The Art of Zen and Motorcycle Maintenance Diario de Motocicleta og The Art of Zen and Motorcycle Maintenance Tekst og foto: Vidar Eggimann ”Kunsten å reparere en motorsykkel” og ”Motorsykkeldagbøkene” – to litterære klassikere som på hver sin måte er svært aktuelle for selv et spedt forsøk på en motorsykkeltur i Sør-Amerika. Skal du overhode kunne gjenfortelle hva som har skjedd under turen, må du skrive og fotografere. Og det som i hovedsak har skjedd, er relatert til reparasjoner. Det var i november 2005. Jeg hadde vært tre uker i Peru og spanskkurset nærmet seg slutten. Dvs, jeg begynte å bli lei og bestemte meg for å droppe den siste uka på kurs. Alternativet var svært fristende. På min vei hjem fra skolen hadde jeg passert diverse turoperatører. Alle hadde turer til Machu Picchu. Noen arrangerte også motorsykkelturer. Men jeg så på meg selv som særdeles verdensvant etter en flesk- og poltur til Strømstad og sju turer med danskebåten. I tillegg er jeg ganske gnien. Jeg hadde derfor verken behov- eller ville betale for at en fremmed fyr skulle fortelle meg når jeg skal stå opp og hvor jeg skulle kjøre. Ikke faen. Men om det noen gang skulle bli en bok av den påfølgende historien, vil jeg kalle den: På kryss og tvers og på felgen i Andes.

Kooom kyyyra -kooomeda! Idiot. Riktignok bruker vi folket som melkekuer, men de oppfører seg og må behandles som sauer! Si, si señor, pardon. Kooom saaaauen- kooomeda BÆÆÆ-BÆ- BÆÆÆÆ Cusco, navlen i det en gang så stolte Inkariket. Erobret og styrt av spanjoler og hyklerske katolikker siden begynnelsen av 1600 tallet. Spanjolene er kastet ut, men hyklerene står fortsatt sterkt i hele Sør-Amerika.

Jeg er en helt vanlig turist, men liker egentlig ikke steinrøyser Jeg er en helt vanlig turist, men liker egentlig ikke steinrøyser. Jeg føler derfor at jeg til en viss grad er på feil planet når jeg tusler rundt i Inkaenes hellige dal. I bunn og grunn burde jeg egentlig finne på noe annet. Jeg begynte å slurve med spansk-leksene for i stedet å prøvekjøre motorsykler til leie, med tanke på å utforske Peru på min egen måte...

Tanco de gasolina no tetto? Retarda no corecto??! Mystico. Bueno yesterdia. Tanco de gasolina no tetto? No problema. Fixo con tyggegummio mañana. Første forsøk på å leie sykkel: Både ved agentene og sykkelen var det var et eller annet som ikke stemte, men det var vanskelig å sette fingeren på hva feilen var. Etter en kort prøvetur fikk jeg imidlertid svar på hva som var teknisk feil, og valgte en konkurrent lengre ned i gata.

Prøvetur. Enhver elg tar seg godt ut i solnedgang.

Dag 1: Idyllen ble fort brutt, ved neste solnedgang var forhjulet flatt. En vulcani-sador var lett å finne. Ja, faktisk kunne man finne et dekkverksted på foruroligende mange gatehjørner. Ved daggry holdt hjulet igjen på lufta.

Dag to: gummien holder tett og jeg holder bra fart Dag to: gummien holder tett og jeg holder bra fart. Høy gjennomsnittsfart mye på grunn av at støtta hadde knekt. Med knekt støtte får man ikke satt fra seg sykkelen… Jeg tar en avstikker til en liten landsby for å få sveiset støtta sammen igjen.

Dag to: Gummien holder IKKE tett allikevel Dag to: Gummien holder IKKE tett allikevel. Denne gang er det bakhjulet som er på felgen. Men Eric, agenten som leide meg motorsykkelen, fortalte at å kjøre milevis på flatt knastedekk slettes ikke bød på problemer..

Hola turistico. ¿Tu gusta Peru? El Gringo stupido. Porque julio de moto cicleta sin aero? Mulig dekket og sykkelen for øvrig ville klare seg. Jeg var derimot mørbanket etter 5-6 kilometer og benyttet anledningen til et pitstop i første landsby. To trivelige fyrer var straks på pletten, forsvant og var straks tilbake med hver sin pumpe. Men å få luft i slangen gikk verken den ene eller den andre pumpa. Da det etter hvert kom en lastebil humpende var jeg ikke sein om å spørre om transport. At bilen skulle en annen retning var selvsagt av underordnet betydning.

Tilbake i landsbyen med støttesveiseverkstedet. …gringo… ..loco... El... Verktøy for sydamerikansk finjustering. Tilbake i landsbyen med støttesveiseverkstedet. At det var problemfritt å kjøre på flatt dekk var kun et salgsargument for lettlurte turister. Dekket så greit ut. Slangen derimot, den måtte jeg ha ny. Ikke så lett på bygda, men folk er til gjengjeld velvillig innstilt.

Fastnøkkelen virker i allefall bra som gaffel. Dag 3: Dette måtte bli dagen da jeg skulle hente inn tapte mil. Jeg sto tidelig opp. Det gikk så det ula - småstein og pukk skvatt. Lokalbefolkningen så langt etter meg. Etter et tre-fire timer med godt driv, var det ikke lenger bare mitt skjelett som begynte å kjenne rystelsene. Girskifteren hadde skrangla løs og å gire ble en vrien oppgave. Jeg var tydeligvis ikke første-mann som hadde opplevd dette med sykkelen. Tidligere reparasjoner sto i stil med reprasjoner på sykkelen generelt. Dvs provisorisk og ødeleggende. Jeg og fastnøkkelen hadde ikke mye å stille opp med. Jeg fant fram en boks tunfisk.

Det fant jeg i bunn av bakken. I Andesfjellene er det langt dit. Jeg bestemte meg for at ett gir midt i registeret ville være den gyldne middelvei. Litt vanskelig med bakkestart i tredjegir, men det er jo bare å snu bakken til nedover og håpe at det ikke er så langt ned til en snuplass som takler høy hastighet. Det fant jeg i bunn av bakken. I Andesfjellene er det langt dit. Jeg fikk omsider snudd og kom etter utallige hårnålsvinger opp på et enormt høyfellsplatå. Med en del lirking fikk jeg omsider inn fjerde gir og etter ennå mer lirking femte. Det gikk igjen så pokk og småstein skvatt, men ingen lokale snudde seg her. Liten grunn for folk flest å oppholde seg i et solsvidd slettelandskap i 3-4000 meters høyde… Etter en snau time hørte jeg et kraftig ”klank” et sted under meg. Jeg svingte av veien. Motoren stoppet.

drivelse å si at det er en mystisk lyd i nærheten. Det er vel ingen over- drivelse å si at det er en mystisk lyd i nærheten. Da jeg etter en halv time med sparking på kicken fikk startet motoren igjen, hadde den ikke bare den tøffe brummingen, men også en ny klonk-klonk-klonk... Jeg ga litt gass for å høre bedre.

Ikke nok med at motoren skar seg, men jeg var også på en særdeles øde veistrekning. De tre første timene passerte 5 kjøretøy hvorav ett skulle min vei. Det var en tankbil. Jeg stoppa denne og fikk noe jeg tror må ha vært en skyllebøtte som fortalte hvor dum en turist kunne bli når han tror det er mulig å haike med en tankbil! Jeg var derfor forberedt på det verste da jeg til min forskrekkelse så at neste bil jeg var i ferd med å stoppe OGSÅ var en tankbil.

Do tu tink el moto esta bueno fixto de el auto grande? Si, si, si ,si. No problemo Do jo tink el moto esta bueno fixto to el grande Trucko? Si, si, si ,si. No problemo. peligro = fare…. Men det var ingen hindring. Det var ikke måte på hvor mye entusiasme som var tilstede hos sjåføren for å få festa sykkelen til tankbilen! Selv blant så snevert personlig-hetsgalleri som sør-amerikanske tankbilsjåfører finnet altså store mentale forskjeller.

* Ikke noe problem fram til jeg skulle heve depositumet. Tankbilen skrangler av gårde i 10-15 km/t. For annenhver kilometer er vi ute og sjekker om motorsykkelen fortsatt henger bakpå. Langt utpå kvelden ankommer vi Arequipa, en av de større byene i det sørlige Peru. Jeg tar inn på et hotell i utkanten av byen og tar farvel med min redningsmann. Jeg ringer Eric Adventures. For dem er det selvsagt ikke noe problem* å hente sykkelen. Og de skal selvsagt fikse den på kort tid og bla-bla-bla. I mellomtiden tar jeg en tur ned i verdens dypeste dal, Canyon de Colca. Etter en snau uke er jeg tilbake i Cusco og motorsykkelen er reparert. Som de fleste veit er jeg blåøyd. Jeg leier derfor sykkelen en gang til. * Ikke noe problem fram til jeg skulle heve depositumet.

Nytt forsøk, dag 1: Jeg legger ut på ny frisk, men nervene er i høyspenn. Hva er farligst; farlige svinger eller forsikringene om en god sykkel fra Eric Adventures?!

Nytt forsøk, dag 2: Historien gjentar seg, men en dag etter skjema. …og dette skal jeg betale for... Nytt forsøk, dag 2: Historien gjentar seg, men en dag etter skjema.

%@pip-pip!!#¤¤ pip-pip! pip-pip-PiiiP!! ¿ Que pasa el gringo? Skal han virkelig kaste lastebilhjulet på el pollo? Hælvete er løs. Den aggressive kyllingen nærmer seg sykkelen skritt for skritt. Den har allerede driti på en skrue! Om kyllingen går helt amok vil den skjøre sykkelen øde- legges til det ugjenkjennelige. %@pip-pip!!#¤¤ pip-pip! pip-pip-PiiiP!! Men jeg begynner å bli dreven og veit at en punktering ikke er noe å bekymre seg for. Men en reell fare for motorsykkelens tekniske tilstand i sin helhet var i ferd med å oppstå: En illsint kylling spankulerte på aggressivt vis rund sykkelen! Etter noen nervepirrende sekunder trakk heldigvis kyllingen seg bort uten å gjøre skade på den skjøre sykkelen.

1 2 3 Om vulcanisadoren kastet det han hadde i henda og heiv seg over det flate dekket mitt, tok det allikevel litt tid. Og da han var ferdig, begynte det å bli seint på dag. For å komme fram til landsbyen jeg hadde sett meg ut for natten, forsøkte jeg meg på en snarvei. Veien forsvant etter hvert, og det ville vel jeg også ha gjort om jeg hadde tråkka feil i bilde nr tre. Bratt skråning ned til Amazonasfloden. Smalt Bratt

Det er ikke min feil at gud skapte så høye fjell i Peru. Dessuten skal fjellbonden der nedevære særdeles glad for litt ekstra nitrogen og gjødsel i dette karrige landskapet. Det er ikke bare snarveier som frynser opp nervesystemet. Selv høyst nødvendige stopp langs en helt alminnelig vei i Andesfjellene byr på uventede utfordringer og nærvepirrende lettelser.

Uflaks for gringoen at bensin og urin ikke bare rimer, men også har samme farge. Jeg blei jo selvsagt litt skeptisk da fyren påsto at det var pålagt ved lov at flyktige væsker skal oppbevares på do. Dessverre var ikke spansk-kunnskapene mine tilstrekkelig gode for at jeg kunne stille de riktige mot-spørsmålene.

Mon tro om jeg skal ta en avstikker til Machu Picchu? Men at det hadde vært en fin tur, ja det var inkahøvdingen og jeg enige om. Men det var før siste punktering…

…og før jeg skulle heve motorsykkeldepositumet hos Eric Adventures. Vidar Eggimann vvvvidar@start.no Copyright©2006