Fosforresirkulering – hva får vi med på kjøpet? Trine Eggen Trine.eggen@bioforsk.no Avfall Innlandet 2008 31.01-01.02

Et komplisert tema med mange spørsmål? Hva kan vi finne av forbindelser hvis vi leter? Når blir det vi ”finner” et problem? Hva kan vi gjøre for å redusere uønskede forbindelser i slam? Problemforbindelsene er nyttige kjemikalier/stoffer for samfunnet – så hvem skal betale regningen for å skaffe kunnskap og teknologi når disse stoffene havner i miljøet?

Hva finner vi når vi leter? NESTEN ALT!

Fullscreen av sigevann fra deponi – skrekk-eksempel

Men når blir stoffer et problem? Når stoffet foreligger i miljøet i konsentrasjoner som gir negative effekter De fleste forbindelsene på skrekk-lista er nedbrytningsprodukter fra naturlige organiske forbindelser Konsentrasjonen i miljøet avhenger av: Tilførsel (tonn/år) Nedbrytningstider (dager/uker/måneder/år - persistent) Negative helse- og miljøeffekter Langtidseffekter Hormoneffekter Effekter på reproduksjon/forplantning Kreftfremkallende

Hvilke forbindelser er potensielle problemstoffer? Brukes i store kvanta → høy volum kjemikalie (>1000 tonn pr år) Medium- til langsom nedbrytning - kjemikalier med funksjonsgrupper som vanskelig lar seg spalte av (for eksempel Cl, Br, F) Problemforbindelsene er ofte kjemikalier som samfunnet bruker fordi de har spesielle egenskaper som vi trenger Brannhemmende stoffer Plastmykere Vaskemidler Brannhemmende stoffer (PCB, Bromerte flammehemmere, perfluorerte forbindelser)

Stoffer har ulike egenskaper Risikovurdere effekter basert på tilført mengde og stoffers egenskaper Predikere skjebne i renseprosesser; i vann- eller partikkelfase Optimalisere rensetrinn etter nedbrytningshastigheter under aerobe og anaerobe forhold Eks bromerte flammehemmere rask omdannelse under anaerobe forhold – langsom omdannelse under aerobe forhold Predikere opptak i planter Tungt nedbrytbare og vannløselige kjemikalier → stor spredningspotensiale → går fra kilde gjennom renseanlegg og videre i resipienter Tungt nedbrytbare og lite-vannløselige kjemikalier → stort potensiale for akkumering i slam og bioakkumulering generelt

Perfluorforbindelser Inngår i svært mange produkter; Impregneringsmiddel, impregnerte produkter, brannhemmer, teflonbelegg Ex. PFOA, PFOS Ekstremt persistent i miljøet Svært skadelig, kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig for pattedyr Påvist ”overalt” i miljøet Mange kilder – må avklares hvilke er viktige for å redusere bidraget F F F 2 2 2 - C C C COO PFOA F C C C C 3 F F F 2 2 2

PFAS: Vannfase – bidrar mest Total PFAS i vann- og partikkelfase ng/L   Vannfase Partikkelfase Estim. ng/L kg/år Innløp renseanlegg 40,5 0,00447 4,7 Utløp renseanlegg 56,6 0,00016 Industri 439 0,01932 Deponi 1 6123 38,46 2,1 Deponi 2 2191 10,53 0,3

Analyser av PFAS i slam – store konsentrasjonsvariasjoner eller analytiske variasjoner?

Viktig med helhetlig vurdering: Eks. Legemidler – hvor mye er hysteri? Høyest målte kons i sigevann fra gammel, nedlagt fylling - Ibuprofen (Ibux)– 166 ug/L En Ibux-tablett 500 mg Estimert årlig bidrag fra deponi 1: 15 g (kontra 2,1 kg PFAS) Nå – alle legemidler/veterinærmidler blir vurdert som miljøproblem Kommunikasjon mellom farmasøyter/humantoksikologer – og miljøanalytikere/økotoksikologer er viktig Hormoneffekter, antibiotika og resistens – viktige å undersøke effekter

Viktige momenter om organiske stoffer i slam Stoffer i slam omsettes Planter skiller ut stoffer som stimulerer til nedbrytning Mer mikroorganismer i jord rundt røttene enn i ”bulk” jord Forskjell i nedbrytningshastigher i felt og lab Planter ulike opptak

Planteopptak Avhengig av stoffenes egenskaper (Kow: fordeling mellom fettfase og vann) Planteart Jordegenskaper Sammenheng opptak i rot og stoffers Kow Sammenheng opptak i stengel og stoffers Kow Fra Briggs et al. 1982

Opptak av DDT i planter dyrket i jord med DDT - store artsvariasjoner EUs grenseverdi Start-konsentrasjon 5 mg/kg DDT

Hva kan vi gjøre for å unngå ”noe på kjøpet”? Finne kildene og problem-eierne til de uønskede stoffene Redusere tilførselen av stoffer til avløpssystemet Optimalisere rensetrinn – oppholdstider, redoksforhold, etter-behandling Finne riktig tilførselsmengde av slam til ulike bruksforhold Holdningsendring – kildesortering, for eksempel ikke kast legemidler i avløp og søppla

Utfordringer Faglige utfordringer – fokus på de rette forbindelser Alt – er ikke farlig! Helthetstenking fra alle – inkludert forskningsmiljøene Holder ikke bare å finne nye stoffer Effektiv samhandling mellom myndigheter, avfallsbransjen og fagmiljøer Finansiering Faglige utfordringer Å vite om stoffene fordeling mellom vann- og partikkelfase Å vurdere behandlingsmetoders renseeffektivitet i forhold til nedbrytning og sedimentering/filtrering Å fastsette grenseverdier basert på miljørisiko Rensetekniske utfordringer Å optimalisere rensesystemer for å hindre spredning av potensielle miljøproblemstoffer som både er persistente og finnes i vannfasen (eks perfluoerte forbindelser, DEET, TCPP De største utfordringene Å lokalisere kilder eller produkter til uønskede stoffer Effektiv samhandling mellom myndigheter, avfallsbransjen og fagmiljøer Samkjøre og kvalitetsikre prøvetaking og analysering av prøver Unngå etterforskning – gå på de store utfordringene Finansiering – inspirere industrien til å bidra for å løse utfordringene

Hvem tar ansvar og hvem betaler? SFT, screening/overvåkning – men hva med kunnskap om de samme stoffenes effekter, skjebne og rensemetoder Avløpsbransjen Industrien/produsentene Forurensningsmyndighetene Forskningsrådet Politikere Samfunnet/forbrukere