VOLD I NÆRE RELASJONER Norsk Krisesenterforbund 12.10.2012 Psykolog Hilde Sundvor Brendalsmo Alternativ til Vold Asker og Bærum
ALTERNATIV TIL VOLD (ATV) Tilbudet startet i 1987, kun som et behandlingstilbud for menn som utøver vold mot kvinner. ATV var da ett av de første tilbud av sitt slag i Europa 3 hovedmålsetninger: behandling, utadrettet virksomhet og forskning En privat stiftelse med forskjellige offentlige og private tilskudd (stat/kommune/legater/fond) Et nasjonalt fagsenter på vold med særlig kunnskapsutvikling fra klinisk virksomhet ATV har tilbud for: Oppstartsår: Voldsutvøvende menn 1987 Voldsutsatte menn (2000) Voldsutsatte kvinner 1998 Voldsutøvende kvinner 1996 NKVTS – forskningsvirksomhet 2004
Temaer Hva er vold? Statistikk og omfang av vold Voldsroller Voldens innflytelse på familielivet
En voldsdefinisjon: ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil” Isdal, 2000 5
Voldsformer Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold
Psykisk vold: kontroll og ydmykelser Sjalu og kontrollerende Provoserer krangler Isolerer deg fra familie og venner Krever å vite hvem du har kontakt med Skriker og banner til deg Skremmer deg Økonomisk kontroll Ydmyker deg i andres påsyn Får deg til å føle deg mislykket, ikke god nok
Sinne – er en følelse Vrede, harme, irritasjon, m.m. Autonome sympatetikusreaksjoner En av grunnfølelsene (m/glede, tristhet og frykt) Vold bare ett av alternativene ved sinne Sinne fører ikke alltid til vold, og vold kommer ikke alltid av sinne Sinne kan være en positiv forløper til for eksempel selvhevdelse, selvforsvar, selvmarkering og grensesetting
Aggresjon – både følelse og handling Betegnelse både for destruktive handlinger (vold) og den indre følelsemessige tilstanden som fører til slike handlinger (sinne) ”Aggresjon er en energi eller spenning som ligger bak behovet for prestasjoner” (Roy, 1976) Kan utløses av angst /redsel og har nærliggende fysiologiske kvaliteter med angst
Avmakt kommer av: TILSTEDEVÆRELSE AV: OVERGREP GRENSEKRENKELSER YDMYKELSE DOMINANS VOLD AVVISNING
Avmakt kommer av: MANGEL PÅ: BESKYTTELSE KONTROLL PÅVIRKNINGSMULIGHET FORUTSIGBARHET LØSNINGSMULIGHETER KJÆRLIGHET GRENSER
Årsaker til makt og avmakt Hvorfor vold? Avmakt → Redsel / angst → Sinne → Vold
STATISTIKK OG OMFANG AV VOLD
Er det mye vold i Norge? Av registrert vold er det ”mild” vold som er mest forekommende, drap og voldtekt er en liten del av rapporterte lovbrudd Sammenlignet med andre sammenlignbare land er det mindre vold i Norge, selv i forhold til andre land i Norden. Norge er blant de landene med færrest drap i forhold til folketallet (iflg. WHO) Det har vært en sterk økning i den registrerte volden i Norge de siste 30 år Kilde: Verdikommisjonens ”52 teser om vold i Norge”
NIBR rapporten 2005- III Mer enn hver 4. kvinne og mer enn hver 5. mann oppga at partner minst en gang har brukt fysisk vold. I overkant av 5 % av alle disse hadde opplevd dette siste 12 mnd. Om lag hver 10. kvinne og 2 % av mennene hadde opplevd alvorlig vold/livstruende vold (kvelertak, våpen, etc.) Mer enn 3 % av kvinnene oppgir å ha blitt utsatt for vold under graviditet De yngre var betydelig mer utsatt enn de eldre Maktbruk fra partner hadde en sterk sammenheng med samlivsbrudd
Psykiske reaksjoner på partners voldsbruk siste gang dette forekom, kvinner og menn. Prosent. Siste voldshendelse medført at jeg : Kvinner Menn (N=580) (N=405) P -ble redd 54,1 6,7 *** -opplevde skamfølelse 16,0 7,7 *** -opplevde skyldfølelse 18,1 17,0 n.s. -ble rasende 39,1 19,8 *** -ble deprimert 31,7 18,0 *** -opplevde håpløshet 35,5 26,4 ** -fikk nedsatt selvfølelse 25,5 8,4 *** -fikk søvnvansker 22,8 5,9 * ** -fikk konsentrasjonsvansker 17,6 5,4 *** -fikk vanskeligheter med å arbeide 13,6 5,4 *** (Haaland et al, 2005)
Noen hovedkonklusjoner Det er registret et voldstema i 16% av alle klientsaker som er registrert i hjelpeapparatet I de største byene var dette tallet hele 35% For psykisk helsevern og familievern totalt er tallet 27% Stor forskjell på tvers av etatene Til tross for dette enorme antallet saker med voldsproblematikk mener bare 40% av hjelperne at hjelp til voldsofre bør være en prioritert oppgave Et mindretall (under 20%) av instansene har faste rutiner for å kartlegge vold ATV- Barn
Voldsroller Utøver Utsatt Vitne
SNUR EGEN OFFERPOSISJON BESKYTTER FOR ANGST, USIKKERHET OG AVMAKT Vold er godt! VOLDEN GIR: MAKT OG KONTROLL VERDIGHET ANERKJENNELSE AVSPENNING UTLADNING OPPLEVELSE SPENNING HEVN OPPREISNING SNUR EGEN OFFERPOSISJON BESKYTTER FOR ANGST, USIKKERHET OG AVMAKT
Langsiktige konsekvenser for utøver Negative Selvforakt Skam Skyld Tap Fordømmelse Straff Stigmatisering Isolasjon Utrygghet ”Positive” Makt Status, ry ”Respekt” Underkastelse Goder/fordeler ”Nærhet” Venner Opplevelser Trygghet
Helsekonsekvenser av vold Akutte fysiske skader: kutt, blåmerker, brudd, hjernerystelse, blødninger, tap av syn/hørsel med mer. Kroniske somatiske plager: bekkensmerter, hodepine, gastrointestinale problemer, muskelsmerter, søvn- og spiseforstyrrelser, nedsatt immunforsvar. Psykiske lidelser/problemer: Angst, depresjon, spiseforstyrrelser, PTSD, rusmisbruk.
Hvorfor går hun ikke fra han? Elsker han Redd for han Synes synd på han Barna bør ha en far Forsøker å få en oppreising Redd for ensomheten Økonomiske/sosiale forhold Tar ansvaret for hans voldsbruk Skam og selvbebreidelse Redsel for fordømmelse Håp om bedring/endring Ønsker en oppreisning, verdighetsprosjekt – han skal forstå hva han har gjort
Vitne til vold Ofte en rolle som barn har. Barna tror at volden handler om de: naturlig egosentrisme En ”dobbeltrolle”: både utsatt for vold, men også ”utøver” følelser på grunn av at man blir ”delaktig” i for eksempel mangel på inngripen Forskning: barn som er vitne tar minst like mye skade, kanskje mer enn utsatte barn!
Voldens innflytelse på familielivet
Hva vet vi om familievold? Familievold forekommer i alle sosiale lag, blant alle etnisiteter, blant voksne, ungdommer og i homofile parforhold. Internasjonale studier viser at 30 – 60% av tilfeller der en partner er offer for familievold, vil også barna lide av denne mishandlingen og utvikle alvorlige vansker. Studiene viser at barn som er eksponert for familievold står i fare for emosjonelle vansker og atferdsvansker som inkluderer angst, aggressiv atferd, tilbaketrekning, søvnvansker og lærevansker. 40 – 70% utvikler ikke disse vanskene.
Voldens innvirkning Vold preger all samhandling i en familie Mor og barns atferd organisert rundt det å være snill, grei og pliktoppfyllende for unngå ny vold Mor og barns atferd organisert rundt oppmerksomheten mot faresignal. Konstant ”på vakt” holdning i familien Utrygghet som normaltilstand. Mor og barn under konstant stress Mor og barn utsatt for defineringsmakt. Mor den skyldige, og barna påvirket til å klandre henne. Og til å bagatellisere og minimalisere hans overgrep. Barn kan distansere seg fra mor, og bli voldelig mot henne, som et resultat av fars defineringsmakt
Hvor mange barn er vitne til vold mellom foreldre i Norge? Estimat ut fra forskning på kvinner utsatt for vold i nære relasjoner: 100 000 barn lever med vold i familien Internasjonal forskning viser: Barn til stede i 80 – 95% av voldsepisodene (Geffner et al. 2003) Der det er vold mellom foreldre: ca 50% av barna direkte utsatt for vold (Geffner et al. 2003) Dansk undersøkelse: Registrert vold mot barn – overført på Norge: 25 000 barn. (Else Christensen 2004) Finsk undersøkelse: 17% av barn vitne til vold mellom foreldre - survey (Heiskanen et al., 1998) 2000 barn flykter til krisesenteret hvert år
Undersøkelse ved krisesenteret i Gøteborg (Almquist og Broberg 2004) 77% av barna befant seg i samme rom som foreldrene når mishandlingen av mor fant sted 45% hadde under mishandlingen vært i fysisk kontakt med en eller begge av foreldrene 62% av barna hadde selv vært utsatt for flere former for mishandling fra far NOU 2003.31 anslår at mellom 12-24000 barn ÅRLIG opplever at mor utsettes for fysisk vold
NOU 2003: 31 – Noen konklusjoner Vold mot mor er vold mot barn Store mørketall på området – stort samfunnsproblem Mangel på kunnskap i hjelpeapparatet i alle etater Et utilstrekkelig behandlingstilbud til barn, kvinner og menn,- vitner til, ofre for og utøvere av vold i nære relasjoner. Styrking av dette fokus i utdanning og forskning Politi og rettsapparat: En rekke forslag for å styrke voldsutsattes rettigheter At fars vold alltid skal ha betydning for vurdering av fast bosted, forelderansvar og samvær Kunnskapsutvikling hos rettens aktører
”Safe from the start” Prinsipp for effektiv håndtering Stor konferanse arrangert av det Amerikanske Justisdepartementet 1999: Prinsipp 1: Arbeid sammen Prinsipp 2: Start tidligere Prinsipp 3: Tenk utvikling Prinsipp 4: Gjør mødre trygge for å kunne gjøre barna trygge Prinsipp 5: Styrk lovgrunnlaget Prinsipp 6: Arbeid for tilgjengelighet av nødvendige hjelperessurser Prinsipp 7: Arbeid ut fra solid kunnskap Prinsipp 8: Skap et grunnlag for ikke-vold i kulturen ATV- Barn
LITTERATUR 31
32
33
34