Bioenergiens plass I det norske energibildet Ås. 10. oktober 2013 Monica Havskjold monica.havskjold@statkraft.com Førsteamanuensis II (INA) Senioranalytiker i Statkraft AS

Innhold Kort om bioenergi i Statkraft Biomasse i dagens energisystem Bioenergi i Norden 2050 Utfordringer for bioenergi Bioenergi i fremtidens energisystem

Bioenergiaktiviteter i Statkraft Utvikler, eier og drifter fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige Trondheim fjernvarme det største anlegget (avfall som grunnlast) Øvrige anlegg (inkl. Ås fjernvarme): Biomasse som grunnlast Eget FoU-program for biomasse Ny «exploration» aktivitet: Flytende biobrensel, fokus på fornybar spisslast for fjernvarme Teknologianalyse, biomasse Overvåker blant annet teknologier, råstoff, konkurransesituasjon, marked, miljøkrav og andre reguleringer (internasjonalt fokus)

Biomasse utgjør 7% av total energibruk i Norge Biomasse benyttes til varme Husholdninger: Bruk av ved Treforedlings-industrien: Treavfall som brensel Fjernvarme*): Flis, pellets, bioolje som brensel El-produksjon: lite biomasse Transport: Foreløpig lite bio *) Biomasse utgjorde i 2011 ca 21% av samlet varmeproduksjon i fjernvarme

En del bio til oppvarming – men synkende (?) Husholdninger Vedfyring er fortsatt utbredt (20% som hovedkilde) Utfordres av luft-luft varmepumper Tjenesteyting Direkte bruk av bio (ved, pellets, biolje) utgjorde beskjedne 0,6% i 2011 25% oppgir å ha installert varmepumpe Fjernvarme utgjorde ca. 18% av samlet energibruk Industri Papir og papirmasseindustri størst andel bio (47%) i fht total energibruk Trelast ca 40 % Oppvarming i husholdningene (Kilde: SSB)

Vesentlig andel bio i fjernvarme Utgjorde 21 % av total fjernvarmeproduksjon i 2011 Økning fra 10% i 2001 Vekst i fjernvarme usikker Utfordrende lønnsomhet, blant annet pga lave el-priser Varmepumper blir mer attraktive gitt at lave el-priser vedvarer GWh

Lite bio i el-produksjon i Norge Norges el-produksjon dominert av vannkraft 2011: Av 4,8 TWh varmekraft var kun 0,7 TWh basert på biomasse Sverige: 16,6 TWh varmekraft*), hvorav 70% var bio/avfall/torv mange og store fjernvarmeanlegg egnet for CHP (Combined Heat and power) gode støtteordninger (historisk) *) Forbrenningsbasert

Bio: Lite anvendelse i transport foreløpig Omsettere av drivstoff: minst 3,5 volumprosent av omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av biodrivstoff EU Krav om 10% fornybart i transportsektoren innen 2020 El-biler en del av dette Stilles strenge krav til «CO2-effektivitet»

Biomass replaces oil, becomes the largest energy source Nordic total primary energy supply in the Carbon-Neutral Scenario (Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013) Biomass replaces oil, becomes the largest energy source

Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013

Sentrale aspekter, biomasse til energi Forsyningssikkerhet Globalt marked (tømmer, flis, pellets, biooljer,..) Enkelte ressurser er lokale og kortreiste (f eks. GROT og landbruksavfalll) Økonomi Utfordrende avvirkning (terreng, effektivitet) Lang transport/dårlige veier Høye lønnskostnader i Norge MILJØ Det stilles spørsmål om skog/bio er helt CO2 nøytralt Europeere skeptiske til flatehogst? Livssyklusperspektiv Økonomi

Optimal utnyttelse av grønt karbon Bærekraftig uttak → Hva kan dette bety for fremtidig utnyttelse? Utnytte ressursene maksimalt Holde karbonet bundet lengst mulig Kaskade-prinsipp Energi som «endestasjon» Prioritere bruken til de formål den gjør mest «nytte» og der det er få andre alternativer Transport, spesielt tyngre kjøretøy, skip og fly Andre kjemikalier Mindre til el- og varmeproduksjon på sikt?

Ikke alle mener at bioenergi er CO2-nøytralt Skaper utfordringer i forhold til politiske virkemidler Det skjer mye viktig i EU – vi må forholde oss til det. Eks: Definisjoner på bærekraft (LCA-analyser) Implementering av iLUC (indirect land use change) Vil f eks flatehogst og bruk av stammevirke være akseptabelt? EU har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med Norden i fht skogbruk Usikkerhet rundt bærekraft uheldig i fht videre satsing på biomasse

Vil norsk skog være konkurransedyktig? Bortfall av treforedling – hva skjer med tilliggende industri? Stopper uttaket opp? Global handelsvare – import et alternativ for energisektoren Høye lønnskostnader Utfordrende terreng, dårligere veier, strengere krav Har det siste året fått mer like betingelser som svenskene (vogntoglengder og vekt) Mange små skogeiere, ikke avhengig av inntekten – vil de avvente? Må bli konkurransedyktig med alternativene (f eks varmepumper) i fht videre utnyttelse i varmeproduksjon Kilde: Viken Skog

Bioenergi i fremtidens energisystem Bruken av ved i husholdningene vil sannsynligvis reduseres Varmepumpe vil sannsynligvis være mer attraktivt Mer energieffektive bygninger Fortsatt omfattende bruk i fjernvarme, både til grunnlast og spisslast Viktig å utvikle produkter som kan fungere som spisslast (biooljer, pellets, ++) MEN: Bildet kan endres ved vedvarende lave el-priser, varmepumper/el-kjeler som alternativ Omfattende bruk i transportsektoren, spesielt der det ikke er alternativer Avhengig av miljøeffektive produkter (2. gen) Utfordres av el-biler for de lette kjøretøyene