Den første industrielle revolusjonen (Del 2) Marius Vøllestad Bø vgs

Oversikt over undervisningen Konsekvenser av industrialiseringen Arbeidsvern Fattiglov Klassesamfunn

Kompetansemål Samfunn og mennesker i tid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

Konsekvenser av industrialiseringen Britene ble verdens ledende stormakt Først 50 år senere fikk flere andre Vest-Europeiske land den samme utbygging av industrien Velstanden i landene økte generelt Verden ble tydelig delt mellom det rike industrialiserte nord og de fattige råvareproduserende sør  Urbaniseringen førte med seg store utfordringer som: dårlig byplanlegging, dårlige boforhold uten vann og sanitæranlegg Stor forurensning og urent vann Store mengder søppel

Arbeidsvern Økonomisk liberalisme vokste innen politikken, der alle statlige reguleringer skulle avvikles Frihandel ble nå det sentrale Eiernes frihet bidro til den voldsomme veksten, men hadde flere sosiale baksider Forholdene og lønningene til arbeiderne var ofte elendige Dette førte til en menneskelig motstand mot behandlingen både av arbeiderne og av slavene

Slavehandel ble avskaffet i 1807, og forbud mot slaveri i 1833 Det ble også innført fabrikklover som skulle begrense barnearbeid Det ble forbudt å ansette barn under 9 år, mens barn fra 12-18 år skulle maksimalt jobbe 12 timer I 1842 kom loven som forbød kvinner og barn å jobbe under jorda Først på 1870-tallet ble det gjort noe som gav resulter i forhold til helsespørsmål

Fattiglov En fattiglov fra 1600-tallet gjorde det dyrt for myndigheten, fordi antallet fattige steg kraftig frem til 1834, da de innførte ny fattiglov Den nye fattigloven var preget av liberalismen og gjorde det enda verre for de fattige All hjelp skulle nå ytes i arbeidshusene (fattighusene) og støtten var minimal Fattigdom ble vurdert som selvforskyldt

Klassesamfunn Industrialiseringen førte til fremvekst av samfunnsklasser Arbeidsklassen vokste raskt og eide ingen ting (proletariat) Industriborgerskapet eide fabrikkene og maskinene (kapitalister) Samfunn med fri konkurranse og privat eiendomsrett kalles kapitalisme Kapitalismen førte til at båndene mellom arbeider og eier som hadde eksitert i det førindustrialiserte paternalistiske samfunnet, var nå borte