Vårt oppdrag Skaffe tilveie ny kunnskap om menns erfaringer med vold i nære relasjoner og hva som er deres hjelpebehov Anbefalinger for videreutvikling.

Presentasjon om: "Vårt oppdrag Skaffe tilveie ny kunnskap om menns erfaringer med vold i nære relasjoner og hva som er deres hjelpebehov Anbefalinger for videreutvikling."— Utskrift av presentasjonen:

0 Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner
Ingeniørenes Hus 22. mars 2017

1 Vårt oppdrag Skaffe tilveie ny kunnskap om menns erfaringer med vold i nære relasjoner og hva som er deres hjelpebehov Anbefalinger for videreutvikling av hjelpetilbud Hvordan bør hjelpetiltakene familievernet, krisesentrene og sentre mot incest og seksuelle overgrep videreutvikles for å inngå i et samlet hjelpetilbud for menn utsatt for vold i nære relasjoner? Teoretiske implikasjoner (fenomenforståelse) På hvilken måte kan ny empiri om vold mot menn bidra til å nyansere og utvide etablerte teoretiske forståelser i feltet?

2 Tre delstudier Intervjuer med utsatte menn
Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner? Hvilken hjelp trenger de? Hvordan vurderer de hjelpen de har fått? Gjennomgang av nordiske forekomststudier Hva viser nordiske tall om forekomst, i hvilke relasjoner volden finner sted og hva finner vi om skader og hjelpesøk blant menn? Spørreundersøkelse Hvilket kjennskap har man i befolkningen, blant potensielle hjelpere og blant menn som er utsatt for vold om de tre ulike hjelpetilbudene? Hva kan de ulike studiene fortelle oss om voldens karakteristika, i hvilke relasjoner volden finner sted, hvilke konsekvenser får volden og hva vet vi ut fra disse studiene om menns og hjelpesøking? Forekomststudier vil si kvantitative tverrsnittstudier, spørreundersøkelser på befolkningsnivå)

3 Etablert teoretisk forståelse
Situasjonell/episodisk vold Relasjoner som ikke er forbundet med et generelt mønster av generell kontroll og dominans. Voldshendelser som oppstår som følge av en situasjonell konflikt. Volden er såkalt mildere og antas å ha mindre alvorlige konsekvenser. Relasjonene mellom paret antas å være mer likeverdige, og begge parter kan utøve vold Intimterrorisme Relasjoner hvor en partner bruker grov fysisk og/eller seksuell vold kombinert med ulike kontrollstrategier, som enten direkte eller indirekte har som mål å dominere partneren. Kontrollstrategier/psykisk vold: bruk av emosjonell mishandling, isolasjon, trusler, ydmykelser, trakassering og å påvirke barna til å vende seg mot partneren

4 Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner omfatter i dette prosjektet fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold i kjæreste- og parrelasjoner, fra familie, storfamilie, vennerelasjoner og andre tillits- og avhengighetsrelasjoner.

5 Norske forekomststudier
Vold og voldtekt i Norge (Thoresen og Hjemdal (red.) 2014) Vold i parforhold – ulike perspektiver ( Haaland et al. 2005) Landsdekkende studie år. N= 1862 og kvinner 2143 Trusler/fysisk vold siste år: 5,6 (5,7) Fysisk vold stort skadepotensiale: 2,6 prosent (9,2) kvinnene var utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner etter fylte 15 år I et livsløpsperspektiv så økte kjønnsforskjellene til 21,8 prosent blant menn og 27,1 prosent blant kvinner. Slag med flat hånd er den hyppigste opplevde form for partnervold blant menn Flere kontrollstrategier: 3 % (5,1). Annen psykisk vold, spurte bare kvinner. Noen kontrollstrategier: 14,4 % (7,7) Utøvere av vold mot menn: Kvinner Landsrepresentativ studie år. N=2092 menn og 2435 kvinner Livsløpsforekomst (etter 18 år) av fysisk vold Mindre alvorlig: 16,3% (14,4) Alvorlig: 1,9% (9,2) Samlet fysisk vold: 17,2% (17,1) Livsløpsforekomst av kontrollerende atferd: 31,6% (30,7) (noen gang) Seksuell vold livsløp: 1% (7) Voldtekt fra partner: 0,1% (3,8) Utøvere av vold mot menn: Kvinner (0,9% er utsatt for mannlig partner) Kontrollerende atferd:

6 Den skjulte volden (Oslo-undersøkelsen (og Stefansen (red.) 2004
Tilfeldig utvalg Oslos befolkning år N= 1833 menn og 2304 kvinner Mindre alvorlig fysisk vold siste år: 11 % (9) Gjensidig 8 (11) Alvorlig/og eller gjentakende fysisk vold livsløp (e. 15 år) : 3% (12) Psykisk vold og kontroll livsløp: 2% (6) utsatt for omfattende psykisk vold. Mildere psykisk vold (krenket, kuet mv): 7% (15) Utøvere av volden mot menn: kvinner

7 Svenske forekomststudier
Bröttforebyggande rådets undersøkelse om vold i nære relasjoner 2012 (Frentzel 2014) Nasjonal kartlegging partner/kjærestevold år. Fysisk (inkl. seksuell) vold Fysisk vold livsløp: 8% (15) Psykisk vold siste år : 6,2% (6,8) Psykisk vold livsløp: 14,5% (23,5) Seksuell vold livsløp:0,3 % (5,1) Utøvere av volden mot menn: kvinner Våld och hälsa fra 2014 (Andersson et al. 2014) Nasjonal kartlegging blant menn og kvinner mellom år om fysisk, psykisk og seksuell vold og koblinger til helse. N= og kvinner Fysisk vold livsløp: 5 % (14) Psykisk vold (systematisk/gjentakende) Livsløp: 8% (20) Hyppigst: krenkelser og ydmykelser Utøvere av vold mot menn: kvinner Estimat: ca svenske menn utsatt for fysisk vold/trusler om vold fra partner.

8 Stockholms-undersøkelsen (Bååk 2013) N=3569 menn og kvinner i alderen år. Mildere fysisk vold livsløp: 13% (22) Grov fysisk vold livsløp: 5% (9) Psykisk vold livsløp: 23% (37) Utøvere av vold mot menn: kvinner

9 Self-reported exposure to intimate partner violence among women and men in Sweden: results from a population based survey (Nyberg et al. 2013) N=399 menn og 573 kvinner år Fysisk vold livsløp: 6,8 (14,3) Psykisk vold livsløp: 14% (24)* Seksuell vold livsløp: 2,5% (9) Gjensidig (psykisk og fysisk vold) : 4,3% (4) (utgjør 23 menn og 17 kvinner ..) Kvinner mer utsatt for grov vold. Kvinner bruker oftere gjenstander som kniv og lignende. Men´s exposure and perpetration of partner violence: an epidemiologisk study from Sweden (Lövestad og Krantz 2012) N=505 menn og 502 kvinner år Fysisk vold livsløp: 11 % (16) Av disse oppga 64 % (39,4) oppga at de selv noen gang hadde utøvet vold mot partner. Psykisk vold/kontroll livsløp: 37 % (41) Seksuell vold livsløp: 3,5 % (9,6)

10 Danske forekomststudier kjærestevold
Kærestevoldsundersøkelsen 2011 Menn N= år Fysisk vold siste år: 1,7 % (3,2) 4/5 av mennene som var utsatt for fysisk vold var utsatt for mindre alvorlig vold Psykisk vold siste år: 1,5% (2,5) Seksuell vold siste år: 1,2 % (2,7) Enten fysisk, psykisk eller seksuell vold siste år: 3,7 (6,5) Estimat: menn og kvinner (16-24 år) er utsatt for fysisk kjærestevold ut fra 2011-undersøkelsen. Kærestevoldsundersøkelsen 2007 Enten psykisk, fysisk og/eller seksuell vold siste år: 4,3 % (10,2)* Kan sammenlignes: Mindre nedgang i kjærestevolden mot unge menn,

11 Finske forekomststudier
Men´s experiences of violence in Finland 2009 (Heiskanen og Ruuskanen 2011) Bygger på en andsrepresentativ studie om trusler om fysisk vold, psykisk vold/kontroll og seksuell vold år. Nåværende og tidligere partner N=1900 menn og 1300 kvinner) Fysisk vold livsløp: 14,2 % (14,3) Fysisk vold 19,5 % (36,5) Psykisk vold 36,4 % (32,8) oppga at de var utsatt for minst én form for psykisk vold fra nåværende partner Seksuell vold livsløp: 1,6% (12,6) Kontroll: De fleste mennene og kvinnene som var utsatt for psykisk vold oppga at de også var utsatt for kontrollerende atferd/sjalusi Finner samme som andre studier: Kvinner oftere utsatt for grovere partnervold

12 Partnervold blant homofile
Våldsamt lika och ulika – Om vold i samkönade parrelationer (Holmberg og Stjernequist 2005) N=2013, Homofile menn utgjorde vel halvparten av utvalget (1018) 24.9 % menn var utsatt for noen form for psykologisk, seksuell og eller fysisk vold fra nåværende partner. Av disse var 46 % homofile menn. 17 % av de homofile mennene som var utsatt for partnervold oppga at de var utsatt for både fysisk vold og kontrollstrategier 31 % av lbh personene var utsatt for seksuell vold, homofile menn var den største gruppen

13 Vold fra andre nære - Norden samlet
Våld och helsa 2014 (Andersson 2014) Blant de 4,9% mennene som var utsatt for fysisk vold det siste året: Partneren (25 %) klient/pasient annen person via arbeidet 15 % SUSY-undersøkelsen fra 2010 (Danmark) Fysisk vold fra kollega/person på arbeidsplassen: 0,7 % Fysisk vold fra venn/bekjent: 0,9 % Fysisk vold fra familiemedlem/slektning: 0,4 % Estimat: ca danske menn utsettes årlig for vold fra klient/kollega eller annen person på arbeidsplassen. Finske studien fra 2009 Trusler om fysisk vold fra bekjente livsløp: 16,1 % (13,2) Fysisk vold etter fylte 15 år: venn 37%, bekjent 24 %, familiemedlem 15 %. Utøvere: Menn i 95 % tilfellene Oslo-undersøkelsen (Pape og Stefansen (red.) 2004) 2 % fra venner 7% fra bekjente (kan være nære) Vold og voldtekt i Norge (Thoresen og Hjemdal (red.) 2014) Venner, bekjente og naboer stod for 28,1 % av den grove fysiske volden mot voksne menn. Utøvere: som oftest menn Kærestevoldundersøkelsen 2011 (estimater) danske menn er utsatt for psykisk vold fra venn/familie/kollega danske menn er utsatt for fysisk vold fra venn/familie/kollega 5.000 danske menn er utsatt for seksuell vold fra venn/fam./kollega

14 Hva sier studiene om skader?
Fysiske skader Som regel oppgis mindre alvorlige skader (skrammer, blåmerker, blått øye, brukne bein) av partnervold, men selvsagt også alvorlige skader etter grov vold fra partner og andre nære. Psykiske skader Både menn og kvinner – psykisk vold får mer omfattende langtidskonsekvenser -menn mer utsatt for psykisk enn fysisk partnervold -økt risiko for psykiske helseproblemer -nedstemthet og selvmordsforsøk. Økt risiko for PTSD -mindre risiko for psykiske helseproblemer etter fysisk partnervold

15 Hva finner vi om menns hjelpesøking?
Menn snakker ofte ikke med andre om partnervold eller annen vold i nære relasjoner Få tar kontakt med hjelpeapparatet eller politi Oppgir at de vil løse problemene på egenhånd En del kjenner ikke til hjelpetilbudene for menn De som kjenner hjelpetilbudene benytter dem ikke Samsvarer med vår survey og intervjuer

16 Spørreundersøkelsen Formål Kartlegge kjennskap til hjelpetilbud blant ulike grupper Befolkningen generelt (Men flest menn i utvalget) Hjelpere Menn som er/har vært utsatt for vold i nære relasjoner Vi har i tillegg inkludert spørsmål om kjennetegn ved voldshendelser om respondenter som har opplevd voldshendelser har oppsøkt hjelpetilbud, og evt. årsaker til at de ikke har søkt hjelp 1000 respondenter har svart på web, 300 kvinner og 700 menn (Norstat)

17 Kjenner du til følgende hjelpetilbud for personer som har vært utsatt for vold?
% N = 1000

18 Kjenner du til om disse hjelpetilbudene har tilbud til menn som utsettes for vold i nære relasjoner?
% N = 1000

19 Definisjoner vold I spørreundersøkelsen har vi spurt om følgende former for vold: Fysisk vold - Spark, slag, lugging, biting, bruk av våpen eller andre gjenstander, eller andre former for fysisk vold. Psykisk vold - Trakassering, trusler (herunder trusler om å ikke få ha kontakt med egne barn), kontrollerende atferd eller annen form for psykisk vold. Seksuell vold - Seksuell trakassering, voldtekt, seksuelle overgrep/krenkelser eller annen seksuell vold

20 Har du noen gang vært utsatt for voldshendelser fra personer som du har en nær relasjon til etter fylte 18 år? 9 prosent svarer ja på dette spørsmålet N=700 % Mange oppgir å ha vært utsatt for flere voldstyper

21 Kontakt med hjelpetilbud
2 prosent har vært i kontakt med krisesenter 2 prosent har vært i kontakt med familievernkontor 4 prosent har vært i kontakt med senter mot incest og seksuelle overgrep 21 prosent oppgir at de har vært i kontakt med andre instanser, som fastlege, politi, DPS, Dixie (N=57)

22 Kan du si noe om årsakene til at du ikke oppsøkte hjelpetilbud?
En større andel av de som har vært utsatt for fysisk vold oppgir at de ville håndtere det på egen hånd (62%), enn de som har vært utsatt for psykisk vold (48%) N = 43 %

23 Intervjustudien Hvordan opplever menn å være utsatt for vold i nære relasjoner? Hvilke konsekvenser har volden? Hvilken hjelp trenger de? Hvordan opplever de den hjelpen de har fått ved familievernet, krisesentrene og sentrene mot incest og seksuelle overgrep?

24 Mennene vi har intervjuet
Brukere av familievernet 9 etnisk norske menn mellom år hvor de fleste har middelklassebakgrunn. Utsatt for ulike former for fysisk, psykisk og materiell vold fra kvinnelig partner. Rekruttert via web. Brukere av krisesenter 9 menn. 6 er minoritetsmenn mellom år med til ulik klassebakgrunn. Utsatt for ulike former for vold inkl. seksuell vold. 3 av dem er utsatt for vold fra mannlig partner. 3 menn er etnisk norske og utsatt for vold fra kvinner. Rekruttert fra 3 krisesenter på i Øst-Norge Brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep 10 etnisk norske menn i alderen år med ulik klassebakgrunn. Utsatt for seksuelle overgrep og annen vold fra tillitspersoner og familiemedlemmer. 8 menn har mannlig overgriper. Rekruttert fra 2 ulike sentre i 2 ulike landsdeler

25 Menn som har benyttet familievernet
Fysisk/og eller psykisk vold over tid Har tatt lang tid å erkjenne volden. Snakker ikke med andre Kvinnen har det psykologiske overtaket og/eller blir beskyttet av hjelpere Hovedforsørger og voldsutsatt Frykter å ikke bli trodd Mødrene truer med anklager Avmaktsfølelse i møte med familievern og barnevern

26 Menn på krisesenter Menn med innvandrerbakgrunn opplever ekstra belastning Utrygghet og frykt for å bli sendt hjem Isolasjon og ensomhet Homofile innvandrermenn utsatt for seksuelle krenkelser

27 Konsekvenser av partnervold
Angst Depresjon Selvmordsforsøk Ut og inn av arbeidslivet Økonomiske problemer Utenforskap og isolasjon Tap av nettverk og vennskap Økt bruk av rusmidler Barna lider Innvandrermenn særlig sårbare

28 Omsnuing av skyld/utøver-rollen
Mulig strategi for kvinner Er en særegen form for psykisk vold som menn utsettes for Bidrar til at de ikke snakker om volden Samfunnsforståelsen om partnervold til at de antar at ingen vil tro på dem og/eller at de blir mistenkeliggjort

29 Hvilken hjelp har mennene behov for?
Å bli trodd og lyttet til Hjelp fra fagpersoner til å se hva de er utsatt for og omdefinere skyld og skamfølelser – ta tilbake livet etter volden Komme seg ut av forholdet og dokumentere volden (omsnuing ofte en trussel) Botilbud – komme seg vekk fra reell fare Langvarig psykologhjelp/terapi Snakke med andre menn Innvandrermenn særlige behov

30 Menn fra sentre mot incest og seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep i barndom (ofte i års alder Andre voldserfaringer – polyviktimisering Menns erfaringer: Bjarnar, Odd og Sølve forteller

31 Konsekvenser av seksuelle overgrep
Angst og depresjon (PTSD) Søvnproblemer/mareritt Skyld og skamfølelse Identitetskonflikter Rusproblemer Opplevelse av å være uten verdi for andre Frykt for nærhet og relasjoner Relasjonsproblemer Flere har forsøkt å ta sitt eget liv.

32 Hvilken hjelp har mennene behov for?
Å få snakke med en profesjonell person om sine erfaringer – gjerne en som har lignende erfaringer Viktig å bli raskt og respektfullt tatt imot når en søker hjelp For mange (men ikke alle) er det viktig å få snakke med en mann Dypere psykoterapeutisk behandling av psykiske vansker og traumer

33 Erfaringer med hjelpeinstansene
Mennene om familievernet Varierende opplevelser. Alt fra god hjelp i en tidlig fase av konfliktene til ”Kafka-prosess”. Passivt eller for nøytralt. Ikke forum for å ta opp volden. Feil type voldsutsatt og terapeuten mest opptatt av mor. Avmaktsfølelse (fedrene). - om krisesentrene Generelt sett godt fornøyd med tilbudet de har fått. Blir trodd og får hjelp til å redefinere livet. Men lite tilgjengelig informasjon om tilbudet til menn. Kritiske til kjønnsdelingen på sentrene - om sentre mot incest og seksuelle overgrep Svært godt fornøyd. Forslag til forbedringer fra mennene: gruppebasert tilbud, overnattingsmuligheter (er i krise og suicidale) og tilgjengelig psykolog. Hadde ikke kjennskap til tilbudet. Formidlingsproblem?

34 Generelle anbefalinger
Styrke det forebyggende arbeidet Hjelpetilbudet til menn (og deres barn) må gjøres bedre kjent i befolkningen generelt, blant voldsutsatte, og i hjelpeapparatet. Kunnskapen om menns frykt for og/eller omsnuing av makt/voldsforholdet må styrkes. Psykisk vold må settes på dagsorden. Styrke kompetansen i allmenn- og spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern

35 Familievernet Ansatte må ha gode verktøy i for å avdekke psykisk og fysisk vold Ansatte må få økt kompetanse om menns håndtering av partnervold Arbeidet med å synliggjøre familievold i befolkningen må styrkes Mer informasjon om at hjelpetilbudene også er innrettet mot voldsutsatte menn Familievernet må samarbeide tett med andre instanser, som for eksempel krisesentrene, fastleger og psykisk helsevern

36 Krisesentrene Bedre informasjonen om det kommunale ansvaret for å tilby krisesentertilbud til menn og mer informasjon om tilbudet Øke kunnskapen hos alle tjenester som treffer voldsutsatte om at krisesentertilbudet er for menn Starte forsøk med integrerte krisesentre hvor menn og kvinner ikke bor atskilt, eller hvor det er møtepunkter i løpet av dagen. Vurdere/revidere krisesenterloven. Øke kunnskapen om innvandrermenns utsatthet for vold i hjemmet.

37 Sentre mot incest og seksuelle overgrep
Sentrene tilføres større økonomiske og menneskelige ressurser, for å kunne yte bedre hjelp og nå ut til flere. Sentrene bør ha mannlige ansatte Informasjonsarbeidet om sentrenes tilbud bør styrkes Sikre at sentrene er lett tilgjengelige og tilbys som et lavterskeltilbud Vurdere mulighet for overnatting eller døgnbesøk i akutte situasjoner. Inkludere flere aktiviteter i tilbudet (for eksempel samtale- og støttegrupper) Myndighetene bør vurdere om sentrene skal styrkes med hensyn til å drive behandling

38 Behov for å nyansere etablerte forståelser og teori
Mangler teorier om kvinners partnervold Dominans og undertrykking er (også) knyttet til den ene partens psykologiske overtak – en kan være fysisk og økonomisk overlegen og voldsutsatt Mange voldsutøvere (menn og kvinner) har selv vært utsatt for vold - behov for psykologiske teorier og nyansere strukturelle maktperspektiver (kjønnsmakt) Teorifornyelse er vesentlig for å endre kunnskap og holdninger om vold mot menn i nære relasjoner

39 Forskning – veien videre
Kvalitative studier av gutter og menns opplevelser og håndtering av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, samt av mekanismene som fører til at de skjuler vold og overgrep Metodeutviklingsprosjekter Forskning om effektive behandlingsmetoder av de traumatiske konsekvensene Studier som kartlegger menns behov for hjelp og oppfølging Framtidige forekomststudier bør inkludere spørsmål som kan belyse ulike former for psykisk vold blant voksne.