Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Ikke drikk vannet… Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Vann som forbruksvare Vårt forbruksmønster av vann er preget av rutinemessige og standardiserte praksiser – det gjelder alt fra skylling av frukt og grønnsaker til trakting av kaffe, tannpuss og vann til kjæledyr. Etter opplysningene om at det var funnet parasitter i Oslo-vannet, ble det plutselig ikke så enkelt lenger. Dette kom blant annet tydelig frem i nettpraten Aftenposten arrangerte 17. oktober…

Kan jeg… ”Nå blir jeg litt forvirret. Du sier vannkoker er greit (…). Det er vel svært få vannkokere som holder det gående i 3 minutter?” ”Hvordan er det med oppvaskmaskin?” ”Er det greit å vaske opp i vannet fra springen?” ”Kan man dusje og pusse tenner?” ”Har to valper. Kan de drikke vannet?” ”Hva med kaffe fra en typisk jobbmaskin?” ”Kan man vaske frukt og grønnsaker med vann fra springen?” Osv. Osv. Det er altså liten tvil om at nyheten førte til at mange fikk snudd sine hverdagslige rutiner på hodet i disse oktoberdagene. Hva var det de så var redd for … her har jeg nok en gang plukket ut noen eksempler fra spørsmålene som kom til fageksperten i Aftenpostens nettprat.

Hva kan skje… ”Hvor stor sannsynlighet er det for at man blir alvorlig syk…” ”Jeg er gravid og lurer på om det kan ha skadet fosteret at jeg har drukket vannet i Oslo?” ”Finnes det noen kur dersom man blir smittet?” ”Kan symptomene være noe annet enn diaré?” ”Bør man få antibiotika selv om man ikke har symptomer?” ”Jeg var skikkelig dårlig før helgen. Trodde jeg var matforgiftet. Kan jeg ha blitt smittet?” ”Hvor alvorlige ettervirkninger får man av sykdommen?” Osv.

En alvorlig situasjon… At det kun var 4 prosent som ga uttrykk for at de ikke brydde seg om vannsaken. 64 prosent ga uttrykk for at de opplevde situasjonen som meget eller ganske alvorlig. Det var langt færre som ga uttrykk for å være meget eller ganske engstelige (22 prosent). Det relativt lave antallet engstelig er trolig ett uttrykk for at folk erfarte at de kunne ta sine forholdsregler for å unngå eventuell smitte. Det var imidlertid stor forskjell på hvordan kvinner og menn opplevde situasjonen …

Kvinner mer bekymret … Det var langt flere kvinner (28 prosent) enn menn (16 prosent) som ga uttrykk for å være meget eller ganske engstelige. Det var langt flere menn (49 prosent) enn kvinner (34 prosent) som ga uttrykk for at de ikke var engstelige. Vår undersøkelse viser således bare det som også kommer frem i en rekke andre studier – kvinner er generelt mer opptatt av helsespørsmål enn menn. Det er også flere studier som viser at kvinner generelt er mer opptatt av risikofaktorer i mat og drikke enn menn.

I hvilken grad fulgte folk rådene? Det var 91 prosent som i stor eller ganske stor grad fulgte rådene som ble gitt via mediene. Kun 3 prosent svarte at de ikke fulgte rådene i det hele tatt. Det var flere av dem som fikk vann fra Maridalsvannet enn de som fikk fra Skullerud som fulgte råd. At folk oppfattet situasjonen som relativt alvorlig ble ytterligere bekreftet av tallene for hvorvidt man fulgte rådene som ble gitt publikum via massemedier og internett.

Noen forskjeller… Kvinner (56 prosent) var langt mer tilbøyelige til å svare at de fulgte rådene i ”stor grad” enn menn (41 prosent). De over 55 år (54 prosent) var mer tilbøyelige til å svare at de fulgte rådene i ”stor grad” enn de yngste (15-29 år) (37 prosent). De yngste (50 prosent) var mer tilbøyelige til å svare at de fulgte rådene til ”en viss grad” enn de eldste (30 prosent).

”Alle” kokte… 44 prosent kokte vannet i tre minutter. 31 prosent kokte vannet i mer enn tre minutter. 17 prosent kokte vannet til det kokte opp.

Noen forskjeller… Flere kvinner (48 prosent) enn menn (39 prosent) kokte vannet i tre minutter. Flere kvinner enn (34 prosent) enn menn (28 prosent) kokte vannet i mer enn tre minutter. Men … langt flere menn (23 prosent) enn kvinner (12 prosent) kokte vannet til det kokte opp.

som oppga at de ikke hadde kjøpt vann i store mengder! Lite hamstring… Det var 8 av 10 som oppga at de ikke hadde kjøpt vann i store mengder!

Vann - en drikke i tiden Til forskjell fra brus og saft, er vann – både springvann og flaskevann – noe nordmenn har økt forbruket av de senere årene. På en vanlig dag drikker om lag 85 prosent av Oslos befolkning vann fra springen (Norske Spisefakta 2006). Etter at vannsaken ble et faktum, var det kun 6 prosent som fortsatte å drikke (ukokt) springvann. Flere menn (9 prosent) enn kvinner (3 prosent) fortsatte med å drikke ukokt springvann.

Hva brukte folk til kalde drikker… 45 prosent drakk kokt springvann. 38 prosent kjøpte vann. På en vanlig dag er det 8 prosent av Oslofolk som drikker kjøpt flaskevann.

Noen forskjeller… Det var langt flere unge (43 prosent) som valgte å kjøpe vann til kald drikke enn blant de i aldersgruppen 55 år eller mer (25 prosent). Som nevnt, var det forskjeller mellom kvinner og menn når det gjaldt hva slags vann de drakk i denne perioden. Det samme gjaldt yngre og eldre. De unge kjøper og de eldre koker…

Hva brukte folk til varme drikker… 65 prosent brukt kokt springvann til varme drikker som traktekaffe og te. Det var langt flere menn (24 prosent) enn kvinner (10 prosent) som brukte ukokt springvann til traktekaffe og lignende. Det var 7 prosent som brukte kjøpevann til tilberedning av varm drikke.

Hva brukte folk til tilberedning av mat… 47 prosent brukte kokt springvann til koking av poteter, ris, fisk og annen mat. Det var 39 prosent som brukt ukokt springvann. Det var langt flere kvinner (52 prosent) enn menn (47 prosent) som brukte kokt springvann til matlaging.

Hva brukte folk til skylling av frukt og grønnsaker… 50 prosent brukte kokt springvann til dette formålet. Kvinner (58 prosent) fulgte i større grad enn menn (41 prosent) de forholdsreglene som ble anbefalt av myndighetene. Langt flere menn (23 prosent) enn kvinner (13 prosent) brukte ukokt springvann.

Noen forskjeller… De i aldersgruppen 55 år eller mer (19 prosent) var langt mer tilbøyelige til å skylle frukt og grønnsaker i kokt springvann enn de yngste (11 prosent) Det var særlig folk i 30-årene som brukte kjøpevann til dette formålet. I tillegg til kjønn var det også forskjell i praksisen til de ulike aldersgruppene.

Hva brukte folk til personlig hygiene… Tannpuss De fleste brukte kokt springvann (55 prosent) 23 prosent brukte ukokt springvann 16 prosent brukte kjøpevann. Forskjeller Flere kvinner (59 prosent) enn menn (49 prosent) brukte kokt springvann. Flere menn (29 prosent) enn kvinner (18 prosent) brukte ukokt springvann.

Hva brukte folk til personlig hygiene… Håndvask Det var uproblematisk å bruke ukokt springvann til dette. 13 prosent brukte kokt springvann eller kjøpevann til dette. Ubetydelige forskjeller mellom kvinner og menn. Ansiktsvask De samme tendensene som for håndvask. 15 prosent brukte kokt springvann eller kjøpevann til dette.

Små barn - en risikofaktor? Familier med små barn uttrykte ikke større grad av engstelse for sine nærmestes helse enn det som var tilfelle for andre husholdstyper. Familier med små barn ga heller ikke uttrykk for å følge de rådene myndighetene hadde gitt i større grad enn det som var tilfelle for andre husholdstyper. Da vi laget undersøkelsen hadde vi en antakelse om at familier med små barn kanskje ville oppfatte situasjonen som mer bekymringsfull og vanskelig enn andre … dette synes ikke helt å stemme … Les opp Noen forskjeller i praksis.

Noen forskjeller… Familier med små barn (47 prosent) var imidlertid mer tilbøyelige til å velge kjøpevann til kald drikke enn andre husholdstyper (37 prosent). De var mindre tilbøyelige til å bruke ukokt springvann til dette enn andre husholdstyper. De var mer tilbøyelige til å bruke kjøpevann ved tilberedning av mat enn andre husholdstyper. Det var langt færre med små barn (9 prosent) som brukte vann fra springen til skylling av frukt og grønnsaker enn det som var tilfellet for de andre husholdstypene (18 prosent). Det var flere med små barn (64 prosent) som brukte kokt vann til tannpuss enn det som var tilfellet for andre husholdstyper (54 prosent)

Samlet sett viser våre tall… De aller fleste mente det var en alvorlig situasjon. De aller fleste valgte å følge myndighetenes anbefalinger. Kokt springvann var mest utbredt til de fleste formål. VG 18.10.07: FANT IKKE GIARDIA: Smitteoverlege Frantz Nilsen og direktør Finn Johansen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune under torsdagens pressekonferanse, der det ble opplyst at de syv første vannprøvene er analysert . Ingen av prøvene inneholdt giardia.

Moderne menneskers risikohåndtering Giddens (1991) mener et trekk ved det moderne individ er at det er blitt stadig vanskeligere å forholde seg passivt til eksperters råd. Løsningen blir: Enten velger man aktivt å følge rådene Eller man velger aktivt ikke å følge rådene. Vår studie viste at: 91 prosent valgte aktivt å følge rådene 3 prosent valgte aktivt ikke å følge rådene. Noen velger mer risikabelt enn andre… En britisk sosiolog ved navn Anthony Giddens skrev en bok med tittelen: Modernity and self identity … våre resultater styrker egentlig en av hans påstander om hvordan moderne individer forholder seg til risiko …

Hvem er mest utfordrende for myndighetene… Menn oppfattet situasjonen som mindre alvorlig enn kvinner. De var mindre bekymret enn kvinner. De fulgte rådene i mindre grad enn kvinner. De brukte ukokt springvann i langt større utstrekning enn kvinner. Det er typisk at man trekker frem eldre og småbarn som typiske risikogrupper når slike situasjoner oppstår …. Tallene våre kan imidlertid tyde på at menn i større grad utsetter seg for risiko enn det andre grupper gjør … dette stemmer jo også med andre undersøkelser om menn, helse og risiko. Hvorvidt det er mer rasjonelt å velge slik menn gjør …. Er imidlertid vanskelig å svare på … noen av dere husker kanskje en kronikk i aftenposten om hvor fornuftig det var at menn unngikk å gå like ofte til legen som det kvinner gjør …