17. mai er jeg så gla’ i!

17. mai i gamle dager

17. maitog i Berlevåg i 1962.

De brukte bunader før også De brukte bunader før også. Skaut er det kanskje ikke så mange som bruker lenger? Prøv å se etter det på 17. mai.

Her ser du enda et bilde av et 17. maitog fra gamle dager Her ser du enda et bilde av et 17. maitog fra gamle dager. Alle har pyntet seg og har flagg i hånda.

Ikke alle hadde bunad, men pynte seg måtte alle sammen!

Alle går fint på rekke og rad!                                                                     Alle går fint på rekke og rad!

Hele familien er pyntet til fest!

Flagget vårt! FLAGGET: Flagget skal behandles med stor respekt. Når flagget er gammelt og utslitt skal det klippes opp i sømmene, og fargene skal adskilles og til slutt brennes. Det er ikke lov å ødelegge eller brenne et flagg. Det regnes som flaggskjending. Flaggregler - Det norske flagget skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet. Det finnes faktisk en egen lov om hvordan flagget skal anvendes. Det skal aldri berøre jorden eller slepe vannet. - Det skal heller ikke tjene som underlag eller bakgrunn for noe annet. Flagget skal henge fritt. - Det er for eksempel bare tillatt for statens offentlige bygninger, post- og tollfartøyer å bruke et flagg med splitt og tunge. - Et utslitt flagg skal brennes, eller sprettes fra hverandre fargevis. - Ved dødsfall og begravelse flagges det på halv stang. Flagget heises først til topps og fires så ned 1/3 del av stangens høyde. Når begravelsen har funnet sted heises flagget til topps.

Flagg for alle høytider Offentlige bygninger skal flagge på de offisielle flaggdagene, som bl.a. frigjøringsdagen 8. mai, samenes nasjonaldag 6. februar og kongelige fødselsdager. Det er fritt opp til folk å heise flagg ved festlige anledninger, som konfirmasjon og gebursdager. Ved dødsfall heises flagget på halv stang. Offisielle flaggdager 1. januar 1. Nyttårsdag 21. februar H.M. Kong Harald V 1. påskedag 1. mai Offentlig Høytidsdag 8. mai Frigjøringsdagen 1945 17. mai Grunnlovsdagen 1. pinsedag 7. juni Unionsoppløsningen 1905 4. juli H.M. Dronning Sonja 20. juli H.M.K. Kronprins Haakon Magnus 29. juli Olsok 19. august Kronprinsesse Mette-Marit 22. september Prinsesse Märta Louise 25. desember 1. Juledag

Flaggets far Det var kjøpmann Frederik Meltzer som var arkitekten (han som hadde lagd det) bak det norske flagget. Han var politisk aktiv og representerte Selvstendighetspartiet for Bergen, og satt i riksforsamlingen. I 1821 fikk han Odelstinget til å vedta sitt forslag til norsk flagg. Siden har det vaiet over nasjonen. Ingen andre dager i løpet av året har så mange prydede flaggstenger som 17. mai. I henhold til lov om Norges flagg, skal det heises klokka 0800 og tas ned klokka 2100. Til lykke med dagen! Bildet er hentet fra http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?did=9045446

17. mai i utlandet Det finnes mange som feirer 17. mai i utlandet. Norske studenter eller de som har noen norske i familien sin, pleier å markere dagen. 17. mai i år hadde faktisk noen journalister som oppgave å rapportere fra ulike steder i verden på 17. mai, både fra Canada, Australia og andre steder der nordmenn feiret dagen!

Bunad Å bruke bunad er en gammel, norsk tradisjon. Det finnes mange forskjellige bunader. Hvis du skal kjøpe deg bunad, er tradisjonen at du kjøper bunad som viser hvor du eller slekta di kommer fra. Lier Sigdal

BUNADSØLJE BUNADSKJORTE BUNADVESKE STAKK BUNADSKO Nedre Buskerud

17.mai i dag

Politiet kjører først med en bil for å klarere veien Politiet kjører først med en bil for å klarere veien. Så kommer også to politimotorsykler, før gående politi kommer aller først i toget.

Musikkorps er en viktig del av 17. mai Musikkorps er en viktig del av 17 .mai. Tenk så kjedelig det hadde vært å se på toget uten å ha noe musikk…

Fanene i toget er viktige. De viser hvilke skoler barna hører til.

Det blir god stemning i toget med glade barn som synger og roper ”Hurra”!

Det er også fint når mange har flagg som kan viftes høyt i været!

Etter toget… Etter toget er det tradisjon at leker og bespisning skjer på skolene. Da kan man ofte få kjøpt kaker, brus, is, pølser og annet godt.

Her er noen bilder fra Volla Skole i Skedsmo kommune.

Det pleier også å arrangeres leker for barna Det pleier også å arrangeres leker for barna. Her ser dere ei jente som prøver å gå på stylter. Ikke så veldig lett, kanskje? Det arrangeres også andre leker som f. eks å slå inn spiker :=)

17. maitale hører med på den store dagen 17. maitale hører med på den store dagen. Da pleier man å snakke litt om hvorfor vi feirer 17. mai.

HVORFOR FEIRER VI 17.MAI? Fra 1380 var Norge i union med Danmark. Den danske øverstkommanderende i Norge, Christian Frederik, ville at 112 menn fra rundt om i Norge skulle komme til Eidsvoll for å lage en norsk grunnlov.  § 1. Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Bildet er hentet fra http://www.skibladner.no/eidsvoll.htm

17. mai 1814 fikk Norge den nye grunnloven og derfor kaller vi også 17 17. mai 1814 fikk Norge den nye grunnloven og derfor kaller vi også 17. mai for Grunnlovsdagen.

Bildet er hentet fra http://www.caplex.no/ Allerede andre dagen ble det valgt et utvalg, ledet av Falsen, som skulle utarbeide et forslag til Norges grunnlov. Derfor blir Falsen kalt grunnlovens far.  På grunn av den lange avstanden var ingen av de 112 mennene fra Nord-Norge. På denne tiden var det verken jernbane eller dampskip, så etter å ha stridd seg fram på sølete veier, møttes utsendingene i Eidsvoll kirke første påskedag, 10. april.

Den nye grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814. Den norske grunnloven ga folket mer makt. Bildene er hentet fra http://www.oslosurf.com/

17. mai 1814 ble Christian Frederik valgt til ny, norsk konge av de 112 mennene på Eidsvoll. Han fikk bare være konge noen få måneder – svenskene ville nemlig ha Norge. Etter en kort krig, fant kongene ut at de måtte snakke sammen. Christian Frederik visste at svenskekongen var sterkere og at han ville tape. Han måtte derfor gå med på å gi Norge til Sverige. Den nye kongen i Norge het Karl Johan og han ble konge den 10. oktober 1814. Norge var i union med Sverige helt til 1905, men grunnloven fikk vi beholde! Bildet er hentet fra http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?did=9045446