LO 31.10.2011 Lovendring pr.1.07.2011

Bakgrunnen for lovendringene Ekspertgruppens rapport til Arbeidsdepartementet Gradert sykmelding - hovedregel Framskynding av stopp- punktene Økt kontroll og saksjoner for å bedre sykfraværsopfølgingen Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med tilhørende protokoll Enighet om tidligere innsats Større fokus på tilrettelegging, medvirkning og tilknytning til arbeidet ved sykdom Gjennomgang og styrking av reglene om sanksjoner ved brudd Høringsrunde Stoppunkter Aktiv sykmelding Sanksjoner/reaksjoner Ekspertgruppens rapport: Arbeids- og inkluderingsdepartementet oppnevnte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige tiltak for å redusere sykefraværet, heretter omtalt som ekspertgruppen. Bakgrunnen for oppnevnelsen var en konstatering av at målsetningen i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv fra 2005 (IA-avtalen) om 20 prosent reduksjon i sykefraværet ikke var nådd, og at det var en betydelig økning i sykefraværet gjennom 2009. Ekspertgruppen ble ledet av seniorforsker og professor Arnstein Mykletun (Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen). I tilknytning til ekspertgruppen ble det oppnevnt en referansegruppe med representanter fra partene i arbeidslivet. Referansegruppen kom med innspill til ekspertgruppens arbeid og ble holdt orientert om arbeidet underveis. Sekretariatet for ekspertgruppen besto av representanter fra Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ekspertgruppen leverte sin rapport til Arbeidsdepartementet 1. februar 2010. Hovedforslaget i rapporten var iverksetting av en ”aktiviserings- og nærværsreform” med sikte på at gradert sykmelding reelt sett skulle bli hovedregelen ved sykefravær, kombinert med forslag om endringer i arbeidsgivers medfinansiering av sykepenger. Ekspertgruppen foreslo blant annet å framskynde stoppunktene i sykefraværsoppfølgingen, en presisering, og dels skjerping, av reglene om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt, samt en bedring av sykefraværsoppfølgingen gjennom kontroll og sanksjoner. 2.2 Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med tilhørende protokoll Ekspertgruppens rapport inngikk i grunnlagsmaterialet for de felles drøftingene mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv og andre tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Den 24. februar 2010 ble regjeringen og partene enige om en ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 1. mars 2010 - 31. desember 2013, samt protokoll om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen (heretter omtalt som protokollen). I den nye intensjonsavtalen ble målet fra den tidligere avtalen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet i forhold til nivået i andre kvartal 2001 opprettholdt. En reduksjon på 20 prosent innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Etter utgangen av fjerde kvartal 2010 var det samlede sykefraværet 7,0 prosent, om lag 6,4 prosent lavere enn etter fjerde kvartal 2001. Det er følgelig fortsatt et stykke igjen til avtalens målsetning om en reduksjon på 20 prosent. I protokollen var det enighet om flere tiltak som burde gjennomføres for å bidra til å nå IA-avtalens delmål om sykefraværsreduksjon, blant annet tidligere innsats for å få arbeidstaker tilbake i jobb, understrekning av betydningen av tilrettelegging, medvirking og tilknytning til arbeidet ved sykdom og en gjennomgang og styrking av reglene om sanksjoner ved brudd på regelverket. Tiltakene fordrer flere endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Høring Arbeidsdepartementet sendte 1. juli 2010 på høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens bestemmelser om oppfølging av sykmeldte og sanksjonering ved brudd på pliktene i forbindelse med sykefraværsarbeidet. Høringsfristen var 1. oktober 2010. 2.3.2.1 Stoppunkter, aktiv sykmelding mv. I protokollen til IA-avtalen var det enighet om å framskynde to sentrale stoppunkter i sykefraværsløpet; tidspunktet for utarbeiding av oppfølgingsplan og tidspunktet for ”dialogmøte 1”. Dette ble fulgt opp i departementets høringsforslag. Høringsinstansene er i det vesentlige enige i forslagene om å framskynde disse stoppunktene. Det ble i høringen, i tråd med protokollen, videre foreslått at oppfølgingsplanen skal sendes sykmelder når den er utarbeidet, og at lege eller annen sykmelder skal delta i ”dialogmøte 1”, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller det ikke anses hensiktsmessig. 2.3.2.2 Sanksjoner I protokollen til IA-avtalen var det enighet om at reglene om sanksjoner overfor alle aktører ved brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom skulle gjennomgås og styrkes som virkemiddel i det helhetlige sykefraværsarbeidet, uten at dette ble konkretisert ytterligere. Også ekspertgruppen viste i sin rapport til at det er nødvendig med en innstramming av kontroll‐ og sanksjonsregimet, og la fram konkrete forslag til sanksjonsregler. I høringsbrevet ble gjeldende sanksjonsbestemmelser overfor alle aktører gjennomgått, og det ble lagt fram forslag til sanksjonsregler overfor arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder ved brudd på plikter i sykefraværsoppfølgingen. Organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har kommet med flere synspunkter på departementets forslag. Flere høringsinstanser er opptatt av at oppfølgingen av de ulike aktørene må bygge på positive insitamenter og dialog. På arbeidstakersiden vises det blant annet til at det er viktig at myndighetene tar i bruk positive virkemidler slik at aktørene motiveres til medvirkning, men at det likevel er nødvendig med sanksjonering ved gjentatte brudd på oppfølgingspliktene. På arbeidsgiversiden vises det blant annet til at god oppfølgingskultur og holdningsendring bør være retningsgivende for valg av virkemidler, og at samhandling og tillit mellom aktørene er viktig for å nå målet om redusert sykefravær. Det vises samtidig til at erfaringene fra sykefraværsoppfølgingen tydeliggjør behovet for ytterligere markering av aktørenes plikter, blant annet gjennom sanksjoner dersom pliktene misligholdes. Høringen viser at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden generelt er opptatt av at det må være en rettferdig balanse mellom de ulike aktørene i sanksjonssystemet, samt at alle parter må få et varsel før det ilegges sanksjoner.

Målet med lovendring er økt jobbnærvær gjennom: Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging på arbeidsplassen fremskyndes Aksen mellom arbeidsgiver og sykmelder styrkes i tidlig sykefraværsoppfølging Økt bruk av gradert sykmelding Sykmelder skal i større grad delta i Dialogmøte 1 Mer effektive reaksjoner overfor de som ikke følger opp sitt ansvar Skal understøtte IA- avtalen God dialog og oppfølgingskultur Redusert sykefravær og kortere sykefraværsløp

Aktiv sykmelding avvikles – hvorfor? 2004: reduksjonen i bruken av aktiv sykmelding førte til at det totale sykefraværet gikk ned Økt bruk av gradert sykmelding kan sikre den samme tilknytningen til arbeidsplassen En analyse fra NAV viser at personer på aktiv sykmelding kommer senere tilbake i ordinært arbeide enn personer på ordinær sykmelding Ved aktiv sykmelding mener departementet at arbeidsgiver ikke har økonomiske incentiver for å legge til rette for friskmelding Departementet mener at ordningen aktiv sykmelding tilslører partenes ansvar; inntekten er sikret Ekspertgruppen viser i sin rapport nettopp til at reduksjonen i bruken av aktiv sykmelding i 2004 bidro til reduksjon av det totale sykefraværet. Aktiv sykmelding er derfor ikke ment å være en ordning hvor arbeidstaker mottar sykepenger mens vedkommende utfører enkelte tilrettelagte arbeidsoppgaver.

Sanksjoner (1) NAV skal sanksjonere overfor sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere som ikke følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet Den sykmeldte risikerer å få stanset sykepengene, arbeidsgiver og sykmelder kan bli ilagt overtredelsesgebyr Hensikten er at disse reaksjonene skal bidra til en mer forpliktende oppfølgingskultur

Sanksjoner (2) Arbeidsgiver skal ilegges overtredelsesgebyr for brudd på følgende oppfølgingsplikter: Hvis rapporteringsskjema og/eller oppfølgingsplan ikke er sendt uoppfordret til NAV innen 9 ukers sykmelding Ved manglende avholdelse av dialogmøte 1 Ved manglende deltakelse i dialogmøter i regi av NAV Hvis oppdatert oppfølgingsplan ikke er sendt NAV innen en uke før møte Overtredelsesgebyret tilsvarer seks rettsgebyr (kr 5160 pr 1.7.2011) Overtredelsesgebyr ilegges for hvert pliktbrudd NAV vil sende forhåndsvarsel før eventuell sanksjonering

Oppfølging av sykmeldte – milepæler etter lovendringer 01.07.11 Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialog- møte 1 - innen 7 uker Rapportskjema + oppfølg.plan sendes til NAV – innen 9 uker Dialogmøte 2 - innen 26 uker Dialogmøte 3 - ikke obligatorisk 4 uker 8 uker 6 måneder 1 år ? Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - Bedriftsinterne tiltak …………………………………………………→ NAV skal vurdere arbeidsrettede tiltak el rehab NAV skal avklare behov for arbeidsrettede tiltak, rehab, ytelser etter sykepengeåret NAV skal vurdere aktivitetsplikten + Sykmeldt uten arbeidsgiver: Oppfølgingsvedtak fra NAV NAV skal sanksjonere overfor sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere som ikke følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet Lovendringene vil gjelde nye tilfeller fra 1. juli

TIDLIGERE OPPFØLGING PÅ ARBEIDSPLASSEN Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialog- møte 1 - innen 7 uker 4 uker 8 uker 4 uker (i dag 6 uker): Utarbeide oppfølgingsplan Dialogen mellom arbeidsplass og sykmelder styrkes: sykmelder skal ha kopi av oppfølgingsplanen (ikke NAV på dette tidspunktet) 7 uker (i dag 12 uker): Dialogmøte 1, også for gradert sykmeldte Sykmelder skal øke sin deltakelse i dialogmøte 1 (evt telefonmøte) Viktigste endringer

Hovedaktørene Støttespillere Arbeidstaker Arbeidsgiver BHT Tillitsvalgte Her er det ingen forandringer fra tidligere. Arbeidsplassen har tidligere vært og er fremdeles den viktigste arena for oppfølging. Det nye nå er at stoppunktene er enda tidligere enn før.. Målsettingen er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass, blant annet ved å stimulere til dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som er de sentrale aktørene i arbeidet. NB: Andre aktører er støttespillere som skal bistå og støtte opp om det samarbeidet som skjer på arbeidsplassen. Godt samarbeid er å understøtte hverandres roller, gjøre hverandre gode i de roller vi har, IKKE å overta de andres roller, ansvar og oppgaver. Atil Legene NAV Støttespillere

Hva er utfordringene fram til 31.12.2013 Hva ønsker LO at Arbeidslivssenteret skal ha fokus på videre i Nord-Trøndelag? Satsningsområder? Bransjer? På hvilken måte skal LO bidra inn i hver virksomhet?

Inkluderende.no med inkluderende arbeidsliv Enkelt, Praktisk, Nyttig Et verktøy for deg som vil komme ETT SKRITT VIDERE med inkluderende arbeidsliv Enkelt, Praktisk, Nyttig IA-råd Trøndelag arrangerer informasjonsmøter Få praktisk informasjon om partenes nye opplæringsverktøy for å øke kunnskap og engasjement om IA. Bli kjent med verktøyet Ta det i bruk på egen arbeidsplass Målgruppe: ledere, tillitsvalgte, verneombud, og andre som er interessert i IA-arbeid Møtene er gratis, enkel servering 8 nov NAMSOS, HINT, Auditorium Folda 1300-1500 9 nov KOLVEREID, Nærøy Kulturhus, Folla 0900-1100 15 nov TRONDHEIM, Nova Kino,Tellus 0830-1030 22 nov VERDAL, VIP-senteret, møterom Brage 0900-1100 24 nov RØROS, Røros rehabiliteringssenter 0900-1100 30 nov ØRLAND, Ørland Kultursenter 0930–1130 1 des ORKANGER, Bårdshaug Herregård 0900-1100 6 des STJØRDAL, Gjensidigegården 0900-1100 7 des STEINKJER, Quality Grand Hotell 0900-1100