Innhold Hovedtrekk: fortsatt oppgangskonjunktur

Presentasjon om: "Innhold Hovedtrekk: fortsatt oppgangskonjunktur"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Innhold Hovedtrekk: fortsatt oppgangskonjunktur
Næringslivet i Nord-Norge i en globalisert økonomi Arbeidsmarked og befolkningsutvikling Gode tider i de fleste næringene Hvordan utnytte gode tider til kunnskapsdrevet vekst?

3 Hovedtrekk Lav rente og lav kronekurs
Økt internasjonal etterspørsel og gode råvarepriser Billige importvarer Ledigheten har økt svakt i Nord-Norge Forventningene fremover: Internasjonal konjunkturutvikling Utvikling i Kina og USA er styrende Stabile råvarepriser Fortsatt lavt rentenivå Lav inflasjon, men gradvis økende i 2005 Gradvis økende sysselsetting Lav lønnsvekst

4 Nord-Norge i en globalisert økonomi - muligheter og noen utfordringer
Næringslivet får tilgang til nye, større markeder Kunnskapsintensive næringer får et fortrinn når fysisk avstand betyr mindre Økt flyt av innsatsfaktorene kapital og teknologi Økende arbeidsdeling og spesialisering – forsterker trenden med størst vekst i byene Konkurransen skjerpes og utnyttelse av lokale fortrinn vil bli avgjørende

5 Hva er våre fortrinn? Høyt utdannet arbeidskraft Høyt teknologinivå
Spesialkompetanse på infrastruktur og produksjon Nærhet til viktige naturressurser Nærhet til viktige markeder Fortrinn må kombineres med økt markedsfokus, kompetansebygging, effektiv transport og aktive offentlige aktører

6 Arbeidsmarked og sysselsetting
Konjunkturoppgangen har ikke redusert ledigheten Bruttoledighet i okt var 4,6% mot 4.4% på landsbasis Det er store regionale forskjeller i ledigheten Forventningene fremover: Økt optimisme i Nordland, uendrede forventninger i Troms og Finnmark Ingen vekst i offentlig sektor Det forventes en viss nedgang i sysselsettingen i Nordland og Troms, men en økning i Finnmark

7 Utviklingen i ledigheten
Utvikling i bruttoledigheten fra januar 2004 til oktober Sesongjusterte tall (Januar 2004=100%). Bruttoledihhet er summen av arbeidsledige + personer på arbeidsmarkedstiltak.

8 Regioninndelingen 2/3 av befolkningen bor i byene og 16 sentrumskommuner. 1/3 bor i 68 periferikommuner.  39 av disse kommunene har hatt, og vil fortsatt ha, særlig sterk nedgang i folketallet.

9 Regioninndeling i Nord-Norge
Antall Andel av befolkningen Karakteristikk Byer 5 35% Gj.snitt: De største bykommunene. Vokst med 38% (45.000) etter Vil fortsette å vokse med 11% (17.000) frem mot 2020. Sentrums-kommuner 16 31% Gj.snitt: Omlandskommunene rundt byene. Stagnert befolkningsmessig etter Vil ha liten vekst fremover. Periferi-kommuner I 29 19% 86.082 Gj.snitt: Kommuner med nedgang i befolkningen, mistet 7% (6.600) etter Moderat nedgang på 3% frem mot 2020. Periferi-kommuner II 39 15% 67.033 Gj.snitt: Kommuner med sterk nedgang. Har tapt 22% av befolkningen (31.500) etter Vil miste hele 11% frem mot 2020. Samlet 89 100% Gj.snitt: Folketallet totalt for landsdelen vil vokse med ca 3% (13.000) frem mot 2020.

10 Sysselsetting Tabell 1 Prosentvis endring i sysselsettingen etter sektor og områdetype

11 Endringer i sysselsettingen
Antall sysselsatte er stabilt Jobbtilbudet sentraliseres - bare de store byene har vekst Stats- og fylkesforvaltning rømmer periferien Kommunal sektor og forretningsmessig tjenesteyting driver veksten Veksten blir størst i Alta, Bodø og Tromsø

12 Befolkningsutviklingen - trenden fortsetter

13 Ekspanderende og stagnerende byer
Ekspanderende byer Bodø,Tromsø og Alta skiller seg ut med kontinuerlig og sterk befolkningsvekst Veksten etter 1970 har vært drevet fram av ulike offentlige utbygginger (eks: utdanning og helsevesen) Utbyggingene har gitt store ringvirkninger i privat sektor. Stagnerende byer Mo i Rana, Narvik og Harstad hadde sin glanstid fram til slutten av 1960-tallet Da veksten i de vareproduserende næringer tok slutt fikk disse byene omstillingsproblemer Offentlig omstillingshjelp og lokale satsninger på nye områder har stabilisert befolkningsutviklingen

14 Marin sektor, fiskeri Færre aktive fiskere – utfordringen er lønnsomhet Faste kvoter og mindre overregulering hindrer ikke kappfisket Sesongfisket – minst risiko og mest lønnsomt for flåten? Økt markedsfokus og samarbeid med fiskeindustrien Leveranser av torsk Fortsatt utfordringer: Forgubbing – behov for rekruttering av yngre fiskere Tiltakende krav til kvalitet, etikk og sporing

15 Marin sektor, oppdrett Oppdrettsnæringen - viktig for bosetting og økonomi 5- 9 konsesjoner er trolig mest lønnsomt Salgsvolumet har økt, men verdien har falt EU : markedsforhold og adgang er viktig Stordriftsfordeler i slakteriene, men ikke på produksjonssiden Eksportverdi og volum av oppdrettslaks Utfordringer: Markedsfokus Nærhet til kundene Stabile priser

16 Marin sektor - fiskeindustri
2004 – ett godt år så langt Kraftig nedgang i sysselsetting – særlig i Finnmark hvor aktørene var større Utfordringer: Øke produksjonsperioden i pelagisk industri Fokusere på lokale fortrinn

17 Industri Konkurranseutsatt sektor- følsom for internasjonale konjunktursvingninger Økt eksport og gode tider for prosessindustrien Store ringvirkninger og høy verdiskaping Nedbygging av tradisjonell industri Utfordringer: Kraft utgjør 1/3 av kostnadene Bortfall av lave kraftpriser blir en vesentlig ulempe Nødvendig med omstilling og innovasjon Kompetanse blir kritisk

18 Reiseliv Positiv utvikling i antall overnattinger
Betydelig vekst i aktivitetsbasert reiseliv Cruise- og Hurtigruteturister - viktige kunder for aktivitetsbedriftene Samarbeid gir gode resultater! Utfordringer: Markedsrettet tilrettelegging Svært mange små aktører

19 Olje og gassutvinningen
Utvinningen av olje- og gassressurser ventes å få stor betydning for landsdelen i årene som kommer Forventning om høye priser på olje og gass LNG- teknologien, samt utbygging av infrastruktur på russisk side, åpner eksportmulighetene i nordområdene Satsningen i Russland skaper utfordringer og bekymringer Økt samarbeid mellom norske og russiske oljeselskaper ventes å øke tempoet i utviklingen Utfordringer: Olje- og gassutvinning innebærer risiko Interessemotsetninger mhp reiseliv, oppdrett og fiskeri og miljøvernorganisasjoner Norge og Russland har felles interesser i å hindre forurensning i Barentshavet

20 Offentlig sektor – ny aktiv rolle
Økt behov for tettere samarbeid med privat sektor Kommunen som tilrettelegger for næringsutvikling Håndtering av næringsfond Pådriver for nytenkning i små kommuner Fokusere på reiseliv, aktivitetsturisme og teknologi Debatten om regioninndeling og utforming av forvaltningsnivåene pågår for fullt.

21 Oppsummering – noen stikkord
Fortsatt økonomisk opptur som bør utnyttes bevisst Sysselsettingsveksten i Nord-Norge lar vente på seg Sentraliseringen fortsetter: Størst vekst i de store byene By-næringene er viktige drivere for næringsutvikling Kompetansebygging er nødvendig i alle næringer Et globalt markedsfokus blir viktig, ta utgangspunkt i lokale fortrinn Offentlig sektor under omstilling: Kommunene bør innta en mer aktiv tilretteleggingsrolle for lokal næringsutvikling og samarbeide med næringslivet. Vekst i arbeidsplasser vil fremover skje i næringslivet. Den største utfordringen: Kunnskapsdrevet vekst