Om evalueringen av eksportprogrammet aldri støtte til lønnsom virksomhet? Prinsipper versus pragmatikk ”I utgangspunktet kan det virke paradoksalt at det skal ytes tilskudd til lønnsom eksport. Hvis eksporten er lønnsom skulle det ikke være noe behov for å gi bedriftene tilskudd for at den skal gjennomføres. Ettersom tilskudd kun gis til spesielle aktiviteter kyttet til eksportsatsing kan det tyde på at lønnsomhetsbegrepet heller tolkes i retning av at den løpende eksportenskal være lønnsom når den først er i gang. Utgangspunktet for programmet kan synes paradoksalt, idet det skal dis tilskudd til lønnsom eksport, i betydningen bedriftsøkonomisk lønnsom. Om eksporten er lønnsom burde det finnes aktører som er villige til å satse midler på eksporten, også i landbrukssektoren.... Ut i fra landbrukspolitiske mål kan imidlertid Eksportprogrammet ha en rolle som ”kom i gang ordning” i en sektor tradisjonelt har vært lite utadvendt. Burde man ikke ha klarlagt intensjonen bak programmet? STEP group

Market failure, market creation? Aktører må vurdere lønnsomme prosjekter, hvem som er best til det – privat eller offentlig er en pragmatisk spørsmål. Det vil være suksesser og fiaskoer støttet av både private og offentlige aktører. Siden ”profits are privatized and losses socialised”, jfr. bankkrisa ol. så er det et pragmatisk spørsmål hvilken type aktør en tror er best til å forvalte verdiene. Derfor kan det offentlige kan støtte både første markedsintroduksjon, men også til strategier for å ta markeder (Opera, TrollTech, Norsk Data) Om det er lurt, om det kan lykkes, om læringen ved å bomme berettiger kostnadene er et pragmatisk spørsmål – og det må være en bevisst strategi. Det er symptomatisk at rapporteringa av lønnsomhet eller ei er mangelfull i prosjektet STEP group

Koordineringsproblemer ”Et vesentlig problem for norske eksportører [av jordbær] er imidlertid at produksjonskapasiteten er for lav til å dekke etterspørselen... Produksjonen for eksport er i følge en aktør i en kritisk fase; kapasiteten er for liten for langsiktig lønnsom satsing og så stor at den vil ødelegge det norske markedet om det ikke eksporteres” (min uth.) Altså: for å minske risikoen for å ødelegge det norske markedet, så går det offentlige inn arbeidet med eksport/regulering av hele sektoren. (Jfr bonuspoeng debatten.) STEP group

Koordineringsproblemer – kvantitet kontra kvalitet:...”en eksportør satser på høyt eksportvolum (og ditto dårlig kvalitet) satser andre på høy kvalitet. Dersom det norske opphavet er en viktig identitetsfaktor for produktet kan førstnevnte ødelegge for sistnevnte” - igjen: et pragmatisk spørsmål, det er i utgangspunket ikke noe ”paradoksalt” eller ”forbudt” ved å støtte lønnsom eksport – det kan være lønnsomt, kan øke lønnsomheten dramatisk hvis en blir industristandard. STEP group

”Spørsmålet er om det er en form for markedssvikt som gjør at eksporten i dette markedet ikke kommer igang, selv om potensialet er der. Det kan være informasjonsproblemer i markedet i den forstand at norske aktører ikke kjenner verdien av sine råvarer eller produkter i eksport markedene, enten fordi usikkerheten er for stor eller fordi aktørene systematisk undervurderer verdien. Prinsippielt: aktørene har ulike strategier – selv når de har ”full informasjon” – de gjør også dumme ting ” Hvorfor begikk Andersen Consulting harakiri ved å senke standardene i forb. med Enron? Anderson som var bygd opp på redelighet! (Viktigheten av å ha prinsipper utover ”maximising shareholder value”) STEP group

Addisjonalitet 3 av 18 (16%) sier at ”eksportsatsing ville ha forløpt på samme måte” -send dem til riksrevisjonen – evaluerer har ikke taushetsplikt for misbruk av offentlige midler! - synes bedriften selv et slikt misbruk er etisk forsvarlig? -hvordan reagert Eksportrådet på dette faktum? -kan noe gjøres med programdesignet for å unngå dette? STEP group