Bevisst kommunikasjon innad og utad Vårkonferansen Stavanger 6.juni 2013 Innleder: Rådgiver Magne Bjørnerud www.magnebjørnerud.no

Dette står vi for i LAFY! Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordinært marked. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. Samarbeid, deltaking og koordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving.

Det er umulig ikke å profilere seg Vårt omdømme er avgjørende for vår innflytelse Alt vi i LAFY / den enkelte virksomhet gjør og ikke gjør, skaper profil Profilen dannes først og fremst av hva vi gjør og hvordan vi gjør det, dernest av hvordan vi viser oss frem. Alle tillitsvalgte/ ansattes innsats har betydning Ikke godt å høre ”Vi” og ”Døm” innad i vår egen organisasjon. Profil er summen av alle de inntrykk vi skaper sentralt og lokalt. Vi profilerer oss bl.a. gjennom sakene, høringene, konferansene, enkeltpersoners opptreden, kompetanse, kommunikasjon og våre egne omgivelser, osv.

Byggeklosser for vårt omdømme Kunsten å få sagt det Tillit hos beslutnings- takere Være proaktiv Troverdig Fem gode budskap Systematisk kommunikasjon Til beste for våre brukere/ medlemmer! Samsvar ambisjoner og ressurser Strategiske allianser Lyttende Troverdig Praktisk Lytter Får forståelse Nytteverdi Resultater Konkret Emosjonell Kommunikasjon

Våre grunnpillarer: Bevissthet om våre arenaer for påvirkning Innspill i politiske prosesser og planer. Høringer Representasjon i ulike råd og utvalg. Samarbeid og allianser med andre organisasjoner og miljøer lokalt og sentralt.

LAFYs byggverk for påvirkning - Roller LAFYs byggverk for påvirkning - Roller? Kommunikasjon med hvem om hva og hvordan? Arena Politiske prosesser og planer Representasjon i råd og utvalg – ”systemet” Samspill med andre organisasjoner Kommunale arbeidssentra og dagtilbud Bedrifter med arbeidstilbud for yrkeshemmede Arbeidende styre

Dilemma vi må løse, dreier seg om kommunikasjon innad og utad Samhandlingsreformen krever nye initiativ på kommunenivå, samtidig som vi skal holde og videreutvikle de posisjoner vi har Hodet må ikke lette fra kroppen. Forankring innad for det vi gjør utad. Fullmakt/ tillit Mestre to roller: Påvirke ”systemenes løsninger” innen gitte rammer/ spilleregler. Drive interessepolitikk på de ”åpne arenaer” – Rammer og spilleregler pålegger vi oss selv

Kommunikasjon som verktøy Vi tegner kommunikasjonskart Vi tegner kommunikasjonskart i matrisen vår, Kartlegging av aktører vi kommuniserer med- LAFYs styre/ den enkelte virksomhet. Hvilke aktører er viktige, mindre viktige og lite viktige? Arbeidsdeling innad for å bli gode utad på de forskjellige arenaer? Konsekvenser for helhetlig ledelse i LAFY

Hvilke aktører er viktige for oss i LAFY, den enkelte virksomhet og for styret på de ulike arenaer?? Bruk av kommunikasjonskart   Arbeidet for våre mål

Hvilke aktører oppfatter vi i LAFY/ den enkelte virksomhet som ”behagelige” og ”mindre behagelige” ? Hva vi kan vi gjøre i forhold til målgrupper som er ”ubehagelige” og ”viktige”? Kommunikasjon? ”Behagelige” ”Mindre Behagelige” Viktige Mindre viktige

Kommunikasjon som verktøy Om vår synlighet og troverdighet Vi må være kritiske til LAFYs og den enkelte virksomhets egne handlinger. Berører spenningsforholdet mellom vår egen synlighet og troverdighet Hvilke ”spilleregler” bør LAFY/ den enkelte virksomhet følge for å være troverdige på de ulike arenaer? På områder med lav grad av både synlighet og troverdighet, er vi ukjente. På områder med høy grad av troverdighet og lav grad av synlighet, er vi uoppdaget. På områder med høy grad av synlighet og lav grad av troverdighet, er vi uønsket. På områder med høy grad av både synlighet og troverdighet, er vi uovertrufne! De ulike posisjonene tilsier ulike strategiske handlinger.

Kommunikasjon som verktøy Kommunikasjon i ett eller to steg Hvordan kan vi få til et samspill med viktige personer/ miljøer som liker LAFY og den enkelte virksomhet (opinionsdannere)? Ettstegshypotesen setter søkelys på vår direkte kommunikasjon med ulike målgrupper. Tostegshypotesen setter søkelyset på kommunikasjon i to steg – via opinionsdannere som igjen kommuniserer inn mot målgruppene. Hvordan kan vi tenke strategisk og arbeide best mulig ut fra slike betraktninger?

Dette vil oppnå ! Opinions- dannere To steg Konkret målgruppe for LAFY/den enkelte bedrift Dette vil oppnå ! Ett steg

Kommunikasjon som verktøy Kommunikasjonsplan i konkrete saker Avklart og klart budskap ? Kunsten å få sagt det. Trening! Målgrupper ? Viktig å konkretisere. Trening! Kanaler til målgrupper ? Hvilke kanaler er naturlige for målgruppen? Hvor henter de informasjon fra? Innpass i målgruppens ”egne” kanaler? Tilpasning målgrupper og budskap ? Trening! Tilpasning målgrupper, budskap og kanaler ? Praktisk trening! Arenaer for toveis kommunikasjon ? Rolleavklaring innad i LAFY/ den enkelte virksomhet? Fullmakt/ tillit? Tidsplan og faser ? Evaluering ? Stoppe opp under vegs?

Informasjon - et verktøy for å følge opp vedtak med en gang! Budskap Målgruppe Kanal? Hvem? Når? Ressurser? Sak 1 Vedtak Sak 2 Vedtak Sak 3 Vedtak Sak 4 Vedtak Sak 5 Vedtak Sak 6 Vedtak Info info info info info info info info info info info info info info info info info info info info

Kommunikasjon som verktøy Prioritering – noen viktige kriterier Forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Vi får ikke gjort alt på en gang. Handlingsplaner med prioriteringer. Analysere situasjon/ mottaksmulighet hos viktige målgrupper Årshjul – hva er tidsmessig riktig i forhold til vår rolle og saker på de ulike arena? Hva er ”in” – hvilke tog går nå? Kan vi være ”medstrøms” i forhold til prioriteringer viktige målgrupper har/ eller den politiske dagsordenen? Kan vi utnytte bestemte situasjoner/ episoder/ hendinger for å kaste lys over vår sak?

Når du blir kontaktet av media, husk: Det er du som har mest kunnskap på ditt felt! Det er bra at media interesserer seg Når journalisten tar kontakt, sjekk ut: a) Navnet på journalisten og hvor han/hun jobber b) I hvilken sammenheng dine uttalelser skal brukes Du har rett til: a) Tid til å hente opplysninger b) Vurdere om andre kan mer om saken og henvise til dem Under intervju, husk: a) Bruk et klart språk så du unngår misforståelser b) Ikke la deg presse til å svare på noe du ikke har greie på c) Be journalisten gjenta hvis han/ hun spør uklart Før samtalen kan du: a) Be om å få manus til gjennomsyn, men du har bare rett til innsyn i direkte sitat av egne uttalelser. b) Du kan ikke kreve å få endret overskriften, ingressen eller innholdet, hvis du ikke siteres feil.

Slik tenker journalisten: Alle journalister har bruk for “egne ideer” Journalisten tenker på nyheten, stor eller liten Journalisten tenker også på nyhetens iboende muligheter Journalisten har mange måter å presentere stoffet sitt på, og må gjøre et valg Kan du bidra til å gi journalisten fruktbare innspill og samtidig være serviceorientert? Journalister i trykte medier leter etter illustrasjoner, i radioen er lydgjengivelse viktig og i TV dominerer bildene. De ulike medier har sitt eget produktspekter, både når det gjelder innhold og form - og sin egen planlegging Ta hensyn til medienes egne arbeidstidsordninger og produksjonsrytme