1 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester markedsundersøkelse Holdninger til elektronisk ID vs. offentlige tjenester på internett utarbeidet for Dinamo PR / difi av Synovate Norge juni / pr.nr © Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly of confidential nature and are submitted to you under the understanding that they are to be considered by you in the strictest of confidence and that no use shall be made of the said concepts and ideas, including communication to any third party without Synovate’s express prior consent and/or payment of related professional services fees in full.

2 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester att : Eskil Grendahl Sivertsen dinamo pr Oslo, 25. juni 2009 Holdninger til elektronisk ID vs. offentlige tjenester på internett Synovate (tidl. MMI) har i perioden juni 2009 gjennomført en forbrukerundersøkelse for dinamo pr og klient Direktiratet for forvaltning og IKT (Difi). Målgruppe for undersøkelsen var et landsrepresentativt utvalg av norges befolkning 18 år+. Formålet med undersøkelsen har primært vært å kartlegge holdningen til en `egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenster på internett`. Undersøkelsen er gjennomført på Synovate`s internettpanel via tilsendt mail og web-link til elektronisk spørreskjema. Undersøkelsen baserer seg på i alt 983 intervjuer. (se neste side for ytterligere forklaring av metode og gjennomføring) med vennlig hilsen Hans Øivind Dalby senior research executive

3 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester momenter a)Undersøkelsen er gjennomført for dinamo pr / Difi av Synovate (tidl. MMI). b)Testobjekt var primært `egen elektronisk ID til offentlige tjenester på internett`. c)Målgruppe for undersøkelsen var 18 år+ / landsrepresentativt. d) Formålet med undersøkelsen har primært vært å kartlegge holdningen til en `egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenster på internett`. Videre er det kartlagt kjennskap til og kunnskap om Difi – samt bruk av MinID. e)Undersøkelsen er gjennomført via tilsendt mail og web-link til elektronisk spørreskjema. f)Undersøkelsen baserer seg på i alt 983 intervjuer. Svarene er vektet i hht. befolkningsdemografi. g)Undersøkelsen er gjennomført i perioden juni h)Incentiver (premiering) av deltagerne var trekning av 8x gavekort (à 500 kroner). i)Kontaktperson hos dinamo pr ; Eskil Grendahl Sivertsen. j)Ansvarlig hos Synovate ; Hans Øivind Dalby. Prosjektnummer ; k)Feilmarginer : se neste side.

4 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester feilmarginer Feilmarginer/ signifikanstester Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i totalkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4 – 3,1 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større. Signifikante forskjeller mellom undergrupper (lest vannrett) fremkommer i tabellverket som sorte og hvite piler (tilsvarer henholdsvis “signifikant større enn” og “signifikant mindre enn”). Til grunn for disse signifikansbetrakningene ligger en kji-kvadrat uavhengighetstest. Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som er slik at vi med 95% sikkerhet kan si at det dekker det sanne resultat (forutsatt at målefeil og systematiske feil ikke forekommer). Eksempel Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer : “ja” og “nei”. I tabellen finner vi at 20% har svart “ja” på spørmålet, mens 80% har svart “nei”. Er undersøkelsen basert på et utvalg på 1000 intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2,5 prosentpoeng. I praksis vil dette si at det reelle “ja”-svar i populasjonen vil (med 95% sikkerhet) ligge et sted mellom 17,5% og 22,5%.

5 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester mailtekst Hei! Vi vil gjerne invitere deg til å delta i en undersøkelse. Undersøkelsen tar 6-8 minutter. Blant de som svarer på undersøkelsen trekker vi ut 8 vinnere som vil få et universalgavekort til en verdi av 500 kroner. Vi vil gjerne at du besvarer undersøkelsen så fort som mulig. Her er linken til undersøkelsen: ¤LINK¤ Deltakelse i undersøkelsen er selvsagt frivillig, dersom ikke ønsker å delta kan du bare overse denne mailen. Hvis du har spørsmål til undersøkelsen eller erfarer tekniske problemer kan du ta kontakt på grønt nummer i kontortid 09: :00. Spørsmål og tilbakemeldinger kan også til enhver tid sendes til e-post Med vennlig hilsen Synovate

6 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester oppsummering konklusjon

7 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester oppsummering 22% har hørt om Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi forbindes først og fremst med ; Statlig/kommunal/offentlig forvaltning og Data/IKT. Liten kunnskap om mer konkrete arbeidsoppgaver. NAV og Skatteetaten er de best kjente offentlige tjenestene på internett. Hele 80% stiller seg positive til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett. Kun 4% negative. De positive : enklere/mer brukervennlig, slipper å huske mange koder/passord. De nøytrale/indifferente : økt sjanse for misbruk/ID-tyveri, (vet for lite om det). De negative : økt sjanse for misbruk/ID-tyveri. 35% er enige i at en elektronisk ID lett kan komme på avveie/i feil hender/bli misbrukt. 28% er enige i at man ikke kan stole på at slike løsninger ivaretar sikkerhet knyttet til personvern. 11% synes det er bedre med flere forskjellige ID`er til ulike offentlige tjenester. (pga : mindre sjansje for misbruk/ID-tyveri) 9% bekrefter at de egentlig ikke skjønner så mye av dette med elektronisk ID. 7% mener de ikke har bruk for offentlige tjenester på internett. 44% benytter MinID i dag (høyest blant åringer).

8 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester konklusjon Svært positiv holdning til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett. Enkelt, brukervennlig og mindre å huske på, er de positive `kjerneverdiene`. Oppgaven (teknisk og kommunikasjonsmessig) er trygghet/tillit knyttet til misbruk og personvern.

9 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester grafikk

10 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester innhold 1Har du hørt om Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ? 2 Hva tror du Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arbeider med? 3Hvilke offentlige tjenester på internett kjenner du til eller har du hørt om ? 4Tenk deg at du får utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett. Hvordan stiller du deg til det? 5Hvorfor er du positiv til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? 6Hvorfor er du nøytral eller usikker til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? 7Hvorfor er du negativ til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? 8Hvor enig eller uenig er du i følgende knyttet til en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? 9Bruker du MinID i dag ? Signifikant lavere score enn totalscore Signifikant høyere score enn totalscore

11 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

12 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester (base : hørt om difi (218 stk / 22%) 2 : Hva tror du Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arbeider med ? (uhjulpet) Statlig/kommunal/offentlig forvaltning Data/IKT Forbedring/fornying/utvikling Administrasjon/forvaltning Informasjon/kommunikasjon Datasikkerhet Kontrollorgan Naturressurser/miljøvern Internett Elektronisk handel annet vet ikke/ubesvart % 51% : 800`+ husstandsinntekt 55% : Oslo 45% : 800`+ husstandsinntekt 46% : 3+ pers/husstand 26% : 800`+ husstandsinntekt 23% : 3+ pers/husstand 28% : Oslo 30% : Midt Norge Difi forbindes først og fremst med ; Statlig/kommunal/offentlig forvaltning og Data/IKT. Liten kunnskap om mer konkrete arbeidsoppgaver.

13 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

14 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

15 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

16 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester (base : svært positiv/positiv til ID (799 stk /80%) 5 : Hvorfor er du positiv til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? (uhjulpet) Enklere/mer brukervennlig Slipper å huske mange koder/passord Gjør offentlige tjenester mer tilgjengelig Samordna tjenester/praktisk Trygt Forutsetter god sikkerhet Tidsbesparende/raskt annet ubesvart % 55% : Mann 54% : Kvinne 57% : 60 år+ 60% : Nord Norge De positive : enklere/mer brukervennlig slipper å huske mange koder/passord

17 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester (base : verken eller + vet ikke til ID (135 stk /15%) 6 : Hvorfor er du nøytral eller usikker til å få utstedt en egen elek- tronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? (uhjulpet) Økt sjansje for misbruk/ID-tyveri Vet for lite om det Vanskelig å bruke Har sjelden bruk for tjenestene Mange passord/koder å huske på annet vet ikke/ubesvart % 57% : år 55% : 3+ pers/husstand 67% : Midt Norge 36% : under 500` hustandsinntekt 48% : 1 pers/husstand 34% : Vest Norge De nøytrale/indifferente : økt sjanse for misbruk/ID-tyveri vet for lite om det

18 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester (base : negativ/svært negativ til ID (49 stk /5%) 7 :Hvorfor er du negativ til å få utstedt en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? (uhjulpet) Økt sjanse for misbruk/ID-tyveri Vanskelig å bruke Vil ikke at det offentlige skal ha innsyn i mine n Mange passord/koder å huske på annet ubesvart % De negative : økt sjanse for misbruk/ID-tyveri

19 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

20 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester

21 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester 8 : Hvor enig eller uenig er du i følgende knyttet til en egen elektronisk ID som kan brukes til alle offentlige tjenester på internett ? (base : 106 stk /11%) :helt/delvis enig i : "Jeg synes det er bedre med flere forskjellige ID`er til ulike offentlige tjenester".. fordi (uhjulpet) : Mindre sjanse for misbruk/ ID-tyveri Øker sikkerheten Personvern annet/ubesvart/ukurante svar % 63% : Kvinner De som foretrekker flere forskjellige ID`er begrunner dette med mindre sjanse for misbruk/ID-tyveri.

22 p.nr / juni 2009 : e-ID for offentlige tjenester