BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR MED SPESIELL OPPMERKSOMHET PÅ VOLD I NÆRE RELASJONER HØSTKONFERANSEN FOR BARNEVERNET I NORDLAND 14. NOVEMBER 2013 Magne Raundalen, barnepsykolog Senter for Krisepsykologi

HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

HIPPOCAMPUS Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, er lite utviklet før fire-årsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

HIPPOCAMPUS BLIR SKADET Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

HPA-SYSTEMET Det vil si at barnets medfødte stress-system (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

DET HETER HJERNESKADE Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

DRAMATISK KONKLUSJON Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

RESTEN KAN DU TENKE SELV Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

BARNEKONVENSJONEN ART. 39 «psychological recovery» ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial re-integrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.” Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?

INNLEDNING OM TO BARN BARNET SOM ER HENTET UT AV FAMILIEN; OG SOM NÅ SKAL HENTE SEG INN IGJEN I ET FOSTERHJEM BARNET SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT; OG SKAL GJENOPPRETTE TRYGGHET OG TRO PÅ FRAMTIDEN

DET STORE SPØRSMÅLET HVORDAN KAN VI GJENOPPRETTE OG GJENSKAPE EN TAPT BARNDOM TIL EN GOD BARNDOM NÅR DET BLIR FOR MANGE LIKHETER MED DET DE KOM FRA?

ALVORLIG BRIST BUFDIRS RAPPORT OM TILTAK FOR Å REDUSERE UTILSIKTEDE BRUDD I FOSTERHJEMSFORHOLDET AV SEPTEMBER I FORFJOR LEGEFORENINGENS BREV TIL JUSTISDEPARTEMENTET OM FLYKTNINGEBARNAS PSYKISKE HELSE AV 28. AUGUST I ÅR

HVEM SKAL HJELPE FOSTERBARNET? BUFDIR RAPPORTEN HAR INGEN PLAN FOR Å BEARBEIDE ELLER GJENOPPRETTE DEN TUNGE BØREN FRA FORTIDEN SOM I SIN TID BLE SPESIFISERT SOM GRUNNLAG FOR Å BLI HENTET TIL EN BEDRE FRAMTID. HVA BØR VI PRIORITERE?

LEGEFORENINGENS BREV Kopi sendt UDI, UNE OG HOD: «Fagmiljøet rapporterer om mangler som medfører at barns psykiske helse ikke blir tilstrekkelig vurdert. Vurderinger av barns psykiske helse bør foretas tidligere, grundigere og oftere enn i dag.»

ALVORLIG «Erfaringsmessig får anken med nye opplysninger om barns helsetilstand kun unntaksvis konsekvenser for behandlingen av foreldrenes ankede asylsøknad. Dette gjelder også der barnas psykiske situasjon er svært alvorlig.»

FØLG MED ! «VI IMØTESER EN SKRIFTLIG TILBAKEMELDING PÅ DENNE HENVENDELSEN». DEN NORSKE LEGEFORENING Geir Riise, generalsekretær Bjarne Ris Strøm, fagdirektør Kari Jussie Lønning, saksbehandler

«FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER BARNEVERNLOVENS KJERNE: FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

DEN FORMBARE BARNEHJERNEN Helseskader og utviklingsskader fra påkjenninger og omsorgssvikt de første leveårene. Hva kan vi gjenopprette av tapte muligheter?

DOBBELT-EFFEKTEN Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

DETTE ER DET ENIGHET OM HJERNEN UTVIKLES I ET SAMSPILL MELLOM GENER OG ERFARINGER TIDLIG OMSORG HAR STOR BETYDNING FOR SENERE LÆRINGSEVNE DET ER STORE MULIGHETER FOR ENDRINGER, MEN ”TIMING” ER AVGJØRENDE Å LEVE MED FRYKT SKADER HJERNEN DET GJELDER OGSÅ VARIG MODERAT FRYKT Murray Straus, blant de fremst forskere på vold i familien, har vist at foreldre som anvender fysisk straff reduserer barnets IQ med opp til 12 poeng

Forebygging og kompensering Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter, det vil si barnas kognitive utvikling DET VIKTIGSTE ER AT VI OPPDAGER

VÅRT SYN PÅ BARN Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet Behovsbarnet – barnepsykologiens barn Forskerbarnet – Barnekonvensjonen Det formbare barnet - hjerneforskningen

VI MÅ BESKYTTE HJERNEN * Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bare 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med 250 000 nye pr. time! TIL SAMMEN 1000000000000000000000000 Erfaringene bygger hjernen Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet ‘the use dependent brain’: «There is nothing more biological than experiences.»

BARNE-HJERNE-VERNET

DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.

PROGRAM DEL II DET GJELDER Å OPPDAGE, BESKYTTE OG HJELPE BARNEVERN FOR DE MINSTE HVA VET VI OM SENSKADER?

BAK LUKKEDE DØRER DE STORE HINDRINGENE BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN FORELDRENES SUVERENITET STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPP BRIST I BARNEKONVENSJONEN? KRISEMØTET I BERLIN 2007

Angela Merkel 19.12.07

OM Å OPPDAGE TREKLØVERET: HELSESTASJONEN BARNEHAGEN SKOLEN ”Vi må gå hjem”

OM Å BESKYTTE POLITIETS ROLLE – GÅ FOR Å SE BARNEVERNETS OPPGAVER KRISESENTERET – DEN STORE BESKYTTER? FAMILIEVERNET – SER HELHETEN? DET SIVILE BARNEVERNET SIKKERHET OG RISIKO ANGÅR OSS ALLE

BARNEVERN FOR DE MINSTE NYTT FRA FORSKNINGEN KOGNITIV NEVROVITENSKAP DE STORE UTVIKLINGSOPPGAVENE SAMSPILL I KONTEKST ARBEIDSMODELLENE EMOSJONSREGULERING FREMMING AV EMPATI STYRING AV AGGRESJON DET VOKSNE OMSORGSSYSTEMET

DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER ARKITEKT: GENENE BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961 NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983 BARNE-HJERNE-VERNET Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.

BARNEHJERNEVERNET

NYE VIKTIGE BEGREPER fMRI-functional Magnetic Resonance Imaging Bruksavhengig – ”use dependent” Nevrogenesen – oppkoblingen Nevrotoksisk – skader under oppkoblingen HPA-systemet – automatisk stressrespons Kortisol – forhøyet nivå skader hjernen ACE- Adverse Childhood Experiences PV – Poly Victimization CMM – Childhood Multiple Maltreatment Svensk: Skarpa lägen – norsk: harde vilkår

DE NYE BEGREPENE PV-Poly-victimization, påkjenninger og krenkninger på flere, uavhengige områder CMM-Child Multiple Maltreatment, minner om at barnemishandling ofte henger sammen med vanskjøtsel, omsorgssvikt og andre skadelige livsvilkår ACE-Adverse Childhood Experiences studier som klart viser at en påkjenning i barndommen sjelden kommer alene, og at flere påkjenninger i barndommen øker kraftig antallet med psykiske, fysiske og sosiale sykdommer.

STRESS OG HPA-SYSTEMET KORTISOL – NØDVENDIG FOR MYE ER FARLIG NEVROTOKSISK BRYTER NED FETT OG PROTEINER ØKER GLUKOSEKONSENTRASJONEN I BLODET STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET NEGATIVE EFFEKTER PÅ UTVIKLINGEN BL.A.AV: HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE OMSORGSSVIKT = DYSREGULERT STRESSRESPONS HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenal utskilling av kortisol. HPA er sensitiv for stress, angst og depresjon hos mor.

KRONISK AKTIVERING AV HPA KAN FØRE TIL: DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK FORSINKET VEKST OG UTVIKLING PERMANENTE SKADER PÅKJENNINGER UNDER GRAVIDITETEN?

BABY-FORELDRE OG VOLD FORELDRENES OMSORGSSYSTEM I KRISE: BETYNINGEN AV TILGJENGELIGHET REDUSERT AV DEPRESJON, FRYKT OG RUS BARNETS UTVIKLINGSOPPGAVER: SAMSPILL I KONTEKST FØRSTE 6 MÅNEDER TILKNYTNINGSSYSTEM FRA 8 MÅNEDER BARNET BYGGER SINE ARBEIDSMODELLER EMOSJONSREGULERING I UTVIKLING BETYDNINGEN AV VOKSENREFERANSE

Samspill i kontekst Barnet sender signaler – skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart ”feilen” Barnet viser velvære – tilfredshet Deltar i samspill – min tur – din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter

Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning

Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

SKADER PÅ ARBEIDSMODELLENE V.Roseby: «A safe place to grow» ERFARING FRA BARNEGRUPPER Fryktorienteringen -Feiltolkninger Sort-hvitt modeller Stoler bare på seg selv- har alltid rett Forstår ikke emosjoner i relasjoner I risikosonen for «sosial arv» Det plyndrede indre

Emosjonsregulering Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket

HEMMING OG FREMMING AV EMPATI EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE ”THE PREACHING FACTOR”

KONTROLL OG STYRING AV AGGRESJON BYGGER PÅ EMOSJONSREGULERING PÅKJENNINGER LAGRER UBEHAG UBEHAG SKAPER SINNE SINNE LEDER TIL AGGRESJON EMOSJON OG KOGNISJON SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE PMTO – WEBSTER-STRATTON

SENSKADER DE STORE METASTUDIENE INTERNALISERING EKSTERNALISERING TRAUMER SKOLEPROBLEMER HVA SA KIM RONALD OATES?

Tilknytningsskader senvirkninger Atferdsproblemer Angst og depresjon Svake sosiale ferdigheter Personlighetsforstyrrelser Affektregulering Egenkontroll Lav frustrasjonstoleranse Kort oppmerksomhetsspenn Konsentrasjonsproblemer Dårlige kameratrelasjoner Lav toleranse for motstand og stress

KARTLEGGING OPPLEVELSESSKJEMA (CTS 2) TRAUMESKALAER DEPRESJONSSKALA ROSENBERG – SELVFØLELSE SOMATISERING - BARN

NYTT I BARNAS ANDRE ÅRHUNDRE BARNEKONVENSJONEN HADDE EN STOR OVERRASKELSE TIL BARNAS ANDRE ÅRHUNDRE. HVA VAR DET? RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN HELE VERDEN ER HER TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE PERSPEKTIVET

BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 – DEL 1 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

RETT TIL INFORMASJON? Artikkel 12 inneholder ikke noen uttrykkelig rett til informasjon, men det er meningsløst å skulle uttrykke et syn uten i noen grad å kjenne saken. Barnet må følgelig ha krav på informasjon. Njål Høstmælingen i ”BARNEKONVENSJONEN” – Universitetsforlaget, 2008 Jfr Barnevernloven § 6.3 og Barneloven § 31

Helsepersonelloven § 10A ”Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, hehandling, og mulighet for samvær.”

BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN ”Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.”

Barnelova § 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd ”etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet.” Alder og modenhet blir nevnt

BARNELOVA § 30 ”Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.”

DET HJELPER Å SNAKKE FORDI lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 4/2/2017

HVORFOR DET HJELPER Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 4/2/2017

TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

ANTONOVSKY – Sammenheng i livet Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

JAMES PENNEBAKER – Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

LEONARD BERKOWITZ: det negative nettverket av vonde minner VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

OM Å FORBEREDE EN FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

ALVORLIG SYKDOM BARNET ER SYK FORLEDRE ALVORLIG SYK BESTEFORELDRE NÅR SKAL DE BESØKE FORBEREDE FORKLARE RUSPROBLEMATIKK - FORKLARE NÅR SKAL BARNA FÅ VITE HVEM SKAL SI DET?

HVA SKAL VI SI OM SELVMORD EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE MÅ HA SIKKER INFORMASJON FOREBYGGE RYKTESKAPING HVA SIER POLITIET FORSTÅELIGE BEGREPER SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?

HUSKELAPPER KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT? NÅR BARN SPØR LYTT TIL BARNA IKKE VENTE Å SE HVORDAN SJEKKE UT HVA BARNA VET? BARN TRENGER RYDDEHJELP BARN TRENGER KNAGGER VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ FRED

PAPPA SKAL I FENGSEL SANNFERDIG FORKLARING HVEM SKAL GI DEN? UENIGHET OM VERSJONEN FORKLARE OM LOVBOKEN OM POLITI OG DOMSTOL FINNE FENGSEL PÅ NETTET EKSEMPEL MAMMA SKAL I FENGSEL

NOEN MYKE METODER FOR SAMTALE MED BARN ORDASSOSIASJONER SETNINGSUTFYLLING SIRKELMETODENE HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN? UKEBAROMETER – HVA ER DET BILLEDFORTELLINGER PROGRESSIV METODE MOT HEMMELIGHETER

EKSEMPLER I en 3.klasse hvor de snakker om Emil i Lønneberget som løper til ”Snikkarboden” av frykt for at pappa skal gi ham ris, sier én av guttene: ”Pappa slår meg!” Hvordan skal læreren høre ham? Hvordan skal han bli hørt videre?

EKSEMPLER GYMLÆRER TIL GUTT SOM KOMMER UT AV DUSJEN MED SVÆR BLÅFLEKK PÅ HOFTE OG BAK: ”HAR DU FALT PÅ SYKKEL?” GUTT 11 ÅR: ”NEI DET VAR PAPPA SOM SPARKET MEG.” HVORDAN GÅR VI VIDERE MED DETTE?

EKSEMPLER JENTE, 8 ÅR, SIER TIL LÆREREN SIN: ”NÅR JEG VÅKNER PÅ LØRDAGSNATTEN NÅR JEG HAR SAMVÆR MED PAPPA, ER HAN OFTE BORTE. OM MORGENEN ER HAN TILBAKE. JEG HAR RINGT PÅ HOS NABOEN OG EN GANG FIKK DE TAK I PAPPA PÅ MOBILEN. JEG SOV HOS DE.”