Grønn hverdag Mari Melbø Rødstøl Heisann I kan begynne med å presentere me sjøl I heite MMR og jobba som miljørådgiver i Grønn Hverdag i Møre og Romsdal. I e utdanna naturforvalter fra Ås og kjøm i fra og bor på Åndalsnes i Rauma kommune. Dit har i også flytta grønn hverdag kontoret som opprinnelig var i Molde. 1

Motivasjon og informasjon Forståelse, kunnskap, Motivasjon og informasjon Me treng forståelse av at me har et problem og kunnskap om hva problemet er, motivasjon til å gjøre noe med det og informasjon om hvordan me kan gjøre noe med det. Det jobba i med  2

Grønn hverdag MILJØSTEGET GRØNN HVERDAG MAGASIN www.gronnhverdag.no Klimaklubben.no LOKAL AKTIVITET Grønn hverdag er nettopp en forbrukerrettet organisasjon Vi er ikke en organisasjon med medlemmer som andre organisasjoner, men vi har deltakere. Det blir du ved å ta miljøsteget. Da forplikter man seg overfor seg selv men noen få gjøremål man kan bidra med på hjemmebane. Det skal være gratis å være deltaker, men hvis man vil ha grønn hverdag magasin i posten 6 ganger i året koster det 100 kr. Inntektene våre får vi ifra Miljøverndep, og samarbeid med kommuner og bedrifter. Større krav til inntjening….så i håper på å få med meg noen samarbeidspartnere i dag.   Grønn Hverdag ble startet i 1991 og het da miljøheimevernet. Det var i kjølevannet tå riokonferansen, MIK reformen, tenke globalt/handle lokalt, lokal agenda 21, hvis dokk har vøre i bransen lenge nok så kjenne dokk sikkret te denna historia. Grønn hvardag da miljøheimevernet vart derfor etablert som en nasjonal dugnad som skulle mobilisere enkeltpersoner, husstander, bedrifter osv til handling. Noen av mine kollegaer har vært i organisasjonen siden starten og gikk da fra dør til dør for å verve deltakere. No i 2008 er mye nettbasert. Me har ei ega nettside med mye informasjon og i sept lanseres en ny storstasing som heter klimaklubben.no i regi av gH. Dette vil i prate meir om seinar. Nok om grønn Hverdag i første omgang, litt om dokk kommunan.

Dagens Forbruk Vi nordmenn har i snitt et svært høyt materielt forbruk sammenlignet med resten av verden. Derfor belaster vi også naturressursene og klimaet mye mer. Hver gang vi trekker kjøpekortet, blir jorda litt varmere – selv om det er stor forskjell på forbruk av flyreiser, bygging av store hus og inntak av mye kjøtt - og lite belastende forbruk som vegetarmat, restaurantbesøk, vin og kultur. I USA oppgir 90 % av tenåringsjentene at shopping er deres hovedhobby, mens i Norge er det 70% som svarer det samme.

30% av totale klimautslipp er indirekte Forbruket En stor andel av ressurs- og miljøbelastningene som utløses av norsk forbruk lar seg imidlertid ikke lese ut av norsk statistikk. Denne andelen er nesten sikkert økende. Det er ingen tvil om at energibruken og utslippene knyttet til våre flyreiser til og fra utlandet er sterkt økende. Dette gjelder også ressursforbruket og utslippene knyttet til vårt forbruk av varer der den helt overveiende delen i dag blir importert. Det gjelder ikke bare klær, møbler og sportsutstyr, men også husholdnings- og underholdningsapparater, leker og et stort spekter av andre forbruksvarer. Når importen av slike varer øker med inntil tosifrede årlige prosenttall målt i tonn, kan vi raskt konkludere at det medfører et økende råvareforbruk. Hvorvidt det også medfører årlig økende energibruk og utslipp, kommer an på om det skjer store teknologiske forbedringer i produksjonen – i Kina og andre land som importvarene kommer fra. At slike forbedringer skjer, er sannsynlig. At de skjer i så dramatisk tempo at det veier opp for veksten i forbruksvolumet, er mindre sannsynlig.

Optimalisering og effektivisering ikke nok Faktisk reduksjon i forbruket er også politikernes ansvar. Eks: Avfallsplanen kan legge føring for avfallsreduksjon – unngå at avfall oppstår.

Smart forbruk Kjøp mindre Kjøp brukt Kjøp kvalitet Kjøp lokalt Kjøp miljøvennlig

Kjøpefesten… Nordmenns private forbruk økte med 57 % fra 1990 til 20061. Samtidig økte f.eks. klesforbruket 80 %, forbruket av møbler ble nesten tredoblet, mens vi reiste mer enn to og en halv gang så langt med fly. Reiselengden med bil økte 11% per innbygger. Det økte forbruket av klær, møbler m.m. viser seg tydelig i avfallsstatistikken. Mengden husholdningsavfall steg fra 236 kg per innbygger i 1992 til 416 kg per innbygger i 2006, en vekst på 76% (Hille 2007).

Kjøpefesten… Ulikheter i inntekten påvirker ikke bare det totale forbruket, det påvirker også sammensetningen av forbruket. Vi ser for eksempel at det norske matforbruket består av mye kjøtt, melkeprodukter og fisk, som er mer ressurs- og miljøbelastende enn vegetarisk kost

Forbruksveksten

1.500 liter vann 240 kg fossilt brensel 22 kg kjemikalier 1 Bærbar PC m/17’skjerm 1.500 liter vann 240 kg fossilt brensel 22 kg kjemikalier 12 02.04.2017

1 mobiltelefon = 75 kg søppel (i 2005 ble det solgt 2.35 millioner mobiler i Norge) Å prodosere 1 PC krever 240 kg fossilt brennstoff som gir ca 720 kg CO2 Det går med 15 000 l vann Alt vi produsere4r gir avfall – tenk på matlaging for eksempel. Å lage 1 mobil telefon gir 75 kg avfall 13 02.04.2017

Kommunen, der vi bor…. Sektorielle planer innen Energi Transport Avfall Viktig ansvar for å legge til rette for innbyggerne, motivere og innformere. Matnytting. Hvordan kan dere tenke og hva kan dere gjøre.. 14

”Miljøkamp er selvforsvar” Arne Næss Hvorfor? Det er en sammenheng mellom økologisk forståelse og menneskets mulighet til å overleve

Det er forskjell på hva man bruker pengene på Det er forskjell på hva man bruker pengene på. Forbruk av tjenester, så som kinobilletter, fysioterapi og restaurantbesøk forbruker generelt mye mindre ressurser og forurenser mindre enn samme mengde penger brukt på varer. Et viktig unntak som bekrefter regelen om at tjenester er miljøvennlige, er transport (spesielt flyreiser), som forurenser mye per krone. Trenger ikå ned i brutto nasjonalprodukt satse på andre typer tjenester. Hva med å fritak på skatt for co2 vennlige ytelser?

det private forbruket med 4,2 %, mot 3,0 % for det offentlige. Det private forbruket økte med 73 prosent fra 1990 til 2006 som utgjorde 57 prosent per person. Det offentlige forbruket, som består mest av tjenester og derfor belaster miljøet mindre enn det private, økte med 41 % pr innbygger – og 55 % totalt i samme periode. Det offentlige forbruket økte like mye som det private på 1990-tallet. På 2000-tallet økte imidlertid det private forbruket mer. I 2006 økte det private forbruket med 4,2 %, mot 3,0 % for det offentlige. Den ene muligheten er at det skjer store endringer i forbruksmønsteret, slik at vi bruker mindre av de tingene som belaster miljøet mye, og mer på ting som belaster lite – fortrinnsvis tjenester. Den andre muligheten er at det skjer svært raske teknologiske forbedringer, slik at større mengder av de samme varene og tjenestene kan leveres uten å skape større miljøbelastninger. De delene av det private forbruket som belaster ressurser og miljø aller mest er boliger og den energien som brukes i dem; reiser; og matvarer, da spesielt animalske matvarer Strøm øker ikke, det er på forbrukssiden vi har en utfordring

mat Matvarene vi spiser krever både mye areal og mye energi og gir opphav til store utslipp av klimagasser både under produksjon og transport. Animalske matvarer, og særlig kjøtt, krever større ressurser og gir større utslipp i forhold til næringsinnholdet enn de fleste vegetabilske matvarer. Økologisk produksjon reduserer flere av miljøbelastningene, enten det gjelder husdyr- eller planteprodukt. Fra 1989 - 2005 økte kjøttforbruket per person i Norge med hele 38 %. I 2006 ser det imidlertid ut til at kjøttforbruket flatet noe ut, og bare økte med 0,3 kg, til 75 kg per person. Dermed blir status for 2006 at kjøttforbruket var 39 % høyere enn det var i 1989. Samtidig var den en sterk relativ vekst i salget av økologiske matvarer – fra 0,43 % av matvaresalget i norske butikker i 2005 til 0,77 % i 2. halvår 2006.

Målt i tonn, har importen av klær til Norge økt med 98 % siden 1990, importen av møbler med 222 % og av sportsutstyr med 515 %.

Det Industrielle Kretsløpet System grense for en produktkjedes økologi Forbrennings- anlegg Ressurs-uttak Raffineri Produksjon Forbruker Slutt-behandling Resirkulerings-selskap Avfalls-selskaper Material- behandlere En økologisk tankegang er å tenke smart.

Hvorfor resirkulere Leverposteiboksen?

Aluminium Resirkulering av 1 kilo aluminium sparer 8 kilo bauxit og 4 kilo med kjemisk produkter og 14 kwt elektrisitet (http://www.world-aluminium.org/production/mining/index.html)

Vurdere innkjøpsordningene redusere forbruket Mye av alle tiltakene i har nevnt no kan innføres i miljøfyrtårnsertifiseringa som kallas miljøfyrtårn. 24

miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et fantastisk verktøy for å sette miljø i handling. Det er en miljøsertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter som setter krav til energibruk, avfallshåndtering, innkjøp, transport, HMS. 25 25

Hva kan grønn hverdag tilby kommunene? 26 26

miljøfyrtårnkonsulent Me treng forståelse av at me har et problem og kunnskap om hva problemet er, motivasjon til å gjøre noe med det og informasjon om hvordan me kan gjøre noe med det. Det jobba i med  27 27

Prosjekter Miljøfestivaler Miljøseminar Økologisk folkefrokost Bruktmarked Gå/sykkel-aksjoner Miljøinspirasjons senter Film/bøker/brosjyrer (informasjon) Komme med en påstand om at i ikke har et CO2 problem Litt ny måte å vinkle det på som sier noe om hva problemet faktisk handler om. 28 28

Grønn hverdag kurs/foredrag Forbruk og klima Komposteringskurs Barn og miljø Økologisk mat og helse Ellers, skreddersydde foredrag tilpasset tilhørere eller tema innen miljø. Komme med en påstand om at i ikke har et CO2 problem Litt ny måte å vinkle det på som sier noe om hva problemet faktisk handler om. 29 29

kampanjer

Og for virkelig å mobilisere folk til innsats Klimaklubben.no

Klimaklubben.no Nytt banebrytende verktøy for å hjelpe folk til å endre til mer miljø- og klimavennlige vaner. En blanding av et nettsamfunn og individuelle skreddersydde oppfølgingsmuligheter Grønn Hverdag utvikler nytt nettbasert verktøy for folk som vil endre vaner i miljøvennlig retning Litt forenklet kan man si at dette er en blanding av et nettsamfunn som Facebook og oppfølgingsprogrammet Vektklubb.no Klimaklubben.no er basert på den kunnskapen, erfaringen og metodene som Grønn Hverdag har opparbeidet gjennom 17 år En ”konvertering” til nettmediet Virtuell læring og virtuelt nettverk – LA 21 i en ny digital hverdag. 32 32

Muligheter for kommunen Kommunen en integrert del av programmet Kommuneskjold knyttet til postnummer på ”min side” Kommunisere direkte med innbyggere som er opptatt av klima- og miljø Få ut statistikk på CO2 besparelser i kommunen Grønn hverdag er nettopp en forbrukerrettet organisasjon Vi er ikke en organisasjon med medlemmer som andre organisasjoner, men vi har deltakere. Det blir du ved å ta miljøsteget. Da forplikter man seg overfor seg selv men noen få gjøremål man kan bidra med på hjemmebane. Det skal være gratis å være deltaker, men hvis man vil ha grønn hverdag magasin i posten 6 ganger i året koster det 100 kr. Inntektene våre får vi ifra Miljøverndep, og samarbeid med kommuner og bedrifter. Større krav til inntjening….så i håper på å få med meg noen samarbeidspartnere i dag.   Grønn Hverdag ble startet i 1991 og het da miljøheimevernet. Det var i kjølevannet tå riokonferansen, MIK reformen, tenke globalt/handle lokalt, lokal agenda 21, hvis dokk har vøre i bransen lenge nok så kjenne dokk sikkret te denna historia. Grønn hvardag da miljøheimevernet vart derfor etablert som en nasjonal dugnad som skulle mobilisere enkeltpersoner, husstander, bedrifter osv til handling. Noen av mine kollegaer har vært i organisasjonen siden starten og gikk da fra dør til dør for å verve deltakere. No i 2008 er mye nettbasert. Me har ei ega nettside med mye informasjon og i sept lanseres en ny storstasing som heter klimaklubben.no i regi av gH. Dette vil i prate meir om seinar. Nok om grønn Hverdag i første omgang, litt om dokk kommunan. 33

Muligheter for kommunen Konkurranse mellom bedrifter og virksomheter i kommunen Kartlegge interesse hos innbyggere for spesielle temaområder Tilbud om kurs og aktiviteter Tiltak knyttet til klimaplaner – målbare resultater 34

takk for me 35

miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et fantastisk verktøy for å sette miljø i handling. Det er en miljøsertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter som setter krav til energibruk, avfallshåndtering, innkjøp, transport, HMS. 36

Kommuner som har betalt lisens Giske Haram Kristiansund Molde Rauma Skodje Sula Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Vanylven Vestnes Ålesund

Krav energibruk, Innkjøp Materialbruk Transport Avfall Vannforbruk Forurensning Arbeidsmiljø

Hvordan bli miljøfyrtårn Kommunen må betale lisens Det må leies inn en miljøfyrtårnkonsulent Det må dannes en miljøgruppe Miljøgruppen har møter 3-6 ganger Lager miljøanalyse med handlingsplan Sørger for at planen blir fulgt

Miljøsertifisering