Side1 www.snn.no Utarbeidet av:. Side2 www.snn.no Konjunktursvigninger - store samfunnsmessige konsekvenser · Konjunkturer påvirker flytting og dermed.

Presentasjon om: "Side1 www.snn.no Utarbeidet av:. Side2 www.snn.no Konjunktursvigninger - store samfunnsmessige konsekvenser · Konjunkturer påvirker flytting og dermed."— Utskrift av presentasjonen:

1 Side1 www.snn.no Utarbeidet av:

2 Side2 www.snn.no Konjunktursvigninger - store samfunnsmessige konsekvenser · Konjunkturer påvirker flytting og dermed befolkningsutviklingen i Nord-Norge · Flyttemønstret i Nord-Norge har de siste 20 årene vært sterkt konjunkturpreget · Lavkonjunkturer gir lav nettoutflytting og høykonjunkturer gir høy nettoutflytting fra landsdelen · Til tross for perioder med stor nettoutflytting fra landsdelen er sammensetningen av arbeidsstyrken tilnærmet normal både med hensyn til alderssammensetning, kjønnsfordeling og utdanningsnivå · Lavkonjunkturperioder er sterkt preget av nedlegginger, rasjonaliseringer, omstillinger og sentralisering av arbeidsplasser

3 Side3 www.snn.no Konjunkturindikatorer nasjonalt Kilde: NORUT Samfunnsforskning

4 Side4 www.snn.no 100-års bølgen har rammet aksjemarkedene Markedene har falt med rundt 40 til 60 pst siste 2 1/2 år. I krakket i 1987 falt markedet ca 25%. Utviklingen i 2.-3. kvartal er først og fremst et resultat av regnskapsjuks og tvangs-salg av aksjer; deretter har verdifallet gitt nedjustering av inntjenings- og vekstutsikter

5 Side5 www.snn.no Depressivt aksjemarked i 3.kvartal Ble bunnen passert primo oktober ?

6 Side6 www.snn.no Scenarier for 2003

7 Side7 www.snn.no Forventning om rentenedsettelse i EU, Sverige og Norge

8 Side8 www.snn.no Hovedtendenser nasjonalt •Fortsatt internasjonal nedgang •Sterk krone •Høyt rentenivå •Høy lønnsvekst •Økt ledighet Utviklingen i norsk økonomi er i stor grad påvirket av internasjonal økonomi og konjunkturer

9 Side9 www.snn.no Sysselsettingsutviklingen i Nord-Norge og Norge Kilde: NORUT Samfunnsforskning Indeks: Sysselsetting 1986=100.

10 Side10 www.snn.no Prosentvis vekst i lønnskostnader pr time i industrien Mangel på arbeidskraf t

11 Side11 www.snn.no Sterk økning i antall helt ledige Antall ledige Ledige i % av arbeidsstyrken Endring i antall ledige ifht mars 2001 i % Nordland4 3593,716 Troms2 3533,013 Finnmark18244,815 Nord- Norge 8 5363,615 Norge76 7523,225 Kilde: Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet. Aetat 2002. BARE STARTEN

12 Side12 www.snn.no Hovedtendenser arbeidsmarkedet •25% økning i ledigheten sammenlignet med september 2001 •Dette er den største økning siden 1993 •De aller fleste yrker er berørt •Mindre økning i ledigheten i Nord-Norge enn i landet som helhet •Økende ledighet i 2003

13 Side13 www.snn.no 37,3% 15,5% 13,0% 10,7% 9,9% 7,1% 6,5% Offentlig sektor Varehandel, hotell og reiseliv Finans, eiendom og forr.tjenesteyting Industri og bergverk Jordbruk, fiske, oppdrett Bygg og anlegg Transport, post, tele Jordbruk, skogbruk 3.8% Fiske, oppdrett 6.1% Varehandel 12.0% Turisme 3.5% Næringsfordelingen i NORD-NORGE (etter antall sysselsatte)

14 Side14 www.snn.no Sektorenes sysselsettingsandeler Kilde Arbeidsgiver- og Arbeidstagerregisteret NordlandTromsFinnmarkNord-NorgeLandet Primærnæringene7 %6 %8 %7 %4 % Bergverk og industri11 %7 %10 %9 %15 % Reiseliv11 %9 % 10 %9 % Energi1 % Bygg og anlegg7 % Privat tjenesteyting23 %28 %21 %25 %33 % Offentlig sektor39 %41 %43 %40 %32 % Totalt100 % i prosent, 2001.

15 Side15 www.snn.no Sysselsetting i Nord-Norge Offentlig og privat sektor Kilde: NORUT Samfunnsforskning

16 Side16 www.snn.no Offentlig sektor •Regionalmeldingen: opprettholdelse av innbyggertall i regioner og landsdeler  økt grad av regional sentralisering •Kommunenes finansieringsbehov  ny debatt om kommunesammenslåing Utflytting av statlige virksomheter kan få sterk betydning for sysselsetting og kompetansemiljøer

17 Side17 www.snn.no Konjunkturer i bransjer i Nord-Norge - Sysselsetting (1) Kilde: NORUT Samfunnsforskning

18 Side18 www.snn.no Relative sysselsettingsandeler primærnæringene, 2000. NorgeNord-NorgeNordlandTromsFinnmark Jordbruk6537414223 Skogbruk61110 Fiske og fangst1129282933 Fiskeoppdrett57885 Fiskeforedling1325222138 Primær totalt100 Kilde: PANDA.

19 Side19 www.snn.no Marin sektor •Reduserte førstehåndspriser •Restrukturering av fiskeflåten •Tungt år for industrien –Høye råvarepriser –Sterk kronekurs –Kina – viktig konkurrent •Lave laksepriser og redusert markedsandel i EU Næringen må utvikle nye markeder og levere mer ferske produkter

20 Side20 www.snn.no Mengde og førstehåndsverdi av oppdrett av laks og ørret Til himmels??

21 Side21 www.snn.no Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og industrien * Konjunkturdrivende og –avhengig. I fase samlet sett * Klar nedadgående trend for sysselsettingen

22 Side22 www.snn.no Industri •Konkurranseutsatt industri er sårbar. Mange nedlegginger i fiskeindustrien. •Dyrere kraft vil føre til omstillinger i kraftkrevende industri •Skipsindustri i kritisk periode, med unntak av de som leverer til det russiske markedet. •Industrilønn 32 % høyere i Norge enn i de viktigste konkurrentland

23 Side23 www.snn.no  Mennesker  Kompetansekunnskapsøkonomi  Samhandling Marked og teknologi bestemmer utviklingen Hva er fremtidens rammebetingelser?

24 Side24 www.snn.no Norge:10 % av eksporten er ”verkstedvarer” Sverige:50 % Japan:70 % RåvareeksportPris er fremste (eneste) konkurransefaktor ”Tilsett kunnskap” Bearbeidede varer Markedsføring og kundetilpasning viktigste konkurransefaktor Økt verdiskaping – hvordan?

25 Side25 www.snn.no Energi •Store forventninger til petroleumsvirksomhet i Barentshavet –Konsekvensutredning først •Rekordstor eksport og produksjon av kraft –Lavere fyllingsgrad –Svært høye priser i vinter •Strømproduksjon i gang ved Havøygavlen (vindkraft), fra november i Kvalsundet (tidevannskraft)

26 Side26 www.snn.no Konjunkturer i bransjer i Nord-Norge - Sysselsetting (2) Kilde: NORUT Samfunnsforskning

27 Side27 www.snn.no Privat tjenesteyting •Økt omsetning i varehandel •Flere konkurser i varehandel •Bunnen nådd for IKT? •Svak utvikling på verdipapirmarkedene På grunn av sterkt lønnsoppgjør forventes fortsatt vekst i husholdningenes konsum

28 Side28 www.snn.no Reiseliv •Færre overnattinger –Færre utlendinger –Mindre kurs- og konferanse •Vekst for Hurtigruta –Stor andel utlendinger –Nye “cruiseskip” –God merkevare! •Naturprodukter og opplevelsesferie er satsingsområder

29 Side29 www.snn.no Endringer i overnattinger på hoteller fra aug 2001 til aug 2002 Mer fritid?

30 Side30 www.snn.no Endring i passasjerantall på hurtigruta, 2002 i forhold til 2001 I altNordoverSørover I alt23 %21 %26 % 1. kvartal30 % 2. kvartal20 %16 %24 % April8 %2 %15 % Mai29 %27 %32 % Juni21 %19 %23 % Kilde SSB. merkevare

31 Side31 www.snn.no Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og Bygg og anlegg •Konjunkturfølsom, men noe forsinket

32 Side32 www.snn.no Bygg og anlegg •Veksten i sektoren har stagnert •Nedgang i boligbygging •Utflating i boligprisene Boligprisene i Nord-Norge har steget med 10% fra sept. 2001. Tromsø har hatt høyest prisstigning med 15%.

33 Side33 www.snn.no Prisutvikling på boligmarkedet Kilde: NEF, EFF, Finn.no og ECON.

34 Side34 www.snn.no Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og nettoflytting

35 Side35 www.snn.no Befolkningsutviklingen •Nedgang i nettoutflytting pga slakkere arbeidsmarked på Østlandet •Trolig fortsatt nedgang i nettoutflytting i 2003 •Nord-Norge har stor netto innflytting fra utlandet

36 Side36 www.snn.no Sammenfatning og konklusjoner •Sterke nedgangskonjunkturer får stor betydning for Nord-Norge, men mindre enn i Sør-Norge pga stor offentlig sektor og liten tjenesteytende næring •Effektene er størst innen industrien •Effekter for bosettingsmønsteret – sterkere regionalisering •Muligheter: –Bygge verdier i form av kunnskap og merkevare –Nytenkning og verdikjedetenkning innen basisnæringer –Samhandling og kunnskapsdeling mellom bedrifter, mellom offentlig og privat sektor –Samarbeid med virkemiddelapparatet

37 Side37 www.snn.no Aksjekursindeks og verdipapiromsetning, september 2000 – september 2002, Oslo Børs Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oslo Børs.