Fader Thomas - -Og de gode hjelperne. Det vil si St. Paul skole. Dere hjelper fader Thomas med nødsarbeid i India.

Her er fader Thomas i Bergen • Hvert år siden 2009 har fader Thomas vært i Norge, og han har mange venner i Bergen. Han hilser til dere alle ved St. Paul skole og sier tusen takk for innsatsen dere gjør for St. Joseph’s Hospice år etter år.

Den første pasienten • Det hele begynte i 2006, da fader Thomas var på en fin restaurant og spiste en god middag. Da han gikk ut etterpå, fikk han se en ung, handikappet mann i en søppelcontainer. Han slåss med noen hunder om noen matrester fra restauranten. • Dette gjorde dypt inntrykk på fader Thomas. Han så at den unge mannen var veldig mager og hadde vonde sår på kroppen. Fader Thomas fikk så vondt inni seg. Han ville hjelpe mannen, og tok ham med seg hjem. Det var den første pasienten.

Han henter syke mennesker fra gaten Siden den gang har fader Thomas plukket opp over to tusen mennesker fra nød på gatene i India. Mange av dem er døende når han finner dem. De får en fin begravelse når de dør. Men mange av dem blir friske igjen også, når de får mat og medisiner. Da kan de hjelpe til på hospitset hvis de vil. For eksempel kan de passe på de blinde pasientene. Det er mange blinde mennesker i India. Da er det ikke lett å klare seg alene. Da trenger man en venn.

Det første hospitset • Fader Thomas bygget St. Joseph’s Hospice i 2006, i Dindigul, Tamil Nadu. Her bor det 300 pasienter. • Damene på bildet er to av 20 som jobber ved hospitset. I tillegg kommer det frivillige fra mange steder i verden for å hjelpe til. Ungdommer er spesielt velkommen, sier fader Thomas. Ser dere personen i bakgrunnen? Det er en mann fra England som malte vinduskarmer. Han hadde problemer med rus, og var på avrusing samtidig. Fader Thomas passet på ham, og det gikk bra.

Mange mennesker lider • Nøden i Indias gater er så stor at det er vanskelig for oss i Norge å forstå. Det kan virke håpløst, men fader Thomas gir ikke opp. Han blir aldri lei av å hjelpe, og han tenker på alle de pasientene som ennå venter på hjelp. Etter hvert har han fått flere gode medhjelpere, og han får respekt for arbeidet han gjør. • I 2010 begynte han byggingen av hospits nummer to. Dette kunne han ikke ha bygget uten støtten som er kommet fra St. Paul skole og menighet.

Nytt hospits med plass til 500 pasienter er snart ferdig 150 pasienter bor her alleredeDette skal bli en nydelig hage

Det nytter å hjelpe Her er det SOS-fest ved St. Paul skole i Bergen. Mange hjelper til. Og her er det en syk dame som får hjelp. Fader Thomas fant henne bak et skur.

Hun kysser og klemmer alle • Dette er Mottagie, hun er mentalt tilbakestående og kan ikke klare seg alene ute i samfunnet. Hun har fått et nytt hjem i hospitset og har det trygt og godt der. Hun er veldig flink til å rydde og vaske, og hun er så glad når hun får jobbe og har et hjem. Når hun får tak i noen som går forbi, for eksempel fader Thomas, så klemmer hun og kysser og vil ikke slippe igjen så han må nesten slite seg løs.

Det er godt når sår får gro • Gasavan hadde dette såret i fem år, og holdt til slutt på å dø, men fader Thomas og vennene hans hjalp ham. • Damen på bildet heter Catherine Chung og er fra Malaysia. Hun er pensjonert sykepleier. Hun liker å reise til hospitset for å hjelpe til, og hun fikk såret til Gasavan til å gro. Han er helt frisk i foten nå, og er reist ut fra hospitset og har fått seg jobb.

Det er godt å få hvile i fred • Denne gamle damen ble plukket opp fra gaten og kom til det nye hospitset og fikk dø i en seng på et vakkert sted. Da hun kom inn ble hun vasket og fikk rene klær, og hun fikk omsorg og kjærlighet, og næring. • De kaller de gamle damene for bestemor, og mennene for bestefar, da blir de som en stor familie. Det er ikke så mye man kan gjøre for et døende menneske, men man kan klappe på kinnet, holde i hånden, og smile til dem. Da smiler de tilbake hvis de kan.

Det er godt å prate med noen • Fader Thomas tar seg en tur rundt til pasientene og prater med dem når han kan. Han spør hvordan de har det. Mange av dem har opplevd vanskelige ting i livet, og da kan man få vondt i hjertet. Da hjelper det å prate med noen, og det hjelper å være i en fin hage. • Kanskje synes noen at hageanlegget til hospitset er for flott, men fader Thomas sier at pasientene fortjener det. Han sier at hagen skal være så vakker at den leger sårede hjerter. Den skal gjøre dem lykkelige, og de kan være med og stelle hagen.

I en vakker hage er det godt å gå, selv om bena er borte.

Litt fakta på slutten • Fader Thomas driver to hospits for døende og nødlidende mennesker. • Ett i Dindigul ved Madurai, og et nytt i Chengleput utenfor storbyen Chennai. • Han har plukket opp og hjulpet over mennesker fra gaten siden starten i De har ca 5 dødsfall hver uke. • St. Paul skole og menighet er en avgjørende bidragsyter i hjelpearbeidet. • Fader Thomas ønsker alle velkommen til å besøke hospitsene, spesielt elever fra St. Paul skole.