Klima for handling? - om Norge, EU og klimaendringene Kan vi ha første slide etter denne med en som viser hva drivhuseffekten er. Skjematisk framstilling med jorda, sola, atmosfæren og strålende som kommer inn og ikke ut. Burde være mulig å finne en sånn. Ikke gitt at alle kan dette egentlig.

Hva er drivhuseffekten? 3. april 2017

Mer CO2 i atmosfæren 3. april 2017 3

Isen på Det arktiske hav, hva skjedde i 2005? 3. april 2017 4

3. april 2017

Mer ekstremt vær Klimaendringene skaper mer ekstremt vær, som fører til store ødeleggelser. Hvem betaler for gjenoppbygging? Flytt som nummer fem (dine slides) 3. april 2017

De som rammes hardest Afrika sør for Sahara Små øyer Asiatiske megadelta Arktis De fattigste rammes hardest. De bor der hvor konsekvensene blir mest dramatiske, samtidig som de ikke har økonomi til å beskytte seg mot klimaendringene. 3. april 2017

Hvem slipper ut mest? 3. april 2017 8

Utslipp skog / jordbruk 3. april 2017 9

Handling nå lønner seg Stern-rapporten (oktober 2006) dokumenterte at det lønner seg å handle nå: «The benefits of strong, early action considerably outweigh the costs». Temperaturøkning på 5-6 C° fører til 5-10 % nedgang i global BNP. > 10 % nedgang i u-land. Kostnadene ved å stabilisere utslippene på 500 – 550 ppt CO2 ekv., altså begrense den globale temperaturøkningen til 3 C°: 1 % av BNP. Lord Nicholas Stern mener han undervurderte klimatrusselen i rapporten: «Utslippene vokser fortere enn vi hadde trodd, jordas kapasitet for opptak av CO2 er mindre enn vi hadde trodd, risikoen ved utslipp av klimagasser er potensielt større enn mer forsiktige estimater har tilsagt, og klimaendringene ser ut til å komme raskere.» (Reuters 16. april 2008.) 3. april 2017

Hvor mye må utslippene reduseres? Handling nå bestemmer temperaturen i 2100. Vi kan leve med 2 grader temperaturstigning –mer kan få utviklingen ut av kontroll. Forskerne: Utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 (2000 base line). Usikkerhet og konservatisme i klimapanelets rapporter. Føre var-prinsippet tilsier et reduksjonsmål på minimum 80 % innen 2050. Stabiliseringsmål ≤ 450 ppm CO2 ekvivalenter. Global utslippstopp før 2015. 3. april 2017

Hva betyr temperaturen? 3. april 2017

Utsettelser forverrer Bare det å utsette tiltakene ett tiår vil gjøre utfordringen enda vanskeligere. Kan du forklare denne litt? 3. april 2017

Internasjonal klimapolitikk 1972 Stockholm-konferansen UNEP, miljøverndepartement, miljøkonvensjoner 1987 Brundtland-kommisjonen Brundtland-rapporten, begrepet bærekraftig utvikling 1988 Genève FNs klimapanel IPCC 1992 UNCED Rio Agenda 21, Rio-konvensjonene (klima, biologisk mangfold, forørkning) 1997 Kyoto Kyoto-protokollen – styrke forpliktelsene til industrilandene 2007 Kløft til bærekraftig utvikling øker 3. april 2017

EUs klimamål Kyoto-avtalen: EU er forpliktet til å redusere utslippene med 8 prosent. 20 prosent innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 20 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå). EU skal dessuten arbeide for en internasjonal avtale med 30 prosent reduksjon som mål. 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 komme fra fornybare energikilder. Biodrivstoff skal stå for 10 prosent av bilenes forbruk i 2020. Atomkraft skal være et virkemiddel for å redusere CO2-utslippene. 50 prosent innen 2050: EU har her samme målsetning som en rekke land. 3. april 2017

Norges klimamål Kyoto-avtalen: Norge kan øke utslippene med 1 prosent, men regjeringen vil overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent – dvs. klimagassutslippene skal være 9 prosent under 1990-nivå i 2008-2012. 30 prosent innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 30 prosent innen 2020 (i forhold til 1990-nivå). To tredeler av reduksjonene skal tas innenlands. Over halvparten av Norges energiforbruk kommer i dag fra fornybare energikilder, primært vannkraft. Regjeringen har en målsetning om 5,75 prosent biodrivstoff fra 2010. 100 prosent innen 2030: Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. To tredjedeler av kuttene skal gjøres her hjemme. Alle gjenværende utslipp skal oppveies gjennom utslippsreduksjoner i andre land. 3. april 2017

EUs klimapakke EU-kommisjonen la 23. januar 2008 frem en forslagspakke til hvordan EU kan nå målene om å kutte klimautslippene. Den skal behandles ferdig tidlig neste år. Pakken omfatter bl.a. handel med utslippskvoter, CO2-håndtering og fornybar energi. Den har fått lunken mottagelse hos europeiske miljøorganisasjoner: «De lovende delene av energipakken overskygges av at klimagassmålene ligger langt unna det som trengs. Det er ganske enkelt ikke nok å redusere utslippene med 20 prosent. EU må leve opp til enigheten på Bali og forplikte seg til 30 prosent utslippsreduksjoner her hjemme.» Friends of the Earth Europe, pressemelding 23. januar. 3. april 2017

Kritikk av klimapakken Nobelprisvinner Rajendra Pachauri «EUs klimaplan kan vise seg å være utilstrekkelig, sier Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel. Han regner med at planen vil bli strammet opp. – Denne planen svarer nok ikke til forventningene. Det som kan se akseptabel ut i dag, er kanskje ikke det om tre-fire år, sier Pachauri til journalister i Davos, der han deltar på møtet i Verdens økonomiske forum.» VG 23. januar 2008. - Norge må gå foran «Norge må gå lenger enn EUs pinglete klimamål, krever Natur og Ungdom. Europeisk miljøbevegelse er skuffet over at EU bare lover 20 % kutt i klimaforurensningen fram til 2020. Når EU skuffer, øker behovet for at Norge går foran og lover kraftige utslippskutt.» Pressemelding fra Natur og Ungdom 11. januar 2007 3. april 2017

Frihandel og lobbyisme Hovedproblemet med EUs klimapolitikk er at man ikke har vært villig eller i stand til å gjøre noe med de underliggende drivkreftene for klimautslippene: den økonomiske veksten og den transportkrevende handelen i det indre markedet. EU-traktatenes grunnprinsipper om frihandel gjør det svært vanskelig å føre en effektiv klimapolitikk. Et annet problem er at olje- og bilindustrien med sine økonomiske ressurser har stor påvirkning som lobbyister overfor både kommisjonens byråkrater og politikerne i EUs organer. Denne innflytelsen er en bremsekloss mot de omstillingene som er nødvendig innenfor transport- og energisektoren. 3. april 2017

Overnasjonal vekst I EU brukes overnasjonaliteten til å videreføre en vekstpolitikk som i de enkelte medlemslandene har vist seg å ødelegge miljøet. Økonomisk vekst har vært (og er fortsatt) et hovedmål også i Norge, men et EU-medlemskap er verre fordi: • Det er verre å bli del av et system som er bygget for å lage mer vekst og forbruk enn landene klarer alene. • Det er verre at veksten skal komme fra en varehandel som gjør systemet ekstremt avhengig av forurensende veitrafikk og annen transport. • Det er verre med vekst når medlemsland ikke fritt får stille strengere miljøkrav. 3. april 2017

Klimagassutslipp i EU-15 Grønn strek viser nødvendig kuttnivå. 3. april 2017

Klimautslipp per innbygger Annex 1: Land som har forpliktelser i Kyoto-avtalen (inkludert de som ikke har ratifisert avtalen) 3. april 2017

En vridd verden Kartet viser landenes størrelse målt i BNP (bruttonasjonalprodukt) i stedet for areal. 3. april 2017

Landenes størrelse vist etter mengden CO2-utslipp. En vridd verden II Landenes størrelse vist etter mengden CO2-utslipp. Kartene er ganske like og viser at det er de rike landene som står for mesteparten av utslippene. 3. april 2017

EU-15 henger etter Kyoto-målene 3. april 2017

Men ikke de nye medlemslandene Utslippsreduksjonene i Øst-Europa må ses i sammenheng med at Kyoto-målene er i forhold til 1990 nivå. Etter dette hadde Øst-Europa en sterk økonomisk nedtur og avindustrialisering i forbindelse med murens fall. Hvis det ikke gjøres aktive tiltak vil utslippene vokse når økonomien vokser. 3. april 2017

Trøbbel med transporten Passasjertransporten steg med 20 prosent fra 1990 til 2004, og flytrafikken økte med over 90 prosent. Denne trenden er lik både i EU og EFTA (Norge, Sveits, Island og Liechtenstein). Veitransport utgjør 93 prosent av klimautslippene fra transport. Samlet vekst i transportutslippene i denne perioden (uten fly og sjøtransport) i EU og EFTA var ca 25 prosent. Det europeiske miljøbyråets rapport Climate for a Transport Change (mars 2008) er kritisk: Hvis ikke EU nå tar tak i de stadig økende klimautslippene fra transportsektoren, vil unionen ikke ha noe håp om å nå sine klimamål for 2020. Godstransporten vokser raskere enn økonomien, ifølge miljøbyråets rapport. EU-15 (altså de gamle medlemslandene) har en økning i transportintensiteten. De trenger altså mer transport for å produsere det de tidligere gjorde med mindre transport. 3. april 2017

EUs kvotesystem, så langt Lite eller ingen åpenhet. For mange kvoter (overallokering). Dramatisk lave kvotepriser. Ingen egentlige utslippsreduksjoner. 3. april 2017

For mange kvoter ble delt ut 3. april 2017

Priskrakket i 2007 30 EUR/ton Overallocation : pricecrash 3. april 2017

Kvotesystemet 2008-12 Norge har tilsluttet EUs kvotesystem seg gjennom EØS. Men noe mindre andel gratiskvoter. EU-kommisjonen har strammet inn de nasjonale utslippsplanene og samlet utslippsmål justeres nedover. Systemet blir altså generelt strengere enn i første periode. Likevel: Kvotesystemet er lukket, lite innsyn i hvordan det fungerer. Det er for det aller meste gratis kvoter som deles ut (minst 90 prosent), altså svært lite prisincitament for de som forurenser. EU åpner også for utstrakt bruk av «kvotekjøp» (CDM/JI), som vil gi lavere kvotepriser i EU. 3. april 2017

Forbud mot miljøstøtte? EU har et generelt forbud mot såkalt konkurransevridende offentlig støtte, som også rammer klimatiltak. Norge har flere ganger fått problemer med tilsvarende regler i EØS-avtalen. Vi vet ikke om overvåkingsorganet ESA vil godkjenne statlig støtte til CO2-rensing på Mongstad og Kårstø, pga av EUs konkurranseregler. 3. april 2017

Internasjonal klimapolitikk – hva med Norges posisjon? I Soria Moria-erklæringen heter det: «Norge skal gjenreises som foregangsland i miljøpolitikken gjennom en langt mer aktiv miljøpolitikk nasjonalt og internasjonalt.» Her er noen mulige målsetninger for Norge: Max 2 C° global temperaturøkning. Globalt reduksjonsmål 80 % innen 2050. Mer enn 90 % i rike land. Mål for overføringer til u-land for utslippsreduksjoner og tilpasning. Stoppe avskoging. Sammenslåing av Rio-konvensjonene «Practice what you preach»! Redusere norske utslipp med 95 % innen 2050 (lavutslippsutvalget +). Norge klimanøytral i 2012. 3 % av BNP til klimatiltak (60 milliarder NOK/år). Denne skjønner jeg ikke helt. Hva er Norges faktiske politkk. Hva er ønske om norsk politikk? Få¨fram her eller på neste at utenfor EU har Norge en selvstendig stemme internasjonalt og kan bidra til å sette en ambisiøs dagsorden. Vi har også noe mer handlefrihet til å praktisere det vi lærer. 3. april 2017

Hvorfor har Nei til EU klima/miljøkampanje? Bakgrunn: Klima er viktig og fremme på agendaen. Miljø var et klart nei-argument i 72 og 94. Ambisjon: Avsløre mytene om EUs miljøpolitikk. Løfte fram Norges muligheter som miljødrivkraft. 3. april 2017

Klimakampanje - innhold Hendelser Høsten: Debattstafett på studiesteder. Studiestart-offensiv og debatter (første del av september) Klimakonferanse avholdt i Oslo 4.-5. april. Lokal skolering og informasjonsspredning (hele året). Materiell Årbok 2008: Klima for handling m/studieopplegg (utgitt november 07). Vett 3/08: Feil klima i EU (utkom i april 08). Løpeseddel: Finn fire feil (utkom i mars 08). Standpunkt for masseutdeling. 3. april 2017

www.neitileu.no Foredraget er ment som en ressurs for videre bruk. Du må ikke nødvendigvis bruke alle sidene. Tilpass omfanget til den tiden du har til rådighet. Foredraget er utarbeidet av Morten Harper, Vigdis Hobøl, Ingvild Melvær Hansen og Signe Lindbråten, juni 2008. 3. april 2017