Alger, fiskefór og biodrivstoff Olav M. Kvalheim

Er klimadebatten avsluttet? Hvis ikke, hva betyr det for valg av løsninger som satses på ?

Histogram av global temperatur, 1907-2007

Global temperatur, rekonstruert fra 18 forskjellige tidsserier

Global nedkjøling, BT 27.2.08 Russiske solforskere har forutsagt at vi er i starten på en ny liten istid som vil ”bunne” ca. 2050 (200 års solsyklus)

Kyoto- og Gøteborg- protokollene Norge må redusere sine utslipp av CO2 med 5% i forhold til 1990-utslipp i perioden 2008-2012 Norge må redusere sine utslipp av NOx med 29% innen 2009

Komponenter i røykgass og kvantum for et kraftverk med årsproduksjon 3 TWh H2O (vann) - 0.9 Mtonn CO2 (klimagass) - 1.1 Mtonn NOx - (forsuring, bakkenært ozon) - 900 tonn CO Uforbrent gass (HC)

CO2 i luft og hav 39 100 Gt karbon i CO2 i havet (>98%) 750 Gt karbon i CO2 i atmosfæren (<2%), økt fra 600 Gt siden den industrielle revolusjon

IEA Greenhouse Gas R&D Programme

Fiskefôr -> CO2 fra luft til hav Ved å biofiksere CO2 fra gasskraftverk i mikroalger som ernæringsmessig har egenskaper som gjør dem verdifulle i fiskefôr, flytter vi CO2-utslipp fra atmosfæren til havet (CO2- fra oppdrettsfisk som spiser fôr) og påskynder opprettelsen av den naturlige balansen mellom CO2 i hav og luft.

Det marine eventyret, Norges Forskningsråds visjon, 2001 Hvis vi satser på forskning og utnytter mulighetene i havet, kan vi skape et nytt norsk næringsliv og legge et grunnlag for levedyktige samfunn langs kysten. Da vil virksomhet basert på på havets ressurser og tilstøtende næringer kunne bidra med 150 milliarder kroner årlig. Det vil si en femdobling i forhold til verdien av dagens norske produksjon av sjømat på ca. 35 milliarder.

Markedsbehov for fiskefôr Verdens samlede fiskeproduksjon (fangst) utgjør ca. 110 millioner tonn hvert år og forventes ikke å kunne stige innenfor en bærekraftig utvikling. I dag produseres det ca. 16 mill. tonn fiskefôr verden over. Det forventes en global økning av såvel produksjonsvolum som forbruk av fiskefôr innen akvakultur; ca. en tredobling fra dagens nivå frem mot år 2010 hvor forventet årlig behov for fiskefôr vil være på ca. 50 millioner tonn (Rosenlund og Sandnes, 2000). Alternativt råstoff til villfisk i fiskefôr er derfor påkrevd for å unngå overbelasting av havets fiskeressurser.

Biodrivstoff fra alger Ikke realistisk i Norge. Må kunne produseres for priser under NOK 5 pr. kg, dvs trenger svært god tilgang på naturlig lys og må kunne produseres i åpne anlegg (typisk ørken eller ørkenlignende områder)

Massebalanse 1 tonn CO2 omdannes til ca. 0.6 tonn tørr algemasse

For 100 000 tonn tørr algemasse 170 000 tonn CO2 ca. 30 000 tonn nitrat ca. 3 000 tonn fosfat

Potensiale fra gasskraftverk på 3TWh 110 000 tonn tørr algemasse - 18% av total CO2 omdannes ved produksjon basert på kun dagslys (GreenFuelTechologies)

Økonomisk verdi For et gasskraftverk av Kollsnes størrelse vil det kunne produseres min. 100.000 tonn tørrstoff alge basert kun på naturlig lys. Den forventede knapphet på marint fôr, og i særdeleshet marint fett og marint protein, antas å gi en stigende trend i fôrprisene fremover.

Innovasjon/Nyhetsverdi Selv om det foregår algeproduksjon innenfor nisjen farmasi og helsekost, er koblingen til fiskefôr i den skala vi snakker om i dette prosjektet unikt og vil presentere en styrking både av havbruksnæringen og kraftverksselskapene, samtidig som den vil kunne redusere miljøproblemene knyttet til bruk av fossile brennstoff.

Miljøvennlig gasskraftverk med fórproduksjon

Konklusjon CO2 (røykgass), gjødsel(nitrat m.m.), spillvarme og kjølevann brukes i produksjonsanlegg for algedyrking (fotosyntese) Alger brukes som råstoff til fór til fisk og til helsekostprodukter (høye priser)

FoU-utfordringer Bioreaktorteknologi Algetyper Optimalisering av vekstbetingelser Produksjonspris ca. 10 NOK/kg

Takk for oppmerksomheten