Refleksjoner etter NVEs notat Medlemsseminar KS Bedrift og DEFO 11/2-10 Jørgen Bjørndalen ECgroup Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Om nettilknytning og nettariffering
Ole-Petter Kordahl & Roar Amundsveen Seksjon for økonomisk regulering
Del 2: Personlig økonomi.
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Medlemsseminar 11. februar Nettregulering 2010 Endringene i distribusjonsnettet sett fra små og mellomstore energiverk. Hva bør gjøres.
Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
BankID i Vital Forsikring ASA
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Defo – Distriktenes energiforening1 Paretokonferansen 2013 Strukturendring og leveringssikkerhet 17. Januar 2013.
Oppsummering AMS unntak fra funksjonskrav Gardermoen 9. januar 2012.
Statnetts arbeid med anleggsbidrag
Markets for Factor Inputs
Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Energiutfordringene - klima, forsyningssikkerhet og grønn verdiskaping
Utfordringer i bransjen
Defo – Distriktenes energiforening1 Høring St. melding 14. ( ) Vi bygger Norge- om utbygging av strømnettet.
Presentasjon av rapport 8. november 2006
Nye økonomiske utfordringer
Del 2: Personlig økonomi.
LOG530 Distribusjonsplanlegging
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
P-CP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Kapittel 7: Gjeldsgrad og verdi
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Gjennomgang av rapporten Flere og riktigere priser - Et mer effektivt kraftsystem skrevet av Torstein Bye, Mette Bjørndal, Gerhard Doorman, Gerd Kjølle,
Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene.
Johannes Kristoffersen Hålogaland kraft AS Endringene i regionalnettet og konsekvenser for enkeltselskap.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Kostnader i pensjonsordningene Pensjonsforum Jan Otto Risebrobakken.
Presseinformasjon fra Distriktenes energiforening1 Kontaktinformasjon: Distriktenes energiforening, defo. Postboks 1497 Vika 0116 Oslo Daglig.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Møte OED 28. juni 2011 Innspill fra Defo.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
1 Viktigste utfordringer videre for energibransjen Møte statsråd Terje Riis-Johansen FSN Knut Lockert.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Kontaktmøte OED 22. april 2010 Felles nasjonale tariffer? Knut Lockert, daglig leder Defo.
Fornybar kraft og varme
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Nettregulering 2007 Innhold Hva er nettregulering? Inntektsrammemodellen NVEs forslag pr
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Hardanger Kraft – en lokal småkraftutbygger
Fornybar verdiskapning Hardangerrådet Ulvik, 13
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Norges vassdrags- og energidirektorat
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Olje- og energidepartementet Fremtidige politiske krav til 2VK EBL Kompetanse – Samfunnsmessig nytteverdi ved bruk av 2VK 16. mars 2004 Statssekretær Øyvind.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Stein Øvstebø, Leder Kraftsystem, nett og konsesjoner, Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen 31. august 2016 Industrisynspunkter på fremtidens kraftsystem.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Status for NVEs arbeid med forskriftshøring tariffer
Dialogkonferanse Ruter
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
Gjeldende regelverk for distribusjon av landstrøm
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
Status for NVEs arbeid med tariffer og anleggsbidrag
Investering og finansiering INEC 1800
Wenche Teigland,
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Tilknytning av Gilja vindkraftverk til strømnettet
Utskrift av presentasjonen:

Refleksjoner etter NVEs notat Medlemsseminar KS Bedrift og DEFO 11/2-10 Jørgen Bjørndalen ECgroup Oslo

ECgroup AS Kreativ kraft… Ove T. NesbøMaria R Johansen Linn Naper Lise Eriksen Samfunnsøkonomiske analyser Rammevilkår Nett Strategi og utvikling Energi og mijø Ellen Bakken Jørn BuggeHåvard MoenJørgen Bjørndalen Ola T. Atkinson Eirik JørumTorgeir Olsen Sverre LøkkenSvein Sandbakken Kristian Heide Ingunn Vagstein 2

God rapport med gode konklusjoner!  Minst 3 skrivefeil  Noen tunge passasjer 3

Mine stikkord Utgangspunkt for oppdraget Tariffutjevning og anleggsbidrag  Landstariff  Utvidelse av sentralnettet  Mulighet for reduserte anleggsbidrag for produksjon Reguleringen av nettselskapene 4

Min oppfatning av utgangspunktet … må sees i sammenheng … ta utgangspunkt i  Fornybarmål  Tilknytningsplikt  Formålsbestemmelsen i Energiloven 5

Energilovens formål … produksjon, overføring, … av energi … samfunnsmessig rasjonell … “Alt” skal være samfunnsøkonomisk rasjonelt  Summen av ALLE ulemper < summen av alle fordeler Stortinget har IKKE endret formålsbestemmelsen 6

Tilknytningsplikten Nesten likestilling mellom tilknytning av forbruk og produksjon  Produksjon kan avvises dersom totalkostnad (kraftverk + nettkostnad + miljøkostnad) er høyere enn verdien Restriksjoner på tariffering  Forbruk må dekke økte nettkostnader Løsning  Økt bruk av anleggsbidrag for produksjon  Også i masket nett 7

Fornybarmål  Grønne sertifikater  Enovas vindkraftprogram  ? TWh småkraft  X 000 MW offshore vind  … (hva blir det neste?) 8

Hva er tariffer og regulering? Virkemidler Mål  Samfunnsmessig rasjonell  Gi incentiver  Rimelig fordeling av kostnader  Korrekte priser • volum < kostnader ⇒ spleiselag 9

Mine stikkord Utgangspunkt for oppdraget Tariffutjevning og anleggsbidrag  Landstariff  Utvidelse av sentralnettet  Mulighet for reduserte anleggsbidrag for produksjon Reguleringen av nettselskapene 10

Landstariff For å unngå skjev belastning på noen forbrukere (?) NVE: Lik tariff for like kunder  Differensiering etter spenningsnivå  Likt fastledd og likt energiledd for like kunder  Likt fastledd og ulikt energiledd kunne vært et alternativ 11

Landstariff – mine refleksjoner Uklart hva som egentlig ønskes  Marginalkostnader i flere dimensjoner ER geografisk ulike  Kapasitetskostnad, tapskostnad, …  Harmonisering sikrer gale incentiver  Formålsbestemmelsen ligger fast… Hvorfor er like nettpriser rettferdig?  Kommunale tjenester SKAL ha ulik pris (selvkost)  Avfallshåndtering er også infrastruktur  Hva med eiendomspriser?  Og tomatpriser? Og bensinpriser? 12

Alternativ til landstariff – mine refleksjoner Utjveningsordning et bedre alternativ  Enklere og mer målrettet Øvre grense ≤ 60 mill Finansiering over statsbudsjettet billigst  Minst dødvektstap 13

Mine stikkord Utgangspunkt for oppdraget Tariffutjevning og anleggsbidrag  Landstariff  Utvidelse av sentralnettet  Mulighet for reduserte anleggsbidrag for produksjon Reguleringen av nettselskapene 14

Utvidelse av sentralnettet Flere potensielle fordeler  Unngår lokalisering pga historiske lokale kostnader  Unngår underinvestering av hensyn til lokale tariffer  Enklere å foreta felles investeringer  Mer konsistent beregning av marginaltap NVE er kanskje ikke like tydelig på potensielle ulemper eller utfordringer… 15

Utvidelse av sentralnettet - refleksjoner “NVE legger til grunn at en endring … kun har betydning for tariffering …”  Effektivitetsincentiver?  Redusert press for rett bruk av anleggsbidrag  Utfordringer mhp innleie av anlegg  Investeringer i målere  Organisatoriske konsekvenser? 16

Stabile tariffer - refleksjoner “… hindre årlige svingninger i tariffen.”  Hvorfor det? 17

Mine stikkord Utgangspunkt for oppdraget Tariffutjevning og anleggsbidrag  Landstariff  Utvidelse av sentralnettet  Mulighet for reduserte anleggsbidrag for produksjon Reguleringen av nettselskapene 18

Reduserte anleggsbidrag for produksjon Politisk ønske om reduserte kostnader for eiere av ny fornybar produksjon NVE peker på anleggsbidragets rolle  Gi signal om kostnader ved ulik lokalisering  Bidra til rettferdig kostnadsfordeling Dersom anleggsbidrag fjernes (for produksjon)  Konsesjonsbehandling av nettilknytning av produksjon  “Uthuling” av områdekonsesjon Bedre å inkludere anleggsbidrag i “støtteberettigete” kostnader  Sikres automatisk ved grønne sertifikater 19

Mine stikkord Utgangspunkt for oppdraget Tariffutjevning og anleggsbidrag  Landstariff  Utvidelse av sentralnettet  Mulighet for reduserte anleggsbidrag for produksjon Reguleringen av nettselskapene 20

Regulering av nettselskapene NVE peker på at reguleringen er sammensatt  Direkte reguleringer (tilknytningsplikt, leveringsplikt, krav til driftssikker stand og kvalitet) skal sørge for investeringer og vedlikehold ihht samfunnets krav  Den økonomiske reguleringen skal  Gi incentiver til effektivitet (rimeligst mulig gjennomføring)  Sikre avkastning slik at selskapet får tilgang på kapital Valg av modell for økonomisk regulering  Dagens modell vs alternativer  NVE vil arbeide videre med dagens modell  Inntil noen overbeviser om at andre modeller er overlegne 21

Regulering av nettselskapene - refleksjoner Bra at selskapene ber om mer penger  Da har de incentiver til å være nøysomme!  Men det betyr ikke at dere skal få mer penger! Flere klager over at reguleringen er kompleks  Men det gjelder andre markeder også Og at investeringer ikke er lønnsomme  Riktig, de er ikke det!  Det er derfor man har monopol  Side 16 22

Side 16: Investeringer og avkastning Kravet til rimelig avkastning gjelder ikke hvert enkelt år eller hvert enkelt anleggsmiddel/investering 23

Side 16 “Hvis enkelte nettselskaper tilpasser seg slik at de kun vil gjennomføre investeringer som gir en avkastning som er like høy eller høyere enn NVE-renten, vil forventet avkastning for disse selskapene bli høyere enn forutsatt i reguleringen.” 24

Side 16 “Hvis alle følger samme prinsippet vil imidlertid avkastningen i gjennomsnitt likevel ikke bli høyere enn NVE-renten, men investeringsnivået vil bli for lavt.” 25

Regulering handler om tillit, tillit og tillit Reguleringsperiode vs investeringenes levetid  5-10 år vs år? Investor skal ha tillit til at plikttro og effektiv adferd vil resultere i passende avkastning  Stoler du ikke på NVE – selg!? Utfordring for regulator  Og for de regulerte! 26

ECgroup AS - kontaktinformasjon Trondheim Beddingen Trondheim Oslo Fridtjof Nansens plass Oslo Jørgen Bjørndalen ECgroup AS Takk for oppmerksomheten! 27