Vinbedømmelse Vinsmaking er en vitenskap, og dette er ingen grundig innføring i den edle kunst, men jeg kommer inn på emner som: Bedømmelse av farge og utsende, lukt, smak og hvilke forberedelser som må gjøres for at vinsmakingen skal gi størst mulig utbytte . Vinbedømmelse en vitenskap Ingen grundig innføring Farge utsende lukt smak forberedelser for å få størst mulig utbytt

Forberedelser Deg selv: Det er viktig at du er frisk og opplagt dersom du vil ha fullt utbytte av vinsmakingen. Selv en lettere forkjølelse vil påvirke smak og luktesansen din. Ikke puss tennene den siste timen før vinsmaking, det vil helt klart påvirke smaksbedømmelsen. Bruk av tyggegummi, munnspray o.l. er også bannlyst. Sjokolade, sterkt krydrede retter og mat som inneholder eddik bør du også vente med til etter vinsmakingen. Bruk av aftershave, parfyme og ikke minst røyking bør begrenses til et minimum. Forberedelser Deg selv Frisk og opplagt (ikke engang lettere forkjølelse) Ikke puss tennene Ttyggegummi, munnspray o.l. er bannlyst Begrens parfyme og røyking

Omgivelsene Rommet bør være godt opplyst, men ikke opplyst av lysrør, det vil påvirke fargeopplevelsen. Ikke bruk kjøkkenet som "smakerom", i alle fall ikke hvis du har en stek stående i ovnen, lukten vil distrahere deg. Du bør ha en hvit glatt overflate i rommet, slik at du kan vurdere fargen opp mot den. Et hvitt ark gjør nytten. Omgivelsene Godt opplyste rom Ikke bruk kjøkkenet som smakerom Lurt å ha en hvit flate til å vurdere fargen opp mot

Temperatur på vinen Det er viktig at vinen er riktig temperert Temperatur på vinen Det er viktig at vinen er riktig temperert. Hvitvin 10-12 grader. Rose vin 13-14 grader og rødvin 15-18 grader. Hetviner som portvin, sherry og madeira 16-20 grader. Viktig med riktig temperatur på vinene Rødvin skal ha 15-18 grader (det vil vel si mindre en vanlig romtemperatur)

Glassene At glassene må være rene burde være en selvsagt ting, men faktum er at det ofte blir igjen mikroskopiske såperester dersom du bruker Zalo til oppvask. Skyll glasset mange ganger i kokende varmt vann og la det lufttørke. Du kan evt. bruke spesialrengjøringsmiddel tilsvarende det som brukes til å rengjøre vinleggingsutstyr, eller krystallsoda. Glasset bør være "tulipanformet" d.v.s. innsnevret mot toppen. Bruk klare glass. Farget glass vil ødelegge fargeinntrykket. Skal du sammenligne flere viner, bør du bruke like glass Fyll bare glasset 1/3. Da kan du "svinge" glasset for å frigjøre lukt, og det er også lettere å studere fargen. Glassene må være rene Til og med zalo kan etterlate såperester Skyll glassene mange ganger i kokende varmt vann og lufttørk dem Tulipanformet glass er best Har du flere viner som skal sammenlignes, så bruk samme type glass

Vinens utseende Bedømmelse av vinenes utseende Fyll glaset ca 1/3. Bruk en hvit overflate som bakgrunn Start med vinens overflate. Den skal være blank og klar uten partikler som flyter rundt på overflaten. Er overflaten matt tyder det på feil på vinen. Det skal heller ikke være luftbobler i vinen (unntatt i musserende vin selvsagt). Bobler tyder på at det enten forgår en alkoholgjæring i vinen, eller at vinen ikke har vært fullstendig fri for kullsyre når den ble tappet på flasker. Dersom vinen er uklar har du sannsynligvis ristet løs bunnfall i forbindelse med transport/åpning av flasken, men det er også eksempler på viner som "aldri" blir skikkelig klare. Utseende Fyll glasset ca 1/3 Bruk en hvit overflate som bakgrunn Start med overflaten – blank og klar matt overflate tyder på feil på vinen Det skal ikke være luftbobler i vinen Uklar vin tyder på at bunnfallet er ristet løst

Fargebedømmelse Fargen på vinen gir en indikasjon på vinens alder Fargebedømmelse Fargen på vinen gir en indikasjon på vinens alder. En rødvin går ofte fra purpur til rødt, til mursteinrød via mahogni og blir til slutt gulaktig. Når den begynner å bli gulaktig er den som oftest ødelagt. Brunfarge kan komme av at flasken er utsatt for varme (30 grader) eller at den er oksidert p.g.a. for mye luft i forbindelse med fatlagring.

Fargedybde eller intensitet Den avhenger av en rekke forhold Fargedybde eller intensitet Den avhenger av en rekke forhold. Druetype, voksested dvs. i første rekke klima, og tid for massegjæring (før skall og kjernes siles fra) er kanskje de viktigste. Fargen vil også variere fra årgang til årgang. Gode, varme år gir mørkere vin enn kalde og fuktige år. For å sammenligne fargedybde mellom forskjellige viner, er det viktig å bruke samme type glass, og passe på at glassene er nøyaktig like fulle. Se spesielt på "ytterkantene" er kanten lys tyder det på en lettere årgang.

Tårer Sveiv vinen rundt i glasset, da vil du se at det dannes "tårer" på innsiden av glasset. Dette oljeaktige belegget skyldes alkohol, glyserol og sukker. Disse stoffene gjør vinen rund og bløt, men de er ingen garanti for at vinen er god. Det er vinens "balanse" som er det sentrale. En vin som inneholder mye sukker kan danne perfekte "tårer" uten at det nødvendigvis betyr at kvaliteten er god. Det man imidlertid kan si er at en vin uten tårer som regel vil være lett og tynn, og ha liten fylde og rundhet.

Vinens lukt Aroma og bouquet Lukten av vinen beskrives som aroma i unge viner og bouquet i elder viner. På samme måte som fargen forandrer seg over tid, vil også lukten forandre seg. Man sier at vinen "åpner seg" når den modnes. Dette gjelder imidlertid ikke alltid. Billige viner bør ofte drikkes unge, fordi de profilerer på aroma og fruktighet og ikke på lagringsdyktighet.

Framgangsmåte for å teste bouquet: Lukt på vinen når den er "flat" d.v.s. hell den direkte i glaset, ikke sving på glasset. Dann deg et inntrykk. Deretter setter du glasset på bordet, hold i stetten og roter vinen rundt i glasset mens stetten hviler på bordplaten. Lukt. Det er viktig at du ikke lukter for lenge da vil smaksløkene "bedøves" av alkoholen. En rolig inhalering på 3-4 sek. er nok for å få et inntrykk. Vent i 5 minutter og lukt igjen. Da har du gitt vinen mulighet til å reagere med luft, og utvikle seg videre, men lukten kan også ha blitt svekket på den tiden som har gått siden sist du luktet på vinen.

Luktkategorier Den lukten vi oppfatter deler vi inn i kategorier, slik at vi har et sammenligningsgrunnlag. De viktigst kategoriene er: Blomster (rose, fiol o.s.v.) Bær/frukt (solbær, kirsebær, banan, stikkelsbær o.s.v.) Vegetabilsk (Furunål, sopp, dill o.s.v.) Animalsk (lær, ull, stall, moskus o.s.v.) Krydder (Kanel, pepper) Tørket frukt (rosiner og nøtter) Diverse Her finner du mye f.eks. eik, tobakk, kaffe, karamell, tjære Hvis vinen lukter aceton er det et tegn på at den er i ferd med å bli til eddik, og "muggen gammel kjeller" sier vi er korklukt. Andre ubehagelige lukter man kan oppleve er svovel, råtne egg og råtten frukt.

Luktintensiteten varierer i likhet med fargeintensiteten, og ting som påvirker intensiteten er druetype og druesammensetning, druekvalitet og hvor moden vinen er. En tommelfingerregel som går på alder er at unge viner lukter blomster og frukt, mens man i eldre viner assosierer smaken med tørket frukt eller animalsk (lær, ull o.s.v.). Når du smaker vin prøver du å finne "kjente" lukter i den, jo flere du finner fram til, jo mer kompleks er vinen.

Vinens smak Som de fleste vet er de forskjellige smaksløkene plassert på ulike "punkter" av tunga. Det er derfor viktig å "rulle" vinen rundt i munnen når vi smaker, slik at vinen fordeles og vi får et helhetsinntrykk. Søtt smakes på tungespissen Salt smakes på forsiden Syre smakes på sidene Bittert smakes bak på tunga Resten av smakene registreres av nesen. Prøv å "slurpe" i deg vinen (noe som øker smaksoppfatelsen i nesen i og med at det tilføres luft) Prøv også å smake mens du holder deg for nesen. Du vil sannsynligvis merke stor forskjell.

Hva er det vi prøver å finne fram til når vi smaker? Tørrhet/søthet Dette går på sukkerinnholdet i vinen. Er det restsødme i vinen eller er alt sukkeret utgjæret. Merk deg at høyt syreinnhold gjør vinen "sur" og kan få deg til å tro at vinen er tørrere enn den egentlig er. Syrlighet/friskhet Vin bør ha en del syre for at den skal oppfattes som frisk, men ikke for mye. Syre brytes ned når vinen lagres, så det kan lønne seg å lagre viner med mye syre, men det forutsetter at vinen i utgangspunktet er i balanse når det gjelder sødme, alkohol og glyserolinnhold. (se utseende "tårer"). Det er mye som påvirker vinens syreinnhold bl.a. druetype, hvor modne druene var når de ble høstet, klimaet de vokser under og årgangsforskjeller. Fylde Vinens fylde påvirkes i første rekke av "ekstraktene" eller smaken i druene. Den varierer med druetype, distrikt, årgang og framstillingsmåte. Også alkoholen kan sies å ha innvirkning på vinens fylde.

Garvesyre Garvesyren kjennes tørr og snerpende, prøv å tygg på en druestein, så får du en følelse med hva det dreier seg om, og garvesyren kommer nettopp fra druens steiner og skall. Garvesyren er viktig for vinens holdbarhet. Dersom vinen har mye garvesyre i seg vil den som oftest være lagringsdyktig. Når vinen lagres riktig, vil garvesyren danne nye forbindelser sammen med alkohol (estere) og vil også felles ut som et bunnfall. Alkohol Alkohol gir en følelse av varme, og den gjør vinen "rundere" og gir også ifra seg sødme. Balanse Balanse kan sees på som en sammensetning av det forannevnte. Det er viktig at syre, sødme, alkohol og fylde står i forhold til hverandre. Helheten er altså viktig. Ettersmak Hvilken følelse sitter du igjen med etter at vinen er svelget. Er den frisk og behagelig og sitter igjen i lengre tid (15-20 sek er lenge). Eller legger den seg ganske fort. Ettersmaken sier en del om vinens kvalitet. En perfekt vin skal gi mye ettersmak.

Å spytte eller ikke spytte Skal vinen spyttes ut. Det er 3 grunner til at "proffene" spytter ut vinen. Svelges vinen vil den avgi smak/lukt, og påvirke bedømmelsen av viner som skal testes senere. Når de skal teste 10-20-30 viner vil evnen til å bedømme svekkes, av velkjente årsaker. Helsemessige årsaker. Vi amatører schvelger seflfølgelig alt sammen. Schål. Et tips dog. Hvis du skal bedømme flere viner vil jeg anbefale at du bedømmer lukten på alle før du begynner å smake.