Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Etikk, innovasjon og velferdsteknologi
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende
Forebyggende arbeid satt i system
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Gode velferdstjenester i fremtiden NHO, 28. november 2013 Kristin Vinje.
Finansbyråd Kristin Vinje, 4. juni 2013
v/Oversykepleier Jan Erik Fosmark
Kan teknologi erstatte hender?
Involvering av personer med demens i innovasjonsprosessen
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
Møte med bydelseldrerådene Onsdag 30.oktober 2013
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Prosjekt støttet av Helsedirektoratet, (med 60% prosjektleder),
Velferdsteknologi og ergoterapi
Skien kommune.
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
826 – Han gikk den tunge veien
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for en aldrende befolkning.
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Ingen tid å miste! Kari-Ann Baarlid, Nestleder i fagavdelingen
KBL-konferansen 7. mai 2014 Lars Aasen, Leieboerforeningen.
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
OM INNOVASJON I OMSORG ”Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer” Utvalgsleder Kåre Hagen:
Jes 40,13 Hvem har målt Herrens Ånd, og hvor er mannen som kunne gi Ham råd og tilføre Ham kunnskap? Rom 11,34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem.
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Høstkonferansen 2014 Kløveråsenseminaret
Når mor og far får demenssykdom Astrid Håland sept
Oppgave 12 side 117 – 121 i arbeidsboken
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Og.
Prosjekt velferdsteknologi Trygghetspakke
Trivselsundersøkelse 2014 Brukerundersøkelse høst 2014 (utdrag) Skoler som ble kontaktet Alle 882 trivselsskolene som var aktive høsten Besvart av.
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Hjemmene blir intelligente – nye muligheter for omsorgstjenestene
ProffNett Total Mobilen med hussentral funksjonalitet.
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet
Støttekontakt til personer med demens
Hei mitt navn er HH og velkommen
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Velferdsteknologi.
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
TRYGGHETSSKAPENDE TEKNOLOGI i TELEMARK
Helsefremmende tilbud til eldre - Evaluering av ny metode 2017
Oppsummering av behov og erfaringer knyttet til tjenesteforløpet.
GPS-basert KLOKKE SPORING demens og Alzheimer
Spore eldre steder med GPS-klokke
Få gps eldre.
Hvorfor – Hvem – Hvordan?
Velkommen!.
Oslomodellen i støpeskjeen
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Erfaringer med bruk av sengesensorer
Reformen «Leve hele livet «innebærer ikke at
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Velferdsteknologi i eldreomsorgen, Nordisk ekspertmøte Stockholm, 17. oktober 2013

/ Leverandører Forskning / / Tjeneste

Typisk funksjonalitet Alarmknapp Sonevarsler Lytte-funksjon (m/tale) Sporing via mobiltelefon / web Ringe ut GSM-triangulering RFID

Målsetting – Trygge Spor I Bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag Utvikle GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer for sporing av personer med demens Dokumenter effekt av bruk av GPS for: Personer med demens/ kognitiv svikt Pårørende Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten Ønsker å vurdere Livskvalitet og helse Fysisk aktivitet Kvalitet i tjenesten Arbeidssituasjon til ansatte Foto: Bærum kommune Foto: Thor Nielsen Merk- teknologien var et middel og ikke et mål. Vi gejnnomførte ikke noen altomfattende evaluering eller analyse før vi valget leverandør og løsning som vi brukte piloten. Men vi vektla at leverandøren skulle ha kunnskap og erfaring om demensomsorg og at løsningen var utviklet og tilpasset for dette formål fra leverandførsn siden. Vi var nok her litt klok av skade fra forstudien der vi brukte en løsning fra Foto: Safecall

10 forskere studenter 4 bedrifter

Konklusjoner forstudie: 1. Dekker et reelt behov hos en rekke brukere av kommunale omsorgstjenester. 2. Behovene er differensierte og avhenger av bl.a. type kognitiv svikt, grad av kognitiv svikt, livssituasjon og støtteapparat rundt brukeren. 3. Organisering av tjenestene i kommunen og støttesystemer for dette er like viktig som GPS-enheten hos brukeren. 4. Teknologiløsningen må tilpasses ulike brukerkategorier 5. God tilrettelegging er en forutsetning for vellykket bruk

Effektstudie Hvilken effekt og nytte har GPS?

Hvem har deltatt? 55 brukere med demens/ kognitiv svikt Benyttet GPS fra noen uker til nesten ett år Både kvinner/ menn Alder: 50 – 94, pluss enkelte yngre Noen ble ikke inkludert på tross av registrert behov Foto: Henning Tunsli

Bosituasjon og tjenestenivå? Hjemmeboende, alene uten tjenester fra kommunen med tjenester fra kommunen Hjemmeboende, sammen med pårørende Bofellesskap med stedlig tjenester fra kommunen Institusjon/sykehjem/ bo- og servicesenter Foto: Henning Tunsli

Hvem er brukerne? Egil 82 år Enkemann med Alzheimer Hjemmesykepleie x 5 daglig Behov for bistand i fht medisiner, hygiene og ernæring Fysisk sprek og er sjelden hjemme når han får besøk Finner ikke alltid veien hjem Vil ikke på sykehjem- bor i egen bolig. Tjenesteapparatet og pårørende har stigende Foto: Drammen kommune

Oppsummering - Effekt Trygghet og sikkerhet Frihet og fravær av tvang Livskvalitet – Mestring Kvalitet i tjenesten Bo lengre hjemme Utsette behov for ytterligere tjenester Økt bevissthet rundt etiske utfordringer Engasjerte ansatte Foto: Henning Tunsli

Resultater Trygghet og sikkerhet for bruker, pårørende og ansatte "Trygghet, trygghet, trygghet!!" Ansatt "Det er jo nesten som æ har ei egen barnepi, og det gjør det trygt" Bruker Opplever seg ikke overvåket Forutsetter at teknologi og tjenester fungerer - og brukes riktig Brukerne stoler på kommunen at de ikke misbruker teknologien Falsk trygghet_ når mobilnettet er nede. Teknologi- brukervennlighet: mobilnette må være oppe. Brukervennlig: Hva er brukervennlig Foto: Safecall

Resultater Frihet og fravær av tvang Trafikksikkerhet "Han vil jo ut og gå hele tiden. De klarer jeg ikke følge med på lengre" Pårørende "Han kan bli voldelig og truende overfor personalet og andre beboere, fordi han ikke kommer ut. Vi skjønner han godt, han har all grunn til å bli sint" Ansatt "Han går jo bare ned på kafeen og sitter det ett par timer før han går hjem igjen" Ansatt Trafikksikkerhet Foto: Henning Tunsli

Resultater Økt fysisk aktivitet for bruker "Etter at han fikk GPS ble det tryggere for ham å gå på tur igjen, og han ble mer aktiv" Pårørende Økt bevissthet på fysisk aktivitet – blant ansatte Foto: Safecall

Resultater Økt livskvalitet for bruker og pårørende Mestring og selvstendighet "Hun får friheten, som hun elsker overalt på denne jord", Ansatt "Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten GPSen", Pårørende Kunne få gå alene Foto: Ingrid Svagård

Resultater Økt bevissthet rundt etiske dilemma Færre bomturer Færre konflikter med bruker Økt informasjon og ansvar og for pleie- og omsorgstjenesten (behov for organisert mottaksapparat) Bedre kvalitet i tjenesten Økt kvalitet i tjenesten: at tjenesten kan tilby bedre trygghet ved at brukere kan få gå fritt, dette oppleves som en god viktig kvalitetsforbedring. Høy faglig bevissthet rundt etikken i dette. Etter å ha jobbet tett sammen med ansatte i det kommunale omsorgstjeneste er jeg ikke bekymret for at GPS vil komme til å bli misbrukt til overvåkning. Ledelsesutfordring- og det handler om å etablere rutiner for de ansatte og tydelige individuelle kriterier for Færre bomturer: Når hjemmetjenestene da kommer hjem til Egil ok han ikke er hjemme. Da kunne de få hjelp av trygghetspatruljen Økt informasjon og ansvar: når bruker er på busstur- hva gjør du da? Foto: Trondheim kommune

Organisering av tjenesten Hvordan bør kommunene jobbe med GPS?

Behov for nye produkter og systemer Hvor er det behov for innovasjon?

GPS: ”One size does not fit all” Produktidéer Det er egentlig ganske lite Smarttelefon Enkel applikasjon tilpasset personer med demens Armbånd Samme innhold som i telefon, men festet til arm Klips Liten, enkel GPS, som bæres med av person med demens

Gevinster: Utsette behovet for mer omfattende tjenester Avlastning for pårørende Pålitelig og brukervennlig teknologi: vi opplevde at teknologien stort sett leverte; men vi har hatt tilfeller da alarmer ikke har kommet frem. Siste punkt: kartlegging

Trygge spor I Trygge spor II - Effektstudie - Tjenestedesign - Brukerkartlegging - Teknologievaluering - Kunnskapsstatus Trygge spor I 2011-2012 Trygge spor II 2013-2015 Konklusjoner forstudie: 1. Dekker et reelt behov hos en rekke brukere av kommunale omsorgstjenester. 2. Behovene er differensierte og avhenger av bl.a. type kognitiv svikt, grad av kognitiv svikt, livssituasjon og støtteapparat rundt brukeren. 3. Organisering av tjenestene i kommunen og støttesystemer for dette er like viktig som GPS-enheten hos brukeren. 4. Teknologiløsningen må tilpasses ulike brukerkategorier 5. God tilrettelegging er en forutsetning for vellykket bruk N O V A

Takk for oppmerksomheten! Foto: Henning Tunsli AAATE 2013 Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/trygge-spor