Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge Hvorfor er himmelen BLÅ? Hva er grunnen til at vi ser en RØD solnedgang? Svar: Blå himmel og rød solnedgang skyldes selektiv spredning av sollys på atmosfærens gassmolekyler. Sollyset som kommer inn ved atmosfærens yttergrense, oppfattes av vårt øye som hvitt, men er i virkeligheten en blanding av lys i alle regnbuens farger, - rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett, her nevnt i rekkefølge fra det mest langbølgede synlige lys (rødt) til det mest kortbølgede synlige lys (fiolett). Atmosfærens gassmolekyler (atmosfæren minus støv og skyer) er mye mindre enn bølgelengden av synlig lys. Det gjør at det kortbølgede lyset spredes mye mer effektivt enn det mer langbølgede lyset. Dette forklarer at det spredte lyset, som vi ser fra en skyfri himmel, ser blått (stor spredning!) ut, mens det lyset vi ser fra solskiven etter at det har gått en lang vei på skrå gjennom atmosfæren (solnedgang) ser rødt ut (rødt - lite spredningstap!).

Farger og sanser Vi mennesker opplever farger både subjektivt og objektivt. I det menneskelige øyet har vi alle det samme fysiologiske grunnlag for å kunne se farger, og farger har en virkning på oss som i hovedtrekk er lik for alle. -men vi er også alle preget av kultur og erfaring og en del av fargeopplevelsen er derfor svært individuell og personlig. . GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Hvordan ser vi? Selve synsprosessen forgår i to deler: Vi sanser lyset med øyet Sanseinntrykket transporteres så gjennom synsnerven til hjernen der selve synsoppfattelsen foregår GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Hvordan er øyet oppbygd Øyet's anatomi Øyet er beskyttet av en hvit, tykk bindevevshinne – senehinnen (Sclera) , som er det hvite på øyet. Foran på denne senehinnen er det et klart og tynt cellelag som vi kaller hornhinnen (Cornea). Innenfor senehinnen er det et lag som er rikt på blodårer, som derav har navnet årehinnen (Choroidea). Foran går den over til regnbuehinnen (Iris), som har en farge (blå, grønn eller brun). Iris har en åpning i midten, pupillen som slipper in lys i øyet. Lyset går gjennom pupillen (som er åpningen) og deretter gjennom linsen og så glasslegemet (Corpus vitrem). Linsen blir holdt på plass av fine fibrer som går i kanten av linsen til en ringformet fortykkelse som vi kaller ciliarlegemet. Glasslegemet er et geléaktig stoff som fyller rommet i øyet. Rommet foran linsen er fylt med vevsvæske. Netthinnen er de innerste laget i øyet. Den har millioner av lysfølsomme staver og tapper. Bak disse er det et lag med pimentceller. Disse fanger opp lys som har trengt seg gjennom stavene og tappene. Pigmentcellene tar opp lyset slik at de hindrer lyset å reflektere tilbake og forstyrre syns - inntrykket. Den gule flekken inni øyet et punkt uten blodårer eller andre celler som dekker det lysoppfattende cellelaget. Det er på dette området vi ser skarpt. Når lyset faller på dette området ser vi spesielt skarpt.Den blinde flekken er et område inni øyet som det går blodårer og synsnerver in og ut ifra, her er det ikke et lysoppfattende cellelag. (forsøk på den blinde flekken) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Staver og tapper Stavene kan ikke se farger. Det er dem vi ser med om natten. Med tappene ser vi farger. Vi har tre typer tapper som er følsomme for henholdsvis blått, grønt og rødt lys. Det er flest røde tapper, så kommer de grønne, og det er bare få tapper som er følsomme for blått lys. Alle de farger som øyet ser, er satt sammen av rødt, grønt og blått. Man "ser" med hjernen Når lysstrålene treffer netthinnens lysømfintlige celler (staver og tapper), reagerer de ved at lysenergien omdannes til elektriske nerveimpulser. Disse ledes via nervetråder inn i synsnerven og videre inn i hjernen til et synssenter lengst bak i hodet. Man opplever imidlertid ikke noe bilde før det har skjedd en tolkning i hjernen. Synsfeltet Når man ser rett frem, ser man en hel del til siden for det punkt man fester blikket på. Dette rommet man da ser, kalles synsfeltet. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Mye vi ikke vet Øyets fysiologi har en sammensatt oppbygning og funksjon. Vi vet hva som skjer i øyet når lyset reflekteres fra en gjenstand og vi vet hva som skjer i hjernebarken når signalene omdannes til synsinntrykk. Men vi vet lite om det som skjer mellom øyet og hjernebarken. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fargeblindhet De fleste ser farger på samme måte, men noen av oss opplever farger annerledes. Vi sier at de er fargeblinde. Fargeblinde opplever fargene helt annerledes enn de med normalt syn. Fargeblinde har vanligvis problemer med å skille mellom rødt og grønt og blått og grønt. Fargeblindhet ligger i X-kromosomet. 8% av alle menn er fargeblinde. Kvinner er svært sjelden fargeblinde. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Hva ser du? GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fysikken har svar. Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvordan får regnbuen sine farger? Dette er noen av de dagligdagse mysterier der fargene spiller en rolle. Fysikken kan være med på å gi noen av svarene. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Temperatur og bølgelengde Når vi varmer opp en glødetråd, vil vi se at lyset fra den endrer seg med temperaturen. Når glødetråden har romtemperatur, sender den ikke ut lys. Gjør vi glødetråden varmere, sender den ut stråling og lys. Når den har nådd 600 grader, er den rødglødende. Stiger temperaturen ytterligere, blir den oransje og senere gul. Ved 3000 grader, som er den høyest mulige temperatur for en glødetråd, blir tråden hvit. Bølgelengdene og dermed fargene avhenger av temperaturen. Jo høyere temperaturen er, jo kortere bølgelengder sender glødetråden ut. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Lyskilder og farger Forskjellige lyskilder har forskjellige spektre og hver lyskilde gjengir fargene forskjellig. Halogenpæren har et hvitt lys og kaster derfor hvitt lys på gjenstander. Glødepæren har mange gule og røde bølgelengder i sitt spekter og kaster derfor et mer gyllent og varmt lys. Lavenergipæren har et begrenset spekter med flere grønne og gule bølgelengder, og er dårlig egnet til å gjengi fargene i omgivelsene. Dette bør en ta hensyn til ved valg av belysning både i hjemmet og på arbeidsplassen. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fargenes psykologi Fargene forbinder vi som oftest både med noe positivt og noe negativt. Fargene har både en generell ”symbolverdi” og gjerne en personlig verdi i tillegg. Blått er uendelighetens farge. Står for stabilitet, troverdighet, tro, ro og uforanderlighet. (Konservative partier velger gjerne blått som sin farge.) Rødt er en hissig farge. Den står for dynamikk, viljekraft, begjær, energi, varme, agressitivitet, kjærlighet og lidenskap. (Sosialismen og kommunismen har valgt rødt som sin farge.) Grønt er utrykk for ro, trygghet og stabilitet. Grønt er håpets farge, men den står også for angst og sjalusi. Gult forbinder vi gjerne med lykke, glede, visdom, framtid, forandring, men også med svik, falskhet og surhet. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fra Platon til Goethe Platon systematiserte fargene i et lineært system med sju farger Newton fant at hvitt lys danner alle fargene ved å sende lysstråler gjennom et prisme og spalte lysstrålen Goethes fargelære bygger på at fargen oppstår når lys og mørke møtes. Verken mørke eller lys er synlig. Lyset kommer til syne når det treffer en gjenstand og skaper en farge. Goethes fargelære omhandler menneskets opplevelse av verden. Goethe tar for seg tre sider av det fenomenet som kalles fargeopplevelse. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fysiologiske farger Det er de fargevirkninger som oppstår spontant i øyet og som avbildes på netthinnen som en reaksjon på det man har sett. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fysiske farger Dette er "lysfarger" og kan derfor aldri være en fast egenskap ved et materiale eller være tilknyttet et pigment. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Kjemiske farger Disse fargene finnes i dyre-, plante- og mineralriket og er bundet til selve stoffet. Fargene er avhengig av lysets tilstedeværelse. Harmoniske farger   Karakteristiske farger Karakterløse farger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Ittens fargelære Ittens fargelære er en harmoni og kontrastlære. Med harmoni menes likevekt. Den er ment som en hjelp til forståelse av hvordan fargene er bygd opp, og hvordan de kan brukes i arbeidet med farger. Utgangspunktet for de syv fargekontrastene er den 12 delte fargesirklen, med primærfargene rød, gul og blå. The Colour Wheel of Itten Johannes Itten, known as a master (Meister) of the Bauhaus , developed his Colour Wheel in the 30ies. It consists of twelve pure colours. Beginning in the middle of the circle you can find first the three primary colours yellow, red and blue. They are followed by the secondary colours, which are created by mixing two primary colours, e.g. yellow and red = orange. In the outer ring you can find the tertiary colours, beside the primary and secondary ones. These are created by mixing one primary colour with a neighbouring secondary colour, e.g. yellow and orange = yellow-orange GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Ittens fargesirkel GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

FARGE MOT FARGE KONTRAST Itten – forts. FARGE MOT FARGE KONTRAST   LYS - MØRK KONTRAST   KALD - VARM KONTRAST   GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

KOMPLIMENTÆR KONTRAST Itten forts. KALD - VARM KONTRAST   KOMPLIMENTÆR KONTRAST SIMULTAN KONTRAST   KVALITETS KONTRAST   KVANTITETS KONTRAST   GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Komplementærfarger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund Test Focus on the coloured square of a test picture with your eye (from a distance of 4 to 6"). a) At the edges of the square the background seems to change its colour after a while. Be patient! b) After the square disappears (after 20 seconds), at the same spot you can perceive another colour. This colour is complementary to the original colour - it's the complementary colour Explanation It's a special trait of the human perception, that we highlight the edge, the contour of an object. Thus the object is set off his background to ease the spacial orientation. In front of a bright background the background at the edge of a dark object seems to be lighter than the rest (and vice versa). The contrast is enhanced. Perceiving colours this phanomen is being transfered to the colour-tones. The colour with the strongest contrast is created - the complementary colour. Because the colour and its complementary appear simultaneously, it's called simultaneous contrast. This leads to the effect that when arranging colours next to each other they have a mutual influence on their perceived colour-tone. (Annotation/Goethe) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Komplementærfarger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund Using the primary colours (look at Colour Part 1/Basics) the following pairs of complementary colours are created: Yellow - Violet, Red - Green, Blue - Orange. Itten's Color Circle shows these as opposite colours in the outer circle. The complementary colour of a primary colour is the mixed colour of the two other primary colours. This applies not only to the primary colours, also each intermediate tone has its complement. E.g. the complementary colour of red-orange is blue-green. In painting, but also in the advertising branch the contrast of complementary colours - complementary contrasts are used to highlight something or to create an enticing or aggressive general mood.   Hints/Painting By mixing complementary colours you get grey (in theory black), because the values of the colours are neutralized. (Compare Part 1, additive and subtractive color mixing) Because colours in painting are rarely totally pure, you can get nice, greyish or brownish tones of a broad variety by mixing two (untrue) complementary colours (or all three primary colours). James' Annotation GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fargesirkelens farger Den maksimale gule fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig,hvitaktig eller sortaktig Den maksimale røde fargen som verken er gulaktig eller blåaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale blå fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale grønne fargen som verken er blåaktig eller gulaktig, hvitaktig eller sortaktig Hvit som verken er kulørt eller sortaktig Svart som verken er kulørt eller hvitaktig GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Runges modell GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund Philipp Otto Runge, an artist of the German Age of Romanticism , developed the colour ball in the 19th century. The pure colours - the primary, secondary and tertiary colours (look above - Itten) are arranged around the equator. Towards the poles these colours are lightened or darkened in three steps (the pure colours are mixed with white or black). In contrast to Itten's Colour Circle the scale of colours on the surface of the ball has grown. You can see several shades of brown. (In his theory of colours Itten also used more than the colours of his Colour Circle.) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Begreper som er viktig Fargetone/kulør (hue) Metning (saturation) Kulørspekteret (tenk deg fargene rundt fargehjulet) Metning (saturation) Vi blander fargen med grå (sort+hvit) (tenk deg at du beveger deg inn mot hjulets midtpunkt) Valør (lightness/brightness) Vi tilsetter sort og hvit (tek deg at du løfter hjulet opp mot lyset eller senker det ned i mørket) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Color Management System b Problematiser overgang fra virklighet til trykksak (eks egen erfaring med foto) Virklighetene er vanskelig å gjenskape – forklar figuren. Det foregår en nedtur i fargekvalitet . Dette fenomenet kalles gammutclipping (gammut står for det totale fargespekteret som er tilgjengelig i prosessen Og clipping står for de kulørere som klippes bort for å kunne gjengi bildet på valgt medium. CIE står for Comission International d` Eclirage og viser det fargerommet vi mennesker kan oppfatte. Ved å lage en slik standard kan man så gå videre og angi hva vi kan kreve at de forskjellige hjelpemiddel vi bruker til å se og produsere bilder. For å få riktige resultater når vi bruker farger må vi ha en standasrd eller et system – som er felles for alle CIE-tabellen uttrykkes visuelt i denne ”sommerfuglvingen”. Den fremstiller et 3-dimensjonelt fargerom, der ytterpunktene av aksene (x,y,z for hen-holdsvis rød, grønn og blå) representerer det ytterste vi mennesker kan oppfatte av kulører. Når vi ”flytter” kulører fra en tilstand (f.eks. fra en fargefilm) til en annen, vil denne komplette kulørrikdommen bli redusert. Hvor mye den reduseres er avhengig av det neste leddets evne tilå presentere kulører, ”gammut”. Vi foretar med andre ord gammut-clipping når vi skriver ut et bilde på en fargeskriver, som i utgangspunktet så bra ut på skjermen. Forskjellige gammutgrenser: A viser monitor B viser en fargeskriver og C viser avistrykk (svært omtrentlig) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Farge på skjerm Additive farger – lysfarger med primærfarger: RedBlueGreen Tar utgangspunkt i en mørk flate og tilfører lys som skaper farge (monitor/videokanon/TV etc) Har 256 fargetoner av hver farge (0-255) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Trykkfagre Subtraktive farger – trykkfarger med primærfarger: CyanMagentaYellow BlacK Tar utgangspunkt i at tekst og bilder skal trykkes på en lys flate (papiret). Ved å legge til farge tar man bort lys (trykkfarge og utskriftsfarge). GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Fargesystem Fargesirkelen (med sort og hvit) er basis for de forskjellige fargesystem. NCS (Natural Colour System): brukes for malingsprodukter RAL: system utbredt for industrielle produkter PMS (Pantone Matching System): brukes i trykkeribransjen GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Rød Orange Gul Grønn Blå Fiolett Rosa Kulører: Goethe: Kinesisk fargesymbolikk: Moderne fargeforsøk: Rød aktivitet, høy energi verdighet, tiltreknings-kraft kjærlighet, glede, hjerte-problemer, opphisselse aggresjon, opphisselse, høy aktivitet Orange varme, hissighet, oppfarende livskraft, styrke, energi, vennlighet oppmuntrende, optimisme, livsglede Gul forstand, fornuft, intellekt, glede styrker konsentrasjonen og rasjonelle tanker oppmuntrende, anti-depressiv, stimulerer intellekt Grønn passivitet, hvile, stillstand, fornuft, sanselighet vekst, stillhet, ro beroligende, harmoniserende, styrker selv-kontroll Blå rolig, stabil, distanserende, dragende, forstand inspirasjon, intuisjon, selvkontroll, stabilitet kjølende, avslappende, konsentrasjon, indre for-dypelse Fiolett fantasi, filosofi, melankoli, uro, mystikk stor åndelig visdom eller angst for livet stimulerer dypere åndelige tanker eller fremmer depresjon og angst Rosa lett, feminin energi demper uro og aggresjon GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Hvordan bruke farger? Farger brukes for å tiltrekke seg lesere. De bidrar ikke til bedre lesbarhet. Ta f.eks. tilfellet med konvolutter. Skal de kunne lokke leseren inn til en «opplevelse», noe som allerede fra starten av virker positivt, er det viktig å vite hva man gjør når man avviker fra den vanlige hvite fargen. Dersom farger skal legges under tekst-elementer som også skal ha god lesbarhet, skal de dempes ned på pastellnivå. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Unngå farger som ligger i det «turbulente psykologiske feltet» Husk! Trykksaken har bare noen sekunder på seg til å skape interesse og forventninger. Dersom farger benyttes til å skape en samlet form (dekor), må dette skje på fargenes premisser. Det lesbare får med dette en underordnet rolle og må derfor styrkes på annen måte. Fargeblandinger bør alltid følge tradisjonelle regler for harmonier. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

Ikke bruk (klare) farger dersom det ikke tiltrekker eller fremmer gjenfinningsevnen til innholdet i stoffet. La det vesentlige av stoffet (innholdet i publikasjonen) bli utformet slik at fargen ikke er avgjørende for leseresultatet. Bruk farger til å myke opp siden og til å gjøre det lettere å navigere i publikasjonen. 8. Jo større fargeflate som benyttes, jo mer må du ta hensyn til de psykologiske effektene. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund

To råd Benytte farger som støter færrest mulig. Bruk av farger i trykte medier dreier seg hovedsakelig om to ting. Benytte farger som støter færrest mulig. Sette sammen farger som er faglig harmoniske. Høres dette selvfølgelig ut? Prøv å innfri begge deler på én gang. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund