Lønnsutvikling for ikke-vitenskapelig personale i UH-sektoren Innlegg på FBF OU-seminar Bergen, 26. april 2013 Steinar Vagstad hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Bergen

Disposisjon • Lønnsnivå • Lønnsutvikling • Lønnsdanning • Lokale oppgjer ved UiB • Tankar?

Lønnsdanning • Frontfagmodellen – «Industrien bestemmer ramma» – Stat får samme ramma, kan påverke fordelinga innan ramma • Problem – stat ser ut til å få «litt mindre» enn frontfaga – Er det rett å samanlikne Forskerforbundet med industriarbeidarar? – Statleg lønnssamanklemming • Fordelaktig for lågtlønna • Høgtlønna sakkar etter ift. privat sektor

Lokale forhandlingar ved UiB • oppgjørene er en fast pott bestemt i sentrale oppgjør. Det en ansatt får, mister en annen. Individuell bedømmelse av funksjonsnivå i jobben. Mest lønnsjustering, noe kodeskift. • lønnstillegg for endrede arbeidsoppgaver, ikke for godt arbeid med opprinnelige oppgaver. Mye kodeskift.

Gangen i oppgjøret • Potten deles i underpotter • Vitenskapelig 63% -- TAB 37% (etter lønnsmasse) • Kvinneføring – minst 44% • Deles også etter fakultet og andre forhandlingssteder etter lønnsmasse. • 17 underpotter, f. eks. administrative HF

Forskerforbundets rolle • Passe-på rollen. Er du foreslått av UiB, skal du ikke falle ut. Andre foreninger og uorganiserte får ta støyten ved nedkorting til 100%. • Korrektivrollen. Noen som ikke er foreslått, kan være gode på noe, dårlig på annet – hvordan skal dette avveies? • Av dem som får lønnstillegg er ca 10% bare foreslått av oss. 10% av 110% listen faller ut. Noen får bare ett trinn.

Vitenskapelige vs TAB forhandlinger • Vitenskapelige forhandlinger: – Vanskelig å finne en sammenlignbar markedslønn – Korrektivrollen viktig, f eks mye forskning/lite delaktig i instituttets indre liv

• Administrative forhandlinger – Finnes ofte et markedsnivå – Vanskeligere å slå i bordet med en objektiv CV, som f eks en publikasjonsliste – På administrativ side kan passe-på rollen være noe viktigere enn på vitenskapelig rolle, siden korrektiv rollen er vanskeligere

‘Temaer’ • I tillegg til individvurderinger, går FUB inn i forhandlingene med fokus på temaer. • Eksempler: • Professorer under reell minstelønn • Pensjonister • Sammenligning på tvers av fakulteter • Sammenligning indre/ytre etat på TAB-siden • Flinke postdoker

Resultat – alle FUB DobbeltkravEnkeltkrav UiBEnkeltkrav FUBSum Fikk Fikk ikke

Resultat – alle FUB • Av ‘de involverte’ fikk 69% tillegg. • Halvparten av medlemmene stilte ikke til startstreken. • Av medlemmene fikk ca 35% tillegg. • Av dem med en viss prioritering fra arbeidsgiver (110), falt 47 ut. 47 helt uten prioritering kom inn på FUB-initiativ. (11,7% av dem som fikk)

Resultat – TAB DobbeltkravEnkeltkrav UiBEnkeltkrav FUBSum Fikk Fikk ikke

Resultat – TAB • Vi har 168 TAB-medlemmer, 125 administrative. • 46% av TAB medlemmer fikk, langt mer enn på vitenskapelig side.

Antall lønnstrinn • På de fleste forhandlingsstedene ble det i gjennomsnitt gitt noe under to trinn. Noe større tillegg på matnat og litt større blant TAB enn VIT (i antall trinn). • FUB er enige i at dette spres tynt utover. Er du flink over tid, kan du få flere år på rad.

Kommentarer • Forhandlingssystemet gir arbeidsgiver mye innflytelse, mens vi har en korrektivrolle mer enn rolle som likeverdig partner. • FUB er redd for å endre opplegget, siden vi kommer ganske godt ut – spesielt på administrativ side. Arbeidsgiver assosierer seg med ‘våre adm.’