Gjennomgang ved sigmund jensen, skanska Hvilke utfordringer står entreprenøren ovenfor og hvilken kompetanse er nødvendig å utvikle Gjennomgang ved sigmund jensen, skanska

Tema Hvordan har dsse 2 påvirket hverandre. Hva er utfordringene Koordinering Vare-flyt Informasjons-flyt Hvordan har dsse 2 påvirket hverandre. Hva er utfordringene

Forberedelser/Mobilisering Planlegging: Bakoverplanlegging på uke til uke nivå ble avholdt i anbudsfasen. I mobiliseringsfasen vil vi legge opp til dag til dag planlegging for å håndtere detaljbehovet i industrialisert byggeprosess. Det avholdes Logistikkmøte i mobiliseringsfasen for å gjennomgå/forankre logistikk tiltakene til alle involverte i prosjektet Det utarbeides stillingsinstruks for produksjonsleder, bas, riggmann for å sikre at logistikk tiltakene gjennomføres på en god måte. Det utarbeides RFID merkesystem sammen med BIM som implementeres hos leverandører / UE’er Bakover planlegging i tilbudsfasen til Sykehus i Vestfold-Nytt p-hus

Grunnprinsippene for logistikkløsning på nytt P-hus Sykehus Vestfold er som følger: I mobiliseringsfasen holdes oppstartsmøte Logistikk med alle UE’er og med egen prosjekt organisasjon. Her gjennomgås og forankres alle fokusområdene på Logistikk Produksjonsplan vil basere seg på soneplanlegging, og koples sammen med logistikkplan for å sikre at materialleveransene tilpasses endringer i produksjonen. Skanska bruker et integrert IT verktøy for dette. P-huset deles inn i arbeidssoner/lokasjoner. Når det er avklart hva som skal produseres i en sone, så tilpasses material-leveransene slik at man kun leverer det materiellet man har behov for. Materiell som ankommer byggeplass har på forhånd fått definert en plassering. Dette stedet skal på forhånd være merket opp. Materiell merkes med RFID hos leverandør, men med mulighet for re-merking dersom varer ankommer uten merkelapp. RFID merking utføres iht merkekrav gitt i BIM Håndbok. Terminal kan brukes på utvalgte produkter for å redusere antall leveranser til byggeplass og sikre leveringspresisjon på 98%. Det opprettes buffer-lager på utvalgte produkter for å sikre at produksjonen ikke stopper. Fokus på prefabrikasjon, optimalisering av pakking, precut løsninger skal bidra til å redusere avfalls håndteringen

Varehåndtering på byggeplass Som hovedprinsipp skal varene losses direkte fra bilen og ut til arbeidssonen hvor disse skal brukes. Mellomlagring skal minimeres. De personene som er ansvarlig for varehåndtering, får opplæring i bruk av rutiner for varehåndtering på byggeplass. Varemottak og inntransport av varer 1.Samlasting av utvalgte varer på terminal. Utkjøring hver fredag av varer som brukes påfølgende uke. 2. Leveringapresisjon: +/- 15 min 3.Kran/mottaksapparat/utstyr innlossing er klar når bilen kommer. 1. Kolliene er ferdig stroppet på bil 2. Kolliene distribueres rett fra bil og opp i sonen hvor produktene skal brukes senere 1. Bas har på forhånd merket opp hvor varene skal plasseres. 2. Det skal være nærhet mellom plassering og hvor varene skal brukes. 3. Varene skal ikke stå i veien for noen andre fag. Noe som håndteres i soneplanleggingen

Vareflyt

Hvordan går den egentlige vareflyten

Leveringspresisjon-støtter denne industrialisert byggeprosess? 2017-04-02 Leveringspresisjon-støtter denne industrialisert byggeprosess? Målinger vi har gjort viser at leveringspresisjonen i byggebransjen vanligvis ligger mellom 45-65%. Dette er for lavt for å behovene ved industrialisert byggeprosess. Et viktig tiltak for å sikre øke leveringspresisjonen, vil derfor kunne være å bruke terminalløsning. Bruk av terminal reduserer antall leveranser til byggeplass, samtidig som levering vil skje innenfor +/- 15 minutter. Vi ønsker å bruke faste sjåfører som på forhånd har fått innføring i alle forhold på byggeplassen. Disse tiltakene gjør det mulig å bedre sikkerheten på byggeplass, ikke minst med tanke på ankomst av helikopter. Over 98 % Over 45-65 %

Informasjons- flyt

Prosjektbutikk i Skanska Norge Byggherrekrav 5.8 RFID‐merking av komponenter I utgangspunktet ønsker byggherren RFID‐merking av alle komponenter i bygget. Følgende utgjør minimumsnivået for det som skal RFID‐merkes: Alle moduler (basert på industrialisert produksjon) skal RFID‐merkes. Alle tekniske produkt og komponenter som vil være gjenstand for normalt vedlikehold og utskiftning. Byggtekniske komponenter som svært sjelden er gjenstand for vedlikehold/utskiftning – trenger ikke RFID‐merking. Tilfredsstille standarden GS1 EPC Global Tag Data Standard RFID‐brikken (tag’en) for produkter(/komponenter/artikler) skal inneholde EAN‐strekkoden som produktet normalt får fra produsenten, sammen med den unike RFID‐identifikasjonen. Dette kravet omhandler merking på produktnivå. Dette dekker bare et en del av informasjonsbehovet ift det som logistikk har behov for. SSCC +++ Prosjektbutikk i Skanska Norge

Samhandling mellom programmer v/RFID, GTIN og SGTIN Tilfredsstille standarden GS1 EPC Global Tag Data Standard Samhandling mellom ulike program blir vanskelig uten en felles database som kan tolke og oversette informasjonen. Dagens IPAD’er på byggeplass er ikke tilpasset i dag til i håndtere forskjellen Prosjektbutikk i Skanska Norge

Prosjektbutikk i Skanska Norge Tilfredsstille standarden GS1 EPC Global Tag Data Standard Hvem skal ha informasjon: informasjon, transport, faktura, varemottak, fdv etc etc Prosjektbutikk i Skanska Norge

Prosjektbutikk i Skanska Norge 2017-04-02 Vi mangler felles struktur og enighet for vår del av verdikjeden. Prosjektbutikk i Skanska Norge

Prosjektbutikk i Skanska Norge Informasjonsflyt Prosjektbutikk i Skanska Norge

Kopling vareflyt og informasjonsflyt Hvor blir produktene unike i verdikjeden?

Refleksjoner SWOT Muligheter; Transparent på tvers av verdikjeden. Økt kvalitet på informasjon reduserer usikkerhet Utfordringer; Nye måter å samarbeide på både internt og gjennom verdikjeden. Trusler; overflødighet blant enkelte aktører, bransje struktur endrer seg. Hindringer: Bransjen mangler felles standarder for merking og informasjonsflyt. Løsningen må gi merverdi for alle aktører i verdikjeden.