Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009 Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene? Innlegg på Panda-gruppens brukerseminar Hell, 1. oktober 2009
Innhold Ansvarsreformen Forvaltningsreformen Analysebehov Presentasjon basert på evaluering av 551.60 for KRD, Oxford Research og NIBR (2009) Forvaltningsreformen Presentasjon basert på effektanalyse for KRD, NIBR og TLA Consulting (2009) Analysebehov Hva bør FKs oppgave være? Overordna ansvar for regional utvikling! Hvilke analyser kan (bør) man gjennomføre? PANDA og/eller andre?
Ansvarsreformen Overføring av ansvar for sjukehus fra FK til staten Hva skal FK gjøre? Subsidiaritetsprinsippet – desentralisering Ansvar for politikk legges på lavest mulig, effektive nivå Nærhet til ”brukerne” (eller ”kundene”, som de gjerne kalles) Kunnskap om regionale forhold bedre på regionalt nivå Bottom-up vekstprinsipp vs Top-Down fordelingsprinsipp Ansvarsreformen: 551.60-posten på statsbudsjettet 1,3 mrd kr overlates til FK, som prioriterer sjøl MEN innafor visse rammer Regionale partnerskap viktig, IN viktig
Statsbudsjettet fordelt i 2005 etter kroner per innbygger A: Distriktspolitiske mål er begrunnelse, favorisering av distriktene: 8,4 mrd kroner (551,60: 1,3 mrd kroner) B: Utjevning og kompensasjon mellom områder av likhets- eller fordelingsårsaker: 9,4 mrd kroner
Tilskudd per fylkeskommune mill kr 2008 (551.60)
Tilskudd 551.60: KR/innbygger
Nasjonale føringer på bruken FK prioriterer selv er hovedregel (ansvarsreform), altså Regionale utfordringer, mål og strategier basert på regionale behov Nasjonale mål for utvikling innafor følgende områder Kompetanse, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet Er dette føringer? Bør dette i så fall være det? Regionale prioriteringer kan avvike Bør produksjonsmål, ikke ”tilfredsstillelse” fokuseres? Planer, handlingsplaner, RUP skal være FKs utgangspunkt Overordna mål, lang- og kortsiktige strategier Årlige bevilgninger fra FK skal gis i tråd med dette INs bruk av penger også i tråd med INs prioriteringer Regionale partnerskap Nasjonale mål og rammer for distriktspolitikken
Målstruktur i distriktspolitikken Overordna mål Velferd og fordeling: bosetting, levekår, balansert utvikling Produksjon: Verdiskapning 3 Hovedmål/7 delmål Verdiskapning Næringsmiljøer, bedriftsutvikling, entreprenørskap Rammebetingelser Kompetanse, infrastruktur Attraktivitet Tjenester, stedsutvikling Satsinger på tvers av hovedmål (ex kvinner, ungdom, N-Norge) Vurdering: Nasjonale mål er svært generelle Ikke kvantitative, men retning (bedre, mer etc) ”Alt” gir suksess Ingen prioritering (verdiskapning prioriteres, men ellers ikke)
Nasjonale retningslinjer (regler) for bruk av midlene Geografi (virkeområdets sone II til IV) i hovedsak Generelle avgrensninger (EUs/EØS’ konkurranseregler) Ikke finansiere ordinær drift/vedlikehold (offentlige tjenester eller privatiserte offentlige tjenester) Ikke til investeringer i egenkapital i virksomheter Transportstøtte tillatt Skal hente inn uttalelser fra forvaltningsorgan Nasjonale sektorpolitiske føringer og mål skal hensyntas Forvalte virkemidlene i tråd med styringsreglement i staten
Kjennetegn ved ordningene Bevilgninger kan gis til kommuner/regionråd Bedriftsstøtte skal gis gjennom IN Bagatellmessig støtte (hele landet) kan gis direkte Investeringsstøtte Fysiske investeringer (etablering/utvidelse) Produktutvikling i bedrifter Prosessutvikling i bedrifter Eiendom, bygg, maskiner og anlegg Kjøp av eiendomsrettigheter og informasjon Konsulenthjelp, kunnskapsformidling i hele landet Samarbeid mellom og nettverk av SMB Opplæringstiltak i bedrifter Arbeidsplassutvikling over hele landet FoU-virksomhet (industriell forskning, utviklingsaktivitet, forstudier)
Oppsummering 551.60 Regional prioritering i tråd med Regionale utfordringer, mål og strategier (div planer) Nasjonale føringer Nasjonalt regelverk Potensielle målkonflikter? Nei: Evalueringen viser at FK ”tar signalene” Skyldes det relativt vide nasjonale rammer? Analysebehov knyttet til Plandokumenter Virkemiddelbruk Organisering
Hva er forvaltningsreformen? Overføring av ansvaret for politikkområder fra statlig til fylkeskommunalt nivå Lang historie og diskusjon om arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene Ble ikke endringer i antall fylker Politikk på 8 departementers områder ”Magaplask” sammenlikna med forventninger til reform?
Målene med reformen Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelte region. Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, som for eksempel bærekraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet for den enkelte. (I tillegg: Generelle politikkmål, spesielt distrikts- og regionalpolitiske)
Politikkområdene FKD KD Akvakulturforvaltning og havressursforvaltning (diverse arter) FK utvidet ansvar på aktørnivå, men sentralt gitte rammer KD Grunnopplæring (kvalitet), fagskoleutdanning (drift og finansiering), styrerepr i statlige høgskoler, regionale forskningsfond FK økt ansvar i hele utdanningskjeden Fagskoler: Virkemidler og styring Regionale forskningsfond 7 stk, NFR og faglige krav. 218 mill kr/år
Politikkområdene 2 KKD LD Spillemidler til investeringer i kulturbygg (aktørnivå) Styrerepresentasjon i kulturinstitusjoner Små midler og potensielt små effekter LD Rekruttering, kompetanseheving og verdiskaping i lb Klima og samfunnsplanlegging i lb (PBL) Oppgaver fra landbruksstyret (som legges ned), uttalerett, areal og følge opp nasjonale mål 10-20 årsverk, pluss 20 mill kr/år i rekrutteringstiltak på lb Større mulighet til å uttale seg
Politikkområdene 3 MD NHD Vannregionmyndighet (flere fylker i samme vannregion) Friluftsliv, jakt og fiske Planlegging og klimahensyn (PBL) Økt innflytelse gjennom PBL, noe virkemidler Statlig styring og føringer fortsatt NHD Eierskap i IN (nå: 49 prosent) Styrerepresentasjon regionalt IN Regionale utviklingsfond (ikke utredet ferdig) Reell innflytelse? Klarer FK å gripe den?
Politikkområdene 4 SD Riksveger og riksvegferger Største tiltak Vil FK ha dette? Andre prosesser (parallelle, men ikke del av reformen) Folkehelseansvar med lovfesting av partnerskap (kfr også samhandlingsreformen), litt penger, men frivillige partnerskap eksisterer allerede Tronutvalget, ansvar for all voksenopplæring til FK. 551, 60 Regional utvikling, FKs ansvar kan bli lovfestet
Finansiering Rammefinansiering, men noe forts øremerket 7,4 mrd kroner i rammetilskott mer til FK per år 5,9 mrd ”gamle” riksvegmidler 1 mrd ”nye” riksvegmidler 117 mill til nye årsverk i FK (17 fra statlige etater, 100 ferske) Tilskudd til fagskoler (+ 300 mill) Stimuleringsmidler til folkehelse (30 mill) Gir ekspansiv effekt på 1,1 mrd kroner Øremerkede tilskott beholdes 218 mill kr til regionale forskningsfond
Oppsummering forvaltningsreformen To typer tiltak Tre relativt store (veg, fagskole, regionale forskningsfond). Får FK handlefrihet og klarer de i så fall ta den? ”Resten” innebærer lite midler, men noe økt representasjon og noen sentralstyrte oppgaver Relativt lite ferske penger FK blir administrator av midler og oppgaver Klarer de å skape mer utvikling ved å se alle gamle og nye oppgaver i sammenheng innafor rammer av planer etc.? Magaplask?
FKs rolle FK skal være den sentrale, regionale utviklingsaktøren Demokratisk forankret (folkevalgt) Ansvars- og forvaltningsreformen skal styrke utviklingsaktøren Hva innebærer dette? Ansvar for regional utvikling Oversikt over regionale utfordringer Utarbeidelse av plandokumenter kort og lang sikt med mål og strategier Virkemiddelbruk i tilknytning til dette Ledelse av regionale partnerskap Representasjon i diverse organer (IN, forskningsfond, diverse andre) Regional virkemiddelbruk sees ift nasjonale krav og rammer
Utredningsbehov FK bestemmer selv hvilke analyser som skal gjennomføres, og hvordan! Analysene må være relevante og gode PANDA er ikke alltid aktuelt Utarbeidelse av planer PANDA kan nyttes til analyser av utviklingstrekk og til framskrivinger Grunnlag for kunnskap om regionale utfordringer, og dermed mål og strategier knyttet til regional utvikling Grunnlag for virkemiddelbruk/preferanser Analyser av effekter av ulike virkemiddelporteføljer PANDA kan gi makroeffekter Må koples med analyser knyttet til aktørers respons (mer mikropreget), for eksempel lønnsomhetsanalyser Diverse analyser/ikke-PANDA, eksempel Hvordan fungerer partnerskap? Miljø/klima (men kan koples mot PANDA-analyser) Hvordan tilpasser FK seg nye roller? Hvor fritt står egentlig FK (rammetilskott, regelstyring, fri prioritering)? Evalueringer - supplement av sentralt initierte evalueringer.