Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kompetanseprogram for fylker og kommuner om uu Et samarbeid mellom Husbanken, BE, Deltasenteret, MD, KRD og KS.
Kompetanseprogram for fylkeskommuner og kommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde Et samarbeid mellom KRD, MD, Deltasenteret,
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
hva betyr universell utforming i utvikling av gode lokalsamfunn?
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Fasilitetsundersøkelsen– BI Oslo 2010 Sammendrag.
Litt mer om PRIMTALL.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Fylkesmannen i Buskerud Study trip Estonian municipalities Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Multifunksjonell lærings- og informasjonsformidling 07 Gruppen New Business Forms in e-Business and Media ‹‹e-Media›› Final Report of the NICe Project.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Kartlegging av tilgjengelighet I Bydel Stovner
STORE ER DE OG UTE STÅR DE En undersøkelse om oppbevaring av store løse gjenstander ved SIKA-museene.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
| 1 Kriterier for et uu-tilpasset valglokale Kristin Bille Pilotkommunesamling på Stord 5.mars -07.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Brukermedvirkning i LHL
Foto: Einar M. Aslaksen Åse Kari Haugeto, leder Deltasenteret
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Informasjonsplikt og uttalerett
Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet,
Kjell Erik Øie Statssekretær
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nord-Trøndelag 23. Jan 2008.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Pilotkommunesamling Stord 5. og 6. mars 2007 Kompetanseutvikling for brukerrepresentanter - for å nå målet om full deltagelse og likestilling Innledninger.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Universell utforming fra ide til realitet Husbankens jubileumskonferanse Førde 3.oktober 2006 Seniorarkitekt Eli Holmefjord Clarke.
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Folkehelse og universell utforming
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Muligheter for tilrettelegging Sosial- og helsedirektoratet Snart Student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse. September – men.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Sentio Research Norge EØS Representativ undersøkelse 1000 respondenter Tatt opp oktober 2012 Oppdragsgivere:
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Erfaringer med kommunale råd – perspektiver framover Regionkontorleder i NHF Innlandet og SAFO-koordinator i Innlandet Kjersti Fremstad.
En vital arena for 60+ møteplass | aktiviteter | informasjon | helse
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
1 © 2016 Ipsos Mobilitet for synshemmede april/ mai © 2015 Ipsos.
Universell utforming UU i kommunene. Hva er Universell Utforming (UU)..?? Universell utforming i kommunale planer Praktisk diskusjon.
Organisasjonsmedvirkning som metode for å sikre universell utforming Temadag om Universell Utforming Nordland fylkesting 16. februar 2010 Lizett Ulrika.
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Utskrift av presentasjonen:

Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene? Toril Bergerud Buene Deltasenteret www.helsedir.no/deltasenteret

Innspill til ny Handlingsplan fra Kommunale og Fylkeskommunale råd Aug.2008

Sp.2 Er det tema/saker som det bør satses på i ny handlingsplan Kommunen sier: Bygg/ uteområder 43% Transport 40% IKT 12% Fylkesleddet sier: Transport 50% Bygg/ uteområder 50% IKT 40% Ellers er hovedsakene: Arbeid og kultur/natur/fritid

3.1 Hvilke virkemidler ser rådet som særlig viktig Kommunene Kompetanse 56% Økonomi 49% Lover og regler 43% Informasjon 38% Fylke Lover og regelverk 70% Økonomi 60% Kompetanse 50% Informasjon 20%

Fjordkatt

Nordisk prosjekt Demokrati for alle Hovedmål: Fjerne hindringer som møter funksjonshemmede i Norden ved valgdeltakelse og deltakelse i politiske verv.

Delmål Øke funksjonshemmedes deltakelse i valg Flere funksjonshemmede stiller til valg og deltar i politisk arbeid Øke bevisstheten om funksjonshemmedes plass i folkevalgte organer som likeverdige borgere

This is a school used as a polling station The building is unaccessable and should not have been used as it does not create easy access for all or equal access. The alteratin made is inadequate and unacceptable Relate this to the 7 principle

Erfaringer fra forrige valg Det blir bedre tilgjengelighet når en bruker veiledningmaterialet Det blir enda bedre resultater når en også tekker inn brukerrepresentantene Statens designkonkurranse Vi tror at ny design påvirker og tydeliggjør likeverdighet Undersøkelsen er utført av Høgskolen i Lillehammer/ Østlandsforskning for Deltasenteret

Men hva med kommunalpolitisk virksomhet? Fysisk tilgjengelighet Kan alle høre, se, forstå og gjøre seg forstått? Nettbasert informasjon Sakspapirene, nettbasert, mengde. Møteformen Transport til og fra møter..

Like muligheter for lokalpolitisk deltagelse Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter og formannskapssekretærer i 74 kommuner i 4 fylker Utført av Høgskolen i Lillehammer/ Østlandsforskning

Hovedfunn Representanter med og uten funksjonsnedsettelse har i stor grad samsvarende oppfatninger av tilgjengeligheten i det fysiske miljøet Formannskapssekretærene mener tilgjengeligheten er bedre enn det representantene mener

Noen erfaringer 14% oppgir at de har en eller flere funksjonsnedsettelser Av disse oppgir 50% astma/allergi, dernest kommer bevegelseshemmede og lese/skrivehemmede Få med hørselsnedsettelse, ingen døve Ingen blinde eller sterkt svaksynte

Undersøkelse om ekspressbusser og tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse utført av Synnovate for Deltasenteret

FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Ønske om å se hvilke effekter Samferdselsdepartementets rundskriv N-2/2006 ”Rundskriv om tilgjengelighet på ekspressbusser” har hatt, med spesielt hensyn på å skaffe mer kunnskap om hvordan rundskrivet har virket for utvikling av bedre praksis med hensyn til tilgjengelighet.

HOVEDFUNN FRA EKSPRESSBUSSVIRKSOMHETENE De fleste ekspressbussvirksomhetene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at flertallet av virksomhetens ekspressbusser ikke er tilgjengelige for alle. Førerhund eller annen hjelpehund tas relativt sjelden med på ekspressbussene. 46 % av ekspressbussvirksomhetene i utvalget har 1-2 nye ekspressbusser (innkjøpt i 2007 eller senere), mens det er 23 % som ikke har noen nye ekspressbusser og 31 % som har 3 eller flere slike. Blant de ekspressbussvirksomhetene som har nye ekspressbusser oppgir en majoritet (70 %) at disse ekspressbussene ikke er tilrettelagt så de kan brukes av alle. Over 9 av 10 (92 %) av de spurte oppgir at enkelte av de reisende trenger hjelp. Å komme av og på bussen er klart den typen hjelp som flest av de reisende trenger hjelp til når de skal reise med ekspressbusser (85 % nevner dette).

Over 6 av 10 representanter for ekspressbussvirksomheter. (62 %) Over 6 av 10 representanter for ekspressbussvirksomheter (62 %) oppgir at bussholdeplassens utforming har betydning for grad av tilgjengelighet for brukere av ekspressbusser. 46 % av de spurte kjenner til Rundskriv N-2/2006 om tilgjengelighet på ekspressbusser meget eller ganske godt. Det er 31 % som kjenner rundskrivet litt, mens det er 23 % som ikke kjenner til dette rundskrivet i det hele tatt.

Nær 7 av 10 (69 %) av ekspressbussvirksomhetene har ikke iverksatt en prosess for å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse på ekspressbusser, mens det er kun 23 % som sier de har iverksatt en slik prosess. Over 9 av 10 (92 %) av ekspressbussvirksomhetene har ikke etablert en servicetjeneste tilknyttet ekspressbussene med tanke på reisende med funksjonsnedsettelser. Kun 8 % oppgir at de har etablert en slik servicetjeneste. 54 % av ekspressbussvirksomhetene har ikke hatt internopplæring blant ansatte i forhold til ulike brukergruppers behov.

Skoler Byggherrer som stiller krav Utførere med tilstrekkelig kompetanse Fysisk utforming Pedagogisk modell Nye læremidler Vil vi integrering –likeverdige løsninger Vedlikehold og bruksendring

Kartlegging av 12 norske skoler Mye er faktisk bra Det er mange mangler når en går detaljert til verks Vanskelig å finne ”den beste” Mye å lære av å gjennomgå eksemplene Utført av SWECO for Deltasenteret

Kan vi gå ut og spise sammen ? Kartlegging av tilgjengelighet til 60 spisesteder Hvordan er situasjonene når loven trer i kraft: Liten kunnskap om DTL Serviceinnstillingen er god- men kunnskap om gjestenes mangfoldige behov er liten Lite kunnskap om fysisk utforming Utført av VISTA Utredning

Bevegelseshemmede 50% har trinnfri inngang 50% har handikaptoalett 30% disse er uten registrerte mangler 30% har begge deler

Redusert syn Dårlig belysning Dårlig merking - snublefeller Liten eller utydelig skrift på menyen Mangler ved skilting til toalett 40% har godt lesbar meny

Reduser hørsel 20%-vanskelig å føre en samtale Harde flater på gulv Noen har støydemping i tak! 50 % har god akustikk

Astma/allergi 25%har teppegulv 25%elektriske panelovner Mange tilbyr alternative retter eller kan tilpasse mat Ca50% vet hva de serverer (innholdet) Mange sier de har fått økt kunnskap de siste årene.

Allergikere

Utfordringer Kompetanse fagpersonell, bestillere, godkjenning Likeverdige løsninger Befolkningens forutsetninger Lover, forskrifter, standarder Økonomiske beregninger, modeller