Advokaters taushetsplikt – taushetsplikt under press? Advokatprivilegiet og Akzo Nobel-dommen av 14. september 2010 Advokat Siri Teigum 13 oktober 2010

Advokaters taushetsplikt: Innledning Viktig tema: Bistand fra advokat er en grunnleggende rettighet Rettsstatsperspektivet Menneskerettighetsperspektivet Advokatens ansvar for å rettlede klienten i samfunnsønskelig retning, advokatforskriften kap 12 punkt 1.2 Aktuelt tema: Akzo Nobel-dommen av 14. september 2010 Retten til fortrolighet (inkl korrespondanse)  Kjernen av advokatprivilegiet Hensynet bak taushetsplikten er: Hensynet til klient - Hensynet til rettspleien Kommer i konflikt med an regler om opplysningsplikt

Forankringen av advokaters taushetsplikt - Advokatprivilegiet

Forankringen av advokaters taushetsplikt (1): Oversikt Strl § 144 Taushetsplikt RGA 3.2 Fortrolighet EMK Privatlivets vern, art 8 Rettferdig rettergang art 6 Taushetsplikt, jf. straffelovens § 144 Fortrolighetsplikt, jf. Advokatforskriftens kapittel 12 ”Regler for god advokatskikk” EMK

Forankringen av advokaters taushetsplikt (2): Straffelovens § 144 § 144 lyder: ”Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder”. ”Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring, eller hvor det kræves af almene Hensyn”. Kvalifisert taushetsplikt – som går foran: vitneplikten (strprl § 119), bevisforbud (tvl § 22-5), beslagsforbud (strprl § 204) Konkurransetilsynets bevissikringer krrl. § 25 (strpl §§ 119 og 204 gjelder ”så langt det passer”) Konkurransetilsynets informasjonsinnhenting etter krrl. § 24 (Ot.prp.nr 6 (2003-2004) s. 144 og 236) Finanstilsynets etterforskning iht vphl. §§ 15-3 og 15-5 samme gjelder der

Forankringen av advokaters taushetsplikt (3): Fortrolighet (advokatforskriften) Bestemmelsen om fortrolighet lyder (RGA pkt 2.3): ”Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig, er en nødvendig forutsetning for tillit og er således en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten. Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side. En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen”. (RGA pkt 2.3.1) ”Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset”. (RGA pkt 2.3.2) Fortrolighet gjelder også for personer som jobber for advokaten (RGA pkt 2.3.3) Plikten til fortrolighet er videre enn taushetsplikten

Forankringen av advokaters taushetsplikt (4): EMK (artikkel 6 og 8) Menneskerettslovens § 2 jf EMK artikkel 6 (rettferdig rettergang) og artikkel 8 (respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse) EMK artikkel 8 lyder: i) ”Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. ii) Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.” Krav til ”klar lovhjemmel”, jf blant annet Transocean-dommen (Rt 2008 s 158) avsnitt 88 og 89 Transocean HR 2008-00202A avsnitt 141: De vilkårbestemmelsen oppstiller, er at det må finnes rettslig hjemmel for inngrep, at den ,må være tilstrekkelig presis og tilgjengelig.

Nyere utredninger NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser side 143-44 NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll side 341 flg. Skoghøy: Tvisteløsning – Domstoler, søksmål, saksbehandling og bevis” side 668

Advokatprivilegiet ved beslag – Ulik rettstilstand i Norge og EU

Advokatprivilegiet i Norge (1): Beslagsforbudets hjemmel Strpl § 204 lyder: ”Det kan ikke tas beslag i dokumenter eller annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om etter §§ 117-121 og 124-125, og som besittes enten av den som kan nekte å forklare seg, eller av den som har rettslig interesse i hemmelighold i den utstrekning det etter de nevnte bestemmelser kan pålegges vitneplikt i visse tilfeller, gjelder dette tilsvarende for adgangen til beslag. Forbudet i første ledd gjelder ikke dokumenter eller annet som inneholder betroelser mellom personer som er mistenkt for å være medskyldige i det straffbare forhold. Det er heller ikke til hinder for at dokumenter eller annet blir fratatt urettmessig besitter for å muliggjøre overlevering til rette vedkommende.” Beslagsforbudet omfatter opplysninger som er ”betrodd” en ”advokat” i dennes ”stilling”, jf strpl § 204 jf § 119

Advokatprivilegiet i Norge (2): Beslagsforbudets anvendelse Jf Smedvig- kjennelsen, Rt 2000 side 2167 Konkurransetilsynet har ansett svenske ”bolagsjurister” for ikke å være omfattet Konkurranse- tilsynet Lignings- myndigheter Finans- tilsynet Økokrim Krrl § 25 Krrl § 24 Lignl § 4 - 10 Vphl § 15 - 3 Vphl § 15 - 5 Strpl § 204

Advokatprivilegiet i Norge (3): Hvem er dekket? - Advokatsiden Eksterne advokater Men usikkert om dekket dersom beslaglegges hos utenforstående tredjeperson (som ikke selv er advokat) som rådet er videredistribuert til Bedriftsadvokater Avgjørende er om internadvokatens virke i relasjon til den aktuelle kommunikasjon var advokatvirksomhet, jf Smedvig-kjennelsen Utenlandske advokater Forutsatt ”advokatvirksomhet” og taushetsplikt, jf Smedvig-kjennelsen IKKE bedriftsjurister

Advokatprivilegiet i Norge (3): Hvem er dekket? - Klientsiden Private rettssubjekt Offentlige myndigheter

Advokatprivilegiet i Norge (4): Hva er omfattet? Eksistensen av et klientforhold? Skoghøy s 668; ja Rt 1999 side 911 Ikke uten videre taushetsplikt mht dette. Spørsmålet er om ”opplysning om klientforholdets eksistens innebærer eller er egnet til å vise (…) opplysninger som i seg selv vil være taushetsbelagt ..”, jfr Svalheim Advokaters taushetsplikt (1996) s 103. Rt 1998 s1891 Ditto. (private betroelser fra klienten til advokaten uten sammenheng med advokatoppdraget forøvrig) Se derimot Rt 2006 s 1071: ”… Dette må bl a innebære at taushetsplikten også må omfatte om yrkesutøveren har hatt en bestemt person som pasient eller klient” - Bevisspørsmål: presumsjon for at sammenheng med advokatoppdrag? Mulighet for advokaten å kreve å bekrefte dette ved sin forsikring, jf strprl § 127 annet ledd 2 punktum, Rt 1999 side 911 p side 918.

Advokatprivilegiet i Norge (4): Hva er omfattet fortsetter? Advokat/klient korrespondanse Forutsatt at betrodd i kraft av hans rolle som advokat Styremedlemmer og ren kommersiell veiledning mv (eks eiendomsmegling) utenfor Korrespondanse med såkalte rettslige medhjelpere til advokaten – f eks økonomer Korrespondanse ”begge veier” Interne notater som: Gjengir advokatråd Er utarbeidet under eller som forberedelse til et møte med advokat i forbindelse med utøvelse av retten til forsvar Ikke noe krav om tilknytning til den aktuelle sak Utgangspunktet i strprl § 119 jf § 204: Alt som er ”betrodd” advokaten er omfattet Neppe grunnlag for innskrenkende fortolkning til tross for uttalelser i forarbeidene Ot prp nr 6 (2003-2004): ”Kun korrespondanse til og fra advokaten som gjelder kontrollobjektets forsvar er unntatt” (side 165) og ”… når det er besluttet bevissikring” (side 144) Sikker rett at kommunikasjon ”motsatt vei”, dvs fra advokat til klient, også er omfattet

Advokatprivilegiet i Norge (4): Hva er omfattet (forts)? Pengeoverføringer over klientkonto som skjer ”som ledd i alminnelig advokatvirksomhet”? Ved advokatens deltakelse i forretningsvirksomhet? Ved straffbare forhold fra advokatens side? Rt 2008 s 645: Det kunne tas beslag i dokumenter hos advokaten, advokaten var mistenkt for å ha samarbeidet med klienten om straffbare forhold.

Advokatprivilegiet i EU (1): Beslagsforbudets hjemmel Etterforskningskompetanse Informasjonsinnhenting (Rfo 1/2003 artikkel 18) Ransaking (Rfo 1/2003 artikkel 20) EFTAs overvåkingsorgan har tilsvarende fullmakter, jf ODA kapittel II artikkel 18 og 20 Advokatprivilegiet fra AM&S T-125/03 og T-253/03(1982) til Akzo C-550/07 P (2010) Korrespondanse med uavhengig advokat er unntatt fra beslag Internadvokat ikke uavhengig – faller utenfor Sak 155/79 AM&S (1982) Vernet mot beslag omfatter bare kommunikasjon med ”uavhengig advokat, dvs. en advokat, der ikke er knyttet til klienten gennem et ansættelsesforhold” (premiss 21) Fra EF-domstolens begrunnelse: ”den uafhængige advokats […] rolle kan siges at indgå i retsplejen…” (premiss 24) ”Modstykket til denne beskyttelse er reglerne om god advokatskik”(premiss 24) – hva da med ansatte advokater som er omfattet av reglene om god advokatskikk? EF-domstolen synes å ha lagt vekt på manglende harmonisering av nasjonale regler At internadvokater faller utenfor ble fastholdt og presisert i rettens dom i Akzo-saken i 2007. Storkammeret har bekreftet dette (2010) EFTAs overvåkingsorgan har tilsvarende fullmakter, jf ODA kapittel II artikkel 18 og 20 Men korrespondanse med advokat er unntatt fra beslag

Advokatprivilegiet i EU (2): Beslagsforbudets i Akzo Nobel-dommen Bakgrunn og konklusjon: Kommisjonens uanmeldte kontrollbesøk hos Akzo Nobel i 2003 som ledd i etterforskning av mulig brudd på konkurransereglene. Kommisjonen ville beslaglegge dokumenter med korrespondanse mellom internadvokaten og bedriften. Akzo påberopte seg advokatprivilegiet og spørsmålet ble forelagt retten Rettens dom av 17. september 2007 opprettholdt sin tolkning i AM&S-saken fra 1982  korrespondanse mellom internadvokat og bedrift er ikke omfattet at beslagsforbudet. Rettens dom stadfestet av storkammeret 14. september 2010 (C-550/07 P) INTERNADVOKATER IKKE BESKYTTET AV ADVOKATPRIVILEGIET

Advokatprivilegiet i EU (3): Beslagsforbudets i Akzo Nobel-dommen forts. EU-domstolens grunner for at internadvokat ikke omfattes Økonomisk avhengighet Nære bånd Utfører oppgaver med innvirkning på foretakets strategi som forsterker bånd Vanskelig ikke å tenke på arbeidsgivers interesser og forretningsstrategi Begrenset mulighet for å håndtere ev konflikter mellom advokatetiske konflikter og klientens mål Verken retten til å forsvare seg eller hensynet til forutberegnlighet kan begrunne utvidelse av vernet Bakgrunn for Akzo-saken: Kommisjonens uanmeldte kontrollbesøk hos Akzo Nobel i 2003 som ledd i etterforskning av mulig brudd på konkurransereglene. Kommisjonen ville beslaglegge dokumenter med korrespondanse mellom internadvokaten og bedriften. Akzo påberopte seg advokatprivilegiet log spørsmålet ble forelagt retten, Rettens dom av 17. september 2007 opprettholdt sin tolkning i AM&S-saken fra 1982  korrespondanse mellom internadvokat og bedrift er ikke omfattet at beslagsforbudet. Det hjalp ikke at advokaten var skrevet inn i advokatforeningen og at han hadde plikt til å følge de etiske reglene.

Advokatprivilegiet i EU (4): Hvem er dekket? KUN eksterne advokater IKKE bedriftsadvokater Ikke bedriftsjurister Internadvokater er omfattet: jf Smedvigkjennelsen Motsatt: Kommersiell rolle, styreverv etc. ikke omfattet. Mulige utfordringer ved blandede funksjoner Utenlandske advokater er omfattet, jf Smedvigkjennelsen (”counsel” ansatt i Essos morselskap i USA)

Advokatprivilegiet i EU (5): Hva er omfattet? Skriftlig kommunikasjon med uavhengig advokat etter at etterforskning i saken er innledet (AM&S-dommen) Skriftlig kommunikasjon med uavhengig advokat før etterforskning ble innledet, dersom de har sammenheng med den sak som etterforskes (AM&S-dommen) Interne notater som refererer kommunikasjon med uavhengig advokat som inneholder juridiske råd (Hilti-dommen) Interne dokumenter som er skrevet utelukkende som forberedelse til innhenting av råd fra uavhengig advokat i forbindelse med bedriftens forsvar (Akzo-dommen 2007)

Betydningen av Akzo-dommen for beslag i Norge – Praktiske råd

Akzo-dommens betydning for beslag i Norge (1): Generelt Akzo-dommen vil bli lagt til grunn av EFTAs Overvåkingsorgan ved håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler overfor norske foretak Internadvokater må derfor ta hensyn til dette Innvirkning på hva som bør utredes av internadvokater Bør vurdere interne rutiner/retningslinjer/tiltak Betydningen av to parallelle konkurranseregelsett gjelder i Norge som kan etterforskes/håndheves av flere konkurransemyndigheter Jf oversikt neste side INTERNADVOKATERS korrespondanse har vært sentrale i noen saker: John Deere-saken ”Deere’s own in-house counsel expressed doubts as to the legitimacy of such a device” (premiss 27) Deere and Company knew that such conduct [….] was contrary to EEC and national competition law. It was advised on this by its in-house counsel” London European/Sabena ”Sabenea var klar over, at det overtrådte konkurrencereglene; selskabet fikk […] forelagt en udtalelse fra […] den juridiske afdeling med en advarsel, om at selskabets adfærd kunne give anledning til sanktioner fra Kommissionens side […]”. Østerrikske banker Omtalt i avgjørelsen at en av bankenes juridiske avdeling hadde gitt råd om ”destruering af eksisterende gamle referater”.

Akzo-dommens betydning for beslag i Norge (2): Implikasjoner for ulike situasjoner Norske myndig-heter (Politi, Finans-tilsyn osv) KT hånd-hever norsk krrl KT etter-forsker /hånd-hever selv EØS-reglene KT innhenter opp-lysninger i stedet for at ESA selv gjør det KT bistår ESA/ Kommi-sjonen under deres etter-forskning av brudd på EØS-reglene ESA etter-forsker selv brudd på EØS-reglene Ingen betydning Intern-advokat vernet jf strpl § 119 og 204 Intern- og ekstern-advokat = likestilt Norske prosedyre- regler gjelder tilsv. KT utøver myndighet i samsvar m/ norsk lov Direkte betydning Antas i teorien at følger EØS prosedyre- regler EØS-avtalens prosess-regler får anvendelse Håndehevelse norsk krrl. Konkurranselovens prosedyreregler er ikke søkt harmonisert med EU-retten. Desentralisert håndhevning” av EØS-avtalens konkurranseregler Hjemmel: EØS-konkurranseloven § 6 første ledd jf ODA protokoll 4, kapittel II, artikkel 5 ”Konkurranseloven §§ […..] 24 til 31 gjelder tilsvarende” § 25 henviser til strprl § 119 jf § 204 De vanlige norske regler gjelder – korrespondanse med internadvokater omfattes av beslagsfriheten Forutsatt at korrespondansen utveksles som ledd i juridisk rådgivning. Konkurransetilsynet innhenter opplysninger i stedet for at ESA gjør det selv, i en sak som ESA eller Kommisjonen etterforsker Hjemmel: EØS-konkurranseloven § 2 annet ledd jf ODA protokoll 4, kapittel II, artikkel 22 Artikkel 22 nr 1: Konkurransetilsynet skal da ”utøve sin myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning” Antatt i teorien at ”nasjonal lovgivning” betyr intern rett og ikke regler som gjennomfører Norges EØS-forpliktelser Konkurranseloven § 24 jf strprl §§ 119 og 204 gjelder –beslagsfrihet for korrespondanse med internadvokat Utfallet av Akzo-saken vil ikke ha direkte betydning for norsk rett hva angår adgangen til beslag av korrespondanse med internadvokat i slike situasjoner KT bistår ESA eller Kommisjonen Hjemmel: EØS-konkurranseloven § 3 Tre situasjoner: ESA med bistand fra Konkurransetilsynet Kommisjonen med bistand fra ESA og Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet alene etter anmodning fra ESA ”…gjelder konkurranseloven § 24 og 25 tilsvarende” § 25 henviser til strprl § 119 jf § 204 Tilsvarende formulering som i scenario 3 Men antatt i teorien at § 3-etterforskning skjer i henhold til EØS-reglenes prosedyreregler Korrespondanse med internadvokat ikke beskyttet i dag, jf AM&S og Akzo 2007 Utfallet av Akzo-saken vil ved slik etterforskning ha direkte betydning for adgangen til beslag av korrespondanse med internadvokat

Akzo-dommens betydning for beslag (3): Mulige tiltak Betryggende retningslinjer reduserer behovet for kommunikasjon om potensielt inkriminerende forhold mellom internadvokat og bedrift Konkurranserettslige vurderinger om historiske forhold bør vurderes satt til eksterne advokater  unngå at internadvokatens vurderinger og korrespondanse blir bevis Innhenting av ekstern vurdering merkes med advokatprivilegiet Rutiner ved et uanmeldt kontrollbesøk bør dekke: Hvilke saksbehandlingsregler som gjelder (hvem etterforsker?) Rettsgrunnlaget Hvordan identifisere beslagsfri advokatkorrespondanse Hvordan håndtere situasjoner der uenighet om omfattet av privilegiet De aktuelle dokumenter kan legges i en forseglet konvolutt og forelegges retten

Oppsummering Både norsk rett og EU-retten anerkjenner advokatprivilegiet som et grunnleggende prinsipp Enkelte forskjeller: Internadvokater omfattet i Norge, ikke i EU  Akzo-dom 2010 Akzo-dommen får kun betydning i saker hvor Konkurransetilsynet bistår ESA eller Kommisjonen i etterforskningen av brudd på EØS-reglene – og hvor ESA selv håndhever reglene Bedrifter med internadvokater bør utarbeide tiltak for uanmeldte kontrollbesøk