Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
INFORMASJONSTEKNOLOGI
Foreldremøte for 2A, 7.mars Kl
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Statistikk og sannsynlighetsregning
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Forside/oversikt Fag / tema Historie Trinn 9. trinn
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Kunnskapsløftet og Naturfag
Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005.
Nye læreplaner – nye utfordringer?! Fysikermøtet 2005
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Flipped Classroom – Omvendt klasserom
Vi ønsker å presentere Excel som verktøy.
Dagsaktuell undervisning
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Teknologi og forskningslære
Den digitale dimensjonen i læreplanen for naturfag
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Digital ferdigheter i alle fag
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan? Louise Mifsud Seksjon for Digital kompetanse.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan?
Tidligere læreplaner.
Fagartikkel – øvelse i fagskriving
Maja Michelsen Norsk november 2010
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Lysåpning og senteravstand
Grunnleggende ferdigheter - ikke bare et ansvar for norsklæreren
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Velkommen til: Debatt om ny læreplan i fysikk Norsk fysikklærerforening og Norsk fysisk selskap.
Høgskolen i Oslo Bli kjent med de grunnleggende funksjonene i regnearkprogrammet Excel IT-seksjonen ved Avdeling for lærerutdanning 2006/2007 Praktisk.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Formål med naturfaget 1 Naturfaget har vokst fram som en følge av menneskenes nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Digital Historiefortelling Hva ønsker du å fortelle?
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)

Noen aktuelle temaer l Regneark, tekstbehandling, nettressurser (digitale læringsressurser), sammensatte tekster (Photostory/Windows Moviemaker) l Tegneverktøy, formeleditor l Datalogging - Robolab l Ulike publiseringsformer l Kildekritikk

Plan for dagen l Litt generelt om IKT i naturfag l ”Å lese kompetansemålene med IKT-øyne” l Regneark i naturfag l Formeleditor i Word l Tegneverktøy l Nettbaserte læringsressurser l Ønsker for neste økt, torsdag 22. april

Grunnleggende ferdigheter i naturfag l Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. l Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. l Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. l Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendeg jøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Ideer l Registrere data og lage diagrammer i regneark – bruk grafen til å besvare spørsmål l Tidslinjer? l Formeleditor? l Tegneverktøy – tegne kule-pinne-modeller l Noras presentasjon og Irenes animasjon l Photostory/Moviemaker – neste gang

l Regneark –Å bruke digitale verktøy til å utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering l Tegneverktøy –Alle mulige modeller, atomer og atommodeller, strømkretser l Formeleditor –Skrive formler og reaksjonslikninger

Diagrammer l Linjediagram – for å vise data som forandrer seg over tid l Sektordiagram – for å vise hvor stor del noe er av en helhet l Søylediagram – for frekvenser l Punktdiagram (xy) for å tegne grafer i et koordinatsystem

Formeleditor l Se ressurs lenket opp fra undervisningsplanen på memex.hio.no l Ligger tilgjengelig i Word under fanen ”Sett inn” – ”Symboler” – ”Formel” l Når formelfeltet er aktivt får du tilgang til det kontekstavhengige verktøyet ”Formelverktøy” med fanen ”Utforming”

Tegneverktøy l Ligger tilgjengelig under fanen ” Sett inn” – ”Illustrasjoner” – ”Figurer” l Velg figur og tegne den ved å holde venstre musetast nede, slipp når figuren er ferdig l Når figuren er aktiv får du tilgagn til det kontekstavhengige verktøyet ” Tegneverktøy” med fanen ”Format” l Gruppering lar deg gjøre flere små figurer til en enhet l Rekkefølge lar deg bestemme om figurer skal ligge over/under hverandre

Hovedområder trinn l Forskerspiren l Mangfold i naturen l Kropp og helse l Verdensrommet l Fenomener og stoffer l Teknologi og design

Nettressurser l Gå to sammen og noter nettressurser du kjenner til /har brukt –til forberedelse av undervisning –i undervisningen med elever l Notere erfaringer du har med den enkelte ressurs l Knytt den til ett av hovedområdene

Forskerspiren NettressursErfaring

Mangfold i naturen NettressursErfaring

Kropp og helse NettressursErfaring

Verdensrommet NettressursErfaring

Fenomener og stoffer NettressursErfaring

Teknologi og design NettressursErfaring

Nettressurser – – –periodesystemet.no –viten.no –Sammenligne isen i Polhavet: » – »Klimaskolen.no – – – – atch?v=K1rRvExSuCchttp:// atch?v=K1rRvExSuCc

Neste gang l Torsdag l Foreløpig forslag til innhold: –Photostory/Windows Moviemaker for dokumentasjon av naturfagsforsøk evt observasjoner eller annet –Ta med egne bilder på kamera eller lignende l Takk for i dag 