CLM Medlemsmøte 22. Nov 2001 Jan Løvbakken Savanne AS

Agenda •Savanne, kompetansesenter for strekkodebasert løsninger. •”Fra streker til bølger” –En reise i tid og rom … •Utstyr for å lese strekkoder •Case 1, Cargoscan AS •Case 2, SAS Cargo, OSL •Generell angrepsvinkel på strekkode baserte prosjekter.

Kompetansesenteret Savanne •Strekkoder står helt sentralt i Savannes markedsstrategi. •Savanne leverer produkter og løsninger som gjør brukerne i stand til å: –Designe samt produsere etiketter, rett fra eget datasystem. –Lese strekkoder, med håndholdte eller fastmonterte lesere, samt overføre denne informasjonen til eget datasystem. –Savanne leverer dessuten håndterminaler og truckterminaler, samt etiketter og fargebånd til etikettprintere.

”Fra streker til bølger”

Strekkoder •Strekkoder brukes til registrering av informasjon på en rask, enkel og sikker måte. •Siden de første strekkodene ble tatt i bruk, på enkelte varer i detaljhandelen på begynnelsen av 1970-tallet, har teknologien fått fotfeste i langt de fleste bransjer. •Ved manuell behandling av informasjon viser studier at 1 av 300 tegn blir lest eller tastet feil, mens man ved bruk av strekkoder reduserer feilene til 1 av 1 million tegn.

1-D Strekkoder •Entydig referanse mot "datasett" som ligger et annet sted (vertssystem – database). –Koden kan inneholde både tall og bokstaver. Dette avhenger av type strekkode symbologi. –Begrenset antall tegn som kan være i strekkoden, primært pga avlesningsteknologi. •Typiske applikasjoner: –Varehandel –Produksjon –Logistikk og transport –Sporing –Osv.

2-D Strekkoder •Hele "datasettet" kan legges ut i selve strekkoden. –Koden kan inneholde både tall og bokstaver. –Koden kan inneholde grafiske bilder med lav oppløsning, signaturer osv. –Når etiketten er skrevet ut, er "datasettet" statisk. –Hvis man ønsker å oppdatere etiketten / objektet med ny informasjon, må det skrives ut en ny etikett. –Mengden informasjon som kan skrives ut på etiketten, avhenger av valgt strekkode symbologi.

2-D Strekkoder (2) •De mest kjente er: –PDF417 - Maxicode - Datamatrix •Typiske applikasjoner: –Konfigurasjon og parameter setting av elektronisk utstyr. –Enkel EDI-løsning og/eller backup til tradisjonelle EDI-løsninger innen transport industri. –Sortering av gods i høyhastighets sorteringsanlegg.

Radiobrikker (RFID) •Radiobrikker er det ”nyeste” mediet innen produktmerking. Man kommuniserer med brikken ved hjelp av radio. Konseptuelt kan man si at radiobrikker er en videreføring av todimensjonale strekkoder. Men i praksis har man helt andre og lang større muligheter med radiobrikker enn med andre teknologier. •Fordeler ved radiobrikker –Brikkene kan fylles med informasjon som kan endres underveis –Brikkene kan avleses uten visuell eller fysisk kontakt med leseenhet

Radiobrikker (2) •Radiobrikker finnes både som aktive og passive. •Dagens radiobrikker har alle sine fordeler og ulemper, og de passer til ulike applikasjoner. •Det finnes pr. i dag mange forskjellige standarder og frekvenser på markedet. •De store multinasjonale industri konsernene som står bak utviklingen, kjemper alle for at deres løsning skal vinne innpass og bli en av de fremtidige standardene. Det er satt ned flere utvalg for å sette bransjestandarder. •Det er sannsynlig at radiobrikker vil få en sterk stilling i markedet så snart standardene er på plass.

Radiobrikker (3) •Prisen på løsninger basert på radiobrikker er fremdels relativt høy. –Dette skyldes at teknologien har vært svært kostbar å utvikle, samt en generell mangel på Silisium med nødvendig renhet, som er nødvendig i produksjonen av radiobrikker. •Prisen vil falle når virkelige store løsninger basert på denne teknologien blir tatt i bruk. –Man regner i dag med at den globale løsningen for sortering av bagasje på flyplasser vil være den applikasjonen som vil forandre dette markedet. Denne løsningen vil være basert på strekkoder og radiobrikker i samme etikett.

Radiobrikker (4) •I dag brukes løsninger basert på radiobrikker primært i områder med lukket logistikk. •Typiske applikasjoner: –Bomvei løsninger –Utlånssystemer (bibliotek og arkiv) –Vaskeri –Adgangssystemer –Containertransport –Identifikasjon av andre lastebærere –Tank og bulk transport på vei

Utstyr for å lese strekkoder •Laserbaserte strekkodelesere –Håndholdte –Fastmonterte •CCD baserte strekkodelesere –Håndholdte –Fastmonterte •Mobile klienter –Håndterminaler –Truckterminaler

Laserbaserte strekkodelesere •Håndholdt •Fastmontert

CCD basert strekkodelesere •Håndholdt •Fastmontert

Mobile klienter •Markante utviklingstrender –En klar utvikling fra batch til radio •Fra proprietære til åpne løsninger •Standardisering av radiokommunikasjon –Ønske / behov for større skjerm •Ønske om å ”kjøre” fulle trådløse klienter •Ønske om å kunne presentere mest mulig informasjon på skjermen

Batch kommunikasjon •Data overføres fra vertssystem til HT. •Man tar HT og gjør registreringsjobben. •Etter avsluttet registrering overføres data tilbake til vertssystemet. –Typiske applikasjoner •Varemottak •Innlagring •Plukk på lager •Hentelager •Salg / Bestilling •Osv.

Radiokommunikasjon •Man kan være online med vertssystemet ved hjelp av radiobaserte nettverk og HT. Siden skjermbildene i vertssystemet er store og lite egnet til å vise i displayet i en HT, finnes det to alternative metoder å gjøre dette på: –Direkte –”Middleware” løsning

Direkte •Det installeres en tynn kommunikasjons klient (f. eks. Telnet) på HT. •Det lages / brukes spesielle skjermbilder som gjøres tilgjengelig fra HT.

”Middleware” løsning •En applikasjon blir liggende å gå mellom vertssystemet og HT løsningen. –Denne applikasjonen håndterer kommunikasjon mellom HT og vertssystem, samt tilpasser størrelsen på skjermbildene til HT. –Denne typen applikasjoner tilpasses ofte ved hjelp av "drag and drop" prinsippet. –Ofte kan man også hente "felt" fra flere skjermbilder i vertssystemet som legges inn på et skjermbilde i HT. –Dette for å forenkle bruken av HT løsningen.

Trådløse nettverk (IEEE B) "WiFi" •Interoperabilitet –Standarden gjør at man ikke låses mot en enkelt leverandørs hardware, men det er allikevel noen sider av dette som det vil være smart å tenke på. •HT har begrenset batterikapasitet. Forhold som påvirker dette: –Hvor ofte og hvordan den kommuniserer i nettet –Måten systemet håndterer "roaming" (Kommunikasjon i bevegelse mellom flere antennestasjoner) –Hvordan systemet håndterer "sleep - tilstand" (HT ikke logget av vertssystemet og ikke i operativ bruk)

Case 1 (Cargoscan) •Cargoscan utvikler og selger vekt- og volummålesystemer til transport selskaper. •Cargoscan utvikler både statiske og dynamiske systemer. •Cargoscan har integrerer strekkodelesere med sine systemer for å automatisere hele prosessen.

Cargoscan AS

Data registreringssystem •Statisk •Dynamisk

Case 2 (SAS Cargo, OSL) •SAS Cargo håndtere også Postens gods på Gardermoen. –DS 8100 x 36 stk fordelt på 2 registreringsstasjoner. •Årsaken til at det var nødvendig med så mange scannere er at det leses postsekker med løser ”tager” •Til sammenlikning bruker Linjegods 11 scannere for å lese strekkoder, i sitt sorteringsanlegg som har høyere kapasitet enn SAS Cargo.

Generell angrepsvinkel på strekkode baserte prosjekter •Tenk helhet –Kan prosjektet deles opp i delprosjekter •Prøv å kvantifiser de forskjellige elementene i prosjektet. •Vurder sammenhenger. •Skaff deg perspektiv –I hvilken tidshorisont skal løsningen fungere? –Står man ovenfor teknologiskift man bør ta hensyn til.

•Hvem / hva er premiss givere? –Skal man se prosjektet utenfra inn eller innenfra og ut. –Finnes det bransjestandarder man er nødt til eller bør tilpasse seg til? –Hvilke grensesnitt internt/eksternt vil prosjektet berøre? •Rull opp hele prosjektet bakfra. –Spesifiser ”hva” ønsker man å oppnå –Utarbeid en klar kravspesifikasjon. •Definer klar samhandlig med andre systemer / løsninger •Definer klart ansvar i grensesnitt mellom systemer / løsninger

Takk for oppmerksomheten