kvinner I 1972 stilte to kvinner til start i den prestisjetunge Holmenkollstafetten. De måtte gjøre det under falske navn, for stafetten var kun åpen for menn. Slik startet kampen for kvinnelig deltakelse i stafetten, en kamp som kan stå som et symbol på kvinnekampen i idretten på 1970-tallet.

Etablering av krisesentre Det personlige ble politisk 2. mai 1978 ble Camilla krisesenter åpnet i Oslo. Kvinnene bak senteret ville gi et akutt krisetilbud til mishandlede kvinner og synliggjøre den private volden Fra husbråk til kvinnemishandling

Internasjonalt samarbeid Aksjonsfellesskap globalt og lokalt

Porno og prostitusjon Det var først i 1977 at kampen mot pornografi ble viktig i norsk kvinnebevegelse. Dette året startet Kvinnefronten sine aksjoner mot pornobutikker og sexklubber.  Utover høsten var det knapt en uke uten at kvinneaktivister stormet pornobutikker, tømte hyllene og brant bål. 30 ulike kvinneorganisasjoner dannet «Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon». Utover 1980-tallet skulle denne bevegelsen få enorm kraft og støtte. Arbeidet resulterte i en ny lov om pornografi i 1985.

Kvinnekamp er som husarbeid – stopper vi å gjøre reint så tar skitten over etter hvert