VOLD I NÆRE RELASJONER Norsk Krisesenterforbund Psykolog

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Sosionom/familieterapeut Familievernkontoret i Tromsø
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Psykiske utfordringer ved MS
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Kalmar Psykolog Per Isdal ”Alternativ til Vold”
Helse og sykdomsbegrepet
Mestring og forebygging av depresjon
- roller og forventinger
Vold og selvmord – når to tabuer går sammen
Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008 Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008.
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Buskerudregionens incestsenter
Hva gjør vold med barn og hva trenger de?
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Overgrep mot eldre som bor på sykehjem
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
VERDIGHET av sykehusprest Håvard Ervik, Molde sykehus
Post 4, sykehuset Levanger
Kapittel 4 oppgave j Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Barn utsatt for seksuelle overgrep
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
Årsaker og funksjon Svein Øverland
4 Kriminalitet.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
RLE UKE 6 I gode og onde dager.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
100 lure ord å lære.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Rektorboligen på Staup/Levanger Tlf
VOLDSUTVIKLING I OSLO Seksjonsoverlege Knut Melhuus.
Det nytter - når vi gjør ting i fellesskap Home-Start Familiekontakten – samling for landets familiekontakter Kjell Erik Øie Statssekretær
RUSMESTRINGSENHETEN VED RAVNEBERGET FENGSEL
Bokollektivet Målgruppe:
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Unge som begår seksuelle overgrep
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Vold mot barn Pressekonferanse
Helgeland Krisesenters jubileum 21. mai 2007 Kjell Erik Øie Statssekretær.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Seksuelle SMiso Rogaland.
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
ENHET/AVDELING KVINNER OG KRIMINALITET Koordinator for familievold og seksuelle overgrepssaker i Hordaland Politidistrikt Politioverbetjent Elisabeth Hellevang.
Reviktimisering Fagdag om barn og traumer SMISO Møre og Romsdal 7. Desember 2010 Knut Hermstad Dr.art, spes. i klin. Sexologi (NACS) Rådgiver RVTS Midt.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Vårt oppdrag Skaffe tilveie ny kunnskap om menns erfaringer med vold i nære relasjoner og hva som er deres hjelpebehov Anbefalinger for videreutvikling.
Krisesenteret i Telemark
Hvordan forebygge mobbing?
Vold mot eldre – utredning og diagnostikk
Utskrift av presentasjonen:

VOLD I NÆRE RELASJONER Norsk Krisesenterforbund 12.10.2012 Psykolog Hilde Sundvor Brendalsmo Alternativ til Vold Asker og Bærum

ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) Tilbudet startet i 1987, kun som et behandlingstilbud for menn som utøver vold mot kvinner. ATV var da ett av de første tilbud av sitt slag i Europa 3 hovedmålsetninger: behandling, utadrettet virksomhet og forskning En privat stiftelse med forskjellige offentlige og private tilskudd (stat/kommune/legater/fond) Et nasjonalt fagsenter på vold med særlig kunnskapsutvikling fra klinisk virksomhet ATV har tilbud for: Oppstartsår: Voldsutvøvende menn 1987 Voldsutsatte menn (2000) Voldsutsatte kvinner 1998 Voldsutøvende kvinner 1996 NKVTS – forskningsvirksomhet 2004

Temaer Hva er vold? Statistikk og omfang av vold Voldsroller Voldens innflytelse på familielivet

En voldsdefinisjon: ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil” Isdal, 2000 5

Voldsformer Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold

Psykisk vold: kontroll og ydmykelser Sjalu og kontrollerende Provoserer krangler Isolerer deg fra familie og venner Krever å vite hvem du har kontakt med Skriker og banner til deg Skremmer deg Økonomisk kontroll Ydmyker deg i andres påsyn Får deg til å føle deg mislykket, ikke god nok

Sinne – er en følelse Vrede, harme, irritasjon, m.m. Autonome sympatetikusreaksjoner En av grunnfølelsene (m/glede, tristhet og frykt) Vold bare ett av alternativene ved sinne Sinne fører ikke alltid til vold, og vold kommer ikke alltid av sinne Sinne kan være en positiv forløper til for eksempel selvhevdelse, selvforsvar, selvmarkering og grensesetting

Aggresjon – både følelse og handling Betegnelse både for destruktive handlinger (vold) og den indre følelsemessige tilstanden som fører til slike handlinger (sinne) ”Aggresjon er en energi eller spenning som ligger bak behovet for prestasjoner” (Roy, 1976) Kan utløses av angst /redsel og har nærliggende fysiologiske kvaliteter med angst

Avmakt kommer av: TILSTEDEVÆRELSE AV: OVERGREP GRENSEKRENKELSER YDMYKELSE DOMINANS VOLD AVVISNING

Avmakt kommer av: MANGEL PÅ: BESKYTTELSE KONTROLL PÅVIRKNINGSMULIGHET FORUTSIGBARHET LØSNINGSMULIGHETER KJÆRLIGHET GRENSER

Årsaker til makt og avmakt Hvorfor vold? Avmakt → Redsel / angst → Sinne → Vold

STATISTIKK OG OMFANG AV VOLD

Er det mye vold i Norge? Av registrert vold er det ”mild” vold som er mest forekommende, drap og voldtekt er en liten del av rapporterte lovbrudd Sammenlignet med andre sammenlignbare land er det mindre vold i Norge, selv i forhold til andre land i Norden. Norge er blant de landene med færrest drap i forhold til folketallet (iflg. WHO) Det har vært en sterk økning i den registrerte volden i Norge de siste 30 år Kilde: Verdikommisjonens ”52 teser om vold i Norge”

NIBR rapporten 2005- III Mer enn hver 4. kvinne og mer enn hver 5. mann oppga at partner minst en gang har brukt fysisk vold. I overkant av 5 % av alle disse hadde opplevd dette siste 12 mnd. Om lag hver 10. kvinne og 2 % av mennene hadde opplevd alvorlig vold/livstruende vold (kvelertak, våpen, etc.) Mer enn 3 % av kvinnene oppgir å ha blitt utsatt for vold under graviditet De yngre var betydelig mer utsatt enn de eldre Maktbruk fra partner hadde en sterk sammenheng med samlivsbrudd

Psykiske reaksjoner på partners voldsbruk siste gang dette forekom, kvinner og menn. Prosent. Siste voldshendelse medført at jeg : Kvinner Menn (N=580) (N=405) P -ble redd 54,1 6,7 *** -opplevde skamfølelse 16,0 7,7 *** -opplevde skyldfølelse 18,1 17,0 n.s. -ble rasende 39,1 19,8 *** -ble deprimert 31,7 18,0 *** -opplevde håpløshet 35,5 26,4 ** -fikk nedsatt selvfølelse 25,5 8,4 *** -fikk søvnvansker 22,8 5,9 * ** -fikk konsentrasjonsvansker 17,6 5,4 *** -fikk vanskeligheter med å arbeide 13,6 5,4 *** (Haaland et al, 2005)

Noen hovedkonklusjoner Det er registret et voldstema i 16% av alle klientsaker som er registrert i hjelpeapparatet I de største byene var dette tallet hele 35% For psykisk helsevern og familievern totalt er tallet 27% Stor forskjell på tvers av etatene Til tross for dette enorme antallet saker med voldsproblematikk mener bare 40% av hjelperne at hjelp til voldsofre bør være en prioritert oppgave Et mindretall (under 20%) av instansene har faste rutiner for å kartlegge vold ATV- Barn

Voldsroller Utøver Utsatt Vitne

SNUR EGEN OFFERPOSISJON BESKYTTER FOR ANGST, USIKKERHET OG AVMAKT Vold er godt! VOLDEN GIR: MAKT OG KONTROLL VERDIGHET ANERKJENNELSE AVSPENNING UTLADNING OPPLEVELSE SPENNING HEVN OPPREISNING SNUR EGEN OFFERPOSISJON BESKYTTER FOR ANGST, USIKKERHET OG AVMAKT

Langsiktige konsekvenser for utøver Negative Selvforakt Skam Skyld Tap Fordømmelse Straff Stigmatisering Isolasjon Utrygghet ”Positive” Makt Status, ry ”Respekt” Underkastelse Goder/fordeler ”Nærhet” Venner Opplevelser Trygghet

Helsekonsekvenser av vold Akutte fysiske skader: kutt, blåmerker, brudd, hjernerystelse, blødninger, tap av syn/hørsel med mer. Kroniske somatiske plager: bekkensmerter, hodepine, gastrointestinale problemer, muskelsmerter, søvn- og spiseforstyrrelser, nedsatt immunforsvar. Psykiske lidelser/problemer: Angst, depresjon, spiseforstyrrelser, PTSD, rusmisbruk.

Hvorfor går hun ikke fra han? Elsker han Redd for han Synes synd på han Barna bør ha en far Forsøker å få en oppreising Redd for ensomheten Økonomiske/sosiale forhold Tar ansvaret for hans voldsbruk Skam og selvbebreidelse Redsel for fordømmelse Håp om bedring/endring Ønsker en oppreisning, verdighetsprosjekt – han skal forstå hva han har gjort

Vitne til vold Ofte en rolle som barn har. Barna tror at volden handler om de: naturlig egosentrisme En ”dobbeltrolle”: både utsatt for vold, men også ”utøver” følelser på grunn av at man blir ”delaktig” i for eksempel mangel på inngripen Forskning: barn som er vitne tar minst like mye skade, kanskje mer enn utsatte barn!

Voldens innflytelse på familielivet

Hva vet vi om familievold? Familievold forekommer i alle sosiale lag, blant alle etnisiteter, blant voksne, ungdommer og i homofile parforhold. Internasjonale studier viser at 30 – 60% av tilfeller der en partner er offer for familievold, vil også barna lide av denne mishandlingen og utvikle alvorlige vansker. Studiene viser at barn som er eksponert for familievold står i fare for emosjonelle vansker og atferdsvansker som inkluderer angst, aggressiv atferd, tilbaketrekning, søvnvansker og lærevansker. 40 – 70% utvikler ikke disse vanskene.

Voldens innvirkning Vold preger all samhandling i en familie Mor og barns atferd organisert rundt det å være snill, grei og pliktoppfyllende for unngå ny vold Mor og barns atferd organisert rundt oppmerksomheten mot faresignal. Konstant ”på vakt” holdning i familien Utrygghet som normaltilstand. Mor og barn under konstant stress Mor og barn utsatt for defineringsmakt. Mor den skyldige, og barna påvirket til å klandre henne. Og til å bagatellisere og minimalisere hans overgrep. Barn kan distansere seg fra mor, og bli voldelig mot henne, som et resultat av fars defineringsmakt

Hvor mange barn er vitne til vold mellom foreldre i Norge? Estimat ut fra forskning på kvinner utsatt for vold i nære relasjoner: 100 000 barn lever med vold i familien Internasjonal forskning viser: Barn til stede i 80 – 95% av voldsepisodene (Geffner et al. 2003) Der det er vold mellom foreldre: ca 50% av barna direkte utsatt for vold (Geffner et al. 2003) Dansk undersøkelse: Registrert vold mot barn – overført på Norge: 25 000 barn. (Else Christensen 2004) Finsk undersøkelse: 17% av barn vitne til vold mellom foreldre - survey (Heiskanen et al., 1998) 2000 barn flykter til krisesenteret hvert år

Undersøkelse ved krisesenteret i Gøteborg (Almquist og Broberg 2004) 77% av barna befant seg i samme rom som foreldrene når mishandlingen av mor fant sted 45% hadde under mishandlingen vært i fysisk kontakt med en eller begge av foreldrene 62% av barna hadde selv vært utsatt for flere former for mishandling fra far NOU 2003.31 anslår at mellom 12-24000 barn ÅRLIG opplever at mor utsettes for fysisk vold

NOU 2003: 31 – Noen konklusjoner Vold mot mor er vold mot barn Store mørketall på området – stort samfunnsproblem Mangel på kunnskap i hjelpeapparatet i alle etater Et utilstrekkelig behandlingstilbud til barn, kvinner og menn,- vitner til, ofre for og utøvere av vold i nære relasjoner. Styrking av dette fokus i utdanning og forskning Politi og rettsapparat: En rekke forslag for å styrke voldsutsattes rettigheter At fars vold alltid skal ha betydning for vurdering av fast bosted, forelderansvar og samvær Kunnskapsutvikling hos rettens aktører

”Safe from the start” Prinsipp for effektiv håndtering Stor konferanse arrangert av det Amerikanske Justisdepartementet 1999: Prinsipp 1: Arbeid sammen Prinsipp 2: Start tidligere Prinsipp 3: Tenk utvikling Prinsipp 4: Gjør mødre trygge for å kunne gjøre barna trygge Prinsipp 5: Styrk lovgrunnlaget Prinsipp 6: Arbeid for tilgjengelighet av nødvendige hjelperessurser Prinsipp 7: Arbeid ut fra solid kunnskap Prinsipp 8: Skap et grunnlag for ikke-vold i kulturen ATV- Barn

LITTERATUR 31

32

33

34