www.kbnn.no Utarbeidet av:

Innhold Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur Arbeidsmarkedet Differensiert arbeidsgiveravgift Omstilling til det bedre? Fremtidsutsikter

Hovedtendenser Fortsatt internasjonal nedgang Fallende krone Fallende rentenivå Moderat lønnsvekst? Økende arbeidsledighet Internasjonal uro,terror og SARS

Hovedtrekk i Nord-Norge Nedbyggingen av industri og primærnæringer går raskere enn tidligere Strukturendringer i fiskerinæringen Økt sentralisering Økende arbeidsledighet Det vil fortsatt bli verre før det blir bedre

Ny regioninndeling i Nord-Norge Antall Andel av befolkningen Karakteristikk Byer 5 35% 162.345 Gj.snitt: 32.469 De største bykommunene. Vokst med 38% (45.000) etter 1970. Vil fortsette å vokse med 11% (17.000) frem mot 2020. Sentrums-kommuner 16 31% 147.215 Gj.snitt: 9.157 Omlandskommunene rundt byene. Stagnert befolkningsmessig etter 1970. Vil ha liten vekst fremover. Periferi-kommuner I 29 19% 86.082 Gj.snitt:2.968 Kommuner med nedgang i befolkningen, mistet 7% (6.600) etter 1970. Moderat nedgang på 3% frem mot 2020. Periferi-kommuner II 39 15% 67.033 Gj.snitt:1.719 Kommuner med sterk nedgang. Har tapt 22% av befolkningen (31.500) etter 1970. Vil miste hele 11% frem mot 2020. Samlet 89 100% 462.675 Gj.snitt: 5.199 Folketallet totalt for landsdelen vil vokse med ca 3% (13.000) frem mot 2020.

Ny regioninndeling 2/3 av befolkningen bor i byer og sentrumskommuner. 1/3 bor i 68 periferikommuner.  39 av disse kommunene har hatt, og vil fortsatt ha, særlig sterk nedgang i folketallet.

Konjunktur og befolkning Konjunkturutviklingen har stor betydning for befolkningsutviklingen gjennom sterk påvirkning av flyttemønsteret.   Toppene i utflyttingene følger i hovedsak toppene i høykonjunkturene (1987 og 1997). Utflyttingen faller betydelig i tider med nedgangskonjunkturer.

Befolkningsutvikling – Regionale forskjeller   Befolkningsutvikling 1970-2003 og framskriving 2004-2020 i sentrum og periferisoner i Nord-Norge

Arbeidsmarkedet Prosent helt ledige i Nord-Norge og i Norge 1980 - 2002. Årsgjennomsnitt.

Arbeidsmarkedet Nedgangskonjunkturen på 1980 og 1990-tallet førte til en gjennomsnittlig ledighet på over 5% i de verste årene. I hele tidsrommet etter 1980 har Nord-Norge hatt høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.

Regionale forskjeller i ledigheten Antall arbeidsledige, personer på ordinære tiltak, prosentvis ledige og bruttoledige, samt prosentvis økning i ledigheten fra mars 2002 til mars 2003. Kilde: Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet, mars 2003. Aetat 2003.

Regionale forskjeller i ledigheten Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 28 februar 2002 og 2003 i ulike sentrum og periferisoner i Nord-Norge.

Tertiærsamfunnet Næringsstrukturen i sentrum og periferiregioner i Nord-Norge i 1980 og 2001

Tertiærsamfunnet Næringsstrukturen i de store byene og tettstedene er nå til forveksling lik.  Næringsstrukturen i periferikommunene er distriktspreget: ca 1/3 er fortsatt sysselsatt i vareproduserende næringer Offentlig sektor er nesten like stor i periferi-kommunene som i sentrums- og bykommunene.   Krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger i arbeidsstyrken har endret seg mye siden 1980 .

Omstilling til det bedre? Generell trend: Nedbygging av vareproduserende virksomhet og oppbygging av tjenesteytende. Økt spesialisering og arbeidsdeling  kompetansevirksomhet Klarer landsdelen å nyttegjøre seg av den frigjorte arbeidskraften fra industrien? Har landsdelen kompetanse nok?

Personer med universitets- og høyskoleutdanning etter fagfelt REGION /FAG Human Lærer/ ped. Samf./jur Øk/adm Natur/ teknisk Helse/sos./idrett Primær-næring Samferds/sikkerhet/service NORGE 100 ØST 116 94 115 126 111 102 SØR 78 120 59 69 81 77 VEST 89 101 93 80 96 97 73 TRØNDELAG 87 104 84 107 106 123 90 NORD-NORGE 70 114 79 63 88 119 NORDLAND 56 109 60 86 72 TROMS 108 110 169 FINNMARK 68 134 71 46 95 Indeksert i forhold til landsgjennomsnittet

Differensiert arbeidsgiveravgift Provenyeffekt etter sone og næring år 2000. Millioner kroner. Kilde: Hervik og Rye (2002) og Effektutvalget.

Differensiert arbeidsgiveravgift Regjeringens forslag: Som før i tiltakssonen (sone 5) Som før i primærnæringer og marin sektor Bagatellmessig støtte – 250.000 i året Omlegging/opptrapping av transportstøtten Fjerning av el-avgiften Kompensasjon for kommunal og fylkeskommunal virksomhet Småbedrifter < 12 ansatte rammes ikke Ca 40% av alle sysselsatte vil kunne nyte godt av den bagatellmessige støtten

Framtidsutsikter I Prognoser fra SSB viser at arbeidsledigheten fortsetter å stige til ca 115 000 neste år og holder seg på dette nivået frem mot 2008. Arbeidsledigheten rammer i stor grad unge mennesker. Arbeidsmarkedstiltakene bør bidra til å opprettholde arbeidsevnen, slik at samfunns-skadelige virkninger av langtidsledigheten forebygges.

Framtidsutsikter II Det forventes at de negative impulsene i norsk økonomi vil svekkes i tiden fremover. Nedgangskonjunkturen fortsetter, men ikke like bratt som vi har sett den til nå. Vi vil sannsynligvis få lavere rente og mer normale (?) energipriser. Internasjonalt oppsving forventes å gi positive impulser utover i 2004.

Støttemateriell - sektorene

Næringsfordeling i Nord-Norge vs Norge offentlig adm fiske fiskeindustri undervisning helse innenriks transport oppdrett 1 jordbruk tung industri hotell og rest. Næringsmiddelind. kultur energi, kraft handel forr.messig tj.yting -6,00 % -4,00 % -2,00 % 0,00 % 2,00 % 4,00 % annen industri

Marin sektor Lave førstehåndspriser og overkapasitet i flåten 1.200 arbeidsplasser kan forsvinne pga strukturendringer Store utfordringer for industrien Lavere råstoffpriser Taper på priskonkurranse Mange konkurser og økt gjeldsbyrde Lave laksepriser Konsekvensene er alvorlige for mange lokalsamfunn

Industri Sterk nedbygging av industrien: Generell trend + svekket konkurranseevne og lav internasjonal etterspørsel Strengere miljøkrav og dyrere kraft tvinger fram omstillinger Industrilederne er entydig negative til fremtiden

Energi Landsdelens største vekstsektor? Utfordring: sikre at inntekter fra sektoren kommer regionen til gode. Kraftkrise i Norge? Kapasitet lik forbruk Ikke lønnsomt å utvide kapasitet eller overføringslinjer Mange planer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet Klarsignal for Kvitfjell

Bygg og anlegg Økende ledighet Nedgang i boligbygging Utflating/fall i boligprisene

Reiseliv Færre overnattinger Kraftig nedgang i kurs- og konferanse Dreining fra yrkes- til fritidsreiser Distriktene taper markedsandeler til byene Rekord for Hurtigruta Nye “cruiseskip” Bortfall av statstilskudd? Terror og SARS Norge er dyrt, men trygt!

Privat tjenesteyting Mindre i Nord-Norge Styres av nasjonale konjunkturer Fortsatt konsumvekst Forretningsmessig tjenesteyting rammes gjennom ringvirkninger Tap på verdipapirmarkedene og tap på eiendomsdrift

Sysselsettingsutvikling i privat tjenesteyting 1996-2001 1996 = 100 Kilde: Arbeidsgiver og arbeidstagerregisteret. SSB 2003.

Offentlig sektor Sektoren er større i Nord-Norge enn ellers i landet Undervisning og helse øker Sysselsettingen i offentlig administrasjon og forsvar synker Kan nå bruke finanspolitiske virkemidler Svakere driftsresultat aktualiserer kommunesammeslåing

Konsekvenser for befolkningssammensettingen