Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet ? Morten Nicholls

Regelverk Drikkevannsforskriften legger føringer for Mattilsynets forvaltning, og er basert på: Matloven Folkehelseloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Andre forskrifter og andre myndigheter sitt regelverk blir vurdert så langt det er relevant for vannmengde, vannkvalitet og leveringssikkerhet.

Regelverk – styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid Egen veileder fra Mattilsynet, mai 2006. Kommunehelsetjenesteloven (Folkehelseloven fra 1.1.2012). Sivilforsvarsloven Forskrift om instruks for fylkesmennenes beredskapsarbeid Forurensningsloven Plan- og bygningslov Vannressursloven Brannvernloven M.fl…

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, Mattilsynet og vannverk. Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse

Beredskapsplaner - formål Skal ivareta hele kjeden av mulige hendelser og tiltak: Fareidentifikasjon Sikring av kritiske punkter Operative planer Beredskapsøvelser Krisekommunikasjon

§ 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskaps-forberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf lov 23.06.2000 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift 23.7.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.

§ 11 - Veiledning Vannverkseiers ansvar etter drikkevannsforskriften til å sikre vannforsyning av tilfredsstillende kvantitet og kvalitet gjelder innenfor vannverkets forsyningsområde. Om kommunens generelle ansvar mhp. å sørge for vannforsyning henvises til plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, og til Folkehelseloven av 24. juni 2011 mht. å fremme helse og tilgang til trykt drikkevann. Bestemmelsene i drikkevannsforskriften § 11 legger opp til bruk av skjønn og individuell tilpasning med hensyn til hva som skal forstås med "nødvendige" tiltak og "tilstrekkelige" mengder. Dette skyldes at vannverkene har svært ulik grad av kompleksitet og sårbarhet, og at det må ligge en vurdering av risiko til grunn ved fastsettelse av målene for leverings-sikkerhet og beredskap.

Dimensjonering og rimelighet Å håndtere enhver uønsket hendelse betyr ikke at vannverkets beredskap skal være dimensjonert for alle hendelser. Enkelte sjeldne hendelser med stor konsekvens (storulykker) må kunne håndteres i samvirke med samfunnets øvrige beredskap. Selve dimensjoneringen av beredskapen må derfor stå i et rimelig forhold til kartlagt risiko, noe som er vanlig praksis innenfor de fleste bransjer. Å konkretisere dette rimelighetsprinsippet er en viktig oppgave for vannverket i arbeidet med beredskapsanalysen.

Viktige momenter ifm dimensjonering av beredskapen Jfr. veileder til drikkevannsforskriften Det skal ligge en risikovurdering til grunn ved fastsettelse av målene for leveringssikkerhet og beredskap. Ved risikovurderingen må det tas hensyn til forbrukergrupper og antall som er avhengig av forsyningen. Spesielt sårbare abonnenter må ha høy prioritet. Ved vurdering av beredskapsplanen må tilsynet bruke skjønn og ta høyde for at ikke alle vannverk er like. Forholdsmessighetsprinsippet skal legges til grunn. Beredskapsplanen for vannforsyning skal normalt passe inn i kommunens samlede beredskapsplan og sivilforsvarets beredskapsplanlegging.

§ 18. Unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold (Drikkevannsforskriften) Kommunen kan i en alvorlig nødssituasjon etter uttalelse fra medisinsk-faglig rådgiver og det lokale Mattilsyn bestemme at det fortsatt skal leveres vann fra et vannforsyningssystem i kommunen, selv om kravene til vannkvalitet i eller i medhold av § 12 ikke er oppfylt. Unntaket skal være tidsbegrenset og forutsetter at drikkevannsforsyningen ikke kan sikres på annen måte og at overskridelsen ikke medfører uakseptabel fare for folkehelsen.

§ 18 - veiledning Med ekstraordinære forhold menes naturkatastrofer som for eksempel flom og orkan, miljøkatastrofer og andre alvorlige hendelser eller ulykker. Det er ikke ment at den skal brukes for å gi aksept for avvik som skyldes normale eller påregnelige endringer, som for eksempel at kildebeskyttelsen eller vannbehandlingen er utilstrekkelig. Vannforsyning under slike forhold som faller inn under §18 kan skje enten fra ordinære hovedkilder, eller fra såkalte krise- eller katastrofekilder. Det tillates da på visse vilkår å levere vann som ikke tilfredsstiller kravene i forskriften.

Ord og uttrykk Sårbarhet og robusthet Sårbarhet er uttrykk for et systems manglende evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Det motsatte av sårbarhet er robusthet. Reservevann/Suppleringskilde Leveranse ved bruk av alternativ hovedvannkilde og med distribusjon gjennom det ordinære ledningsnettet. Tilnærmet samme status som hovedkilden. Godkjennes. Nødvann/Krisevannkilde Leveranse av vann til bl.a. drikke og personlig hygiene distribuert uten bruk av det ordinære ledningsnettet.

Nødvannsforsyning Utdrag fra ”beredskapsveiledningen” Nødvannforsyning til abonnentene bør kunne etableres innen 24 timer etter at beslutning om å iverksette nødvannforsyning er tatt. Vannet bør kunne brukes til drikke og matlaging (drikkevannskvalitet). Første tre døgn bør leveransen være minst 3 liter pr. døgn pr. person, og så økes til minst 10 liter pr. døgn pr. person frem til normal leveranse er gjenopprettet. Nødvannforsyningen bør dimensjoneres i forhold til antall personer som forsynes av vannverket, fratrukket det antall personer som ikke vil bli berørt av hendelsen. Dersom vann levert på flaske inngår som et bidrag til nødvannforsyningen, bør dette dokumenteres og avtalefestes. Vannverket bør anmode sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann. Nødvann er et kommunalt ansvar og benyttes ved forsyningssvikt eller når den ordinære forsyningen ikke holder drikkevannskvalitet.

Basisliste over uønskede hendelser Utdrag fra ”beredskapsveiledningen” Basislisten danner grunnlaget for etablering av spesifikk liste over uønskede hendelser for det aktuelle vannverket. Hendelser som ikke har skjedd, men som vurderes å kunne skje, må også være med. Eksempler kan være: Akutt forurensning i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. Akutt forurensning i bygning Svikt i hygienisk barriere Svikt/overbelastninger pga. dårlig råvannskvalitet Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv) Tilbakestrømming av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold Med flere……

Grunnleggende sikkerhetstiltak Utdrag fra ”beredskapsveiledningen” Generelt Kritiske funksjoner bør ha redundans (doble løsninger, overkapasitet, reservevann) Alternative løsninger (hovedledninger, pumpestasjoner, vannbehandling) bør tilstrebes for større områder, og for spesielt sårbare abonnenter Vannressursen og store forsyningsledninger bør ha klausulerte soner Sårbare abonnenter uten tosidig forsyning bør bli informert om dette. Mangel på tosidig forsyning kan kompenseres gjennom forebyggende tiltak og beredskap hos den sårbare abonnenten i samråd med vannverkseier.

Ansvar og roller hos vannverk og myndigheter

Generelt om ansvarsforhold for samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et område/tjenestetilbud til daglig har ansvaret for nødvendige forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå.

Mattilsynet forventer At vannverket har gjennomført en kartlegging av interne og eksterne farer og formulert dette gjennom en spesifikk liste av uønskede hendelser. At vannverket har tatt stilling til hendelsenes risiko, og at daglig håndtering av risiko er ivaretatt gjennom forebyggende tiltak og beredskap. At beredskapen bygger på operative mål, at den er dimensjonert ut fra disse målene, og at ressursene finnes og forvaltes med den status dette innebærer (merking, lagring, vedlikehold, reservedeler). At beredskapsplanen foreligger, og at dens innhold er begrunnet gjennom de foregående punktene. At beredskapen driftes med årlige mål og aktiviteter.

Mattilsynet forventer At vannverket har en dialog med sårbare abonnenter, der forventninger til hverandres beredskap er avklart. At vannverk har samordnet sin beredskap mot andre aktører, spesielt kommunal(e) kriseledelse(r), energileverandør, og redningsetater. At vannverket har forsikret seg om at de raskt blir varslet ved akutt forurensning i nærheten av egne anlegg. At drift av beredskap er en integrert del av vannverkets internkontrollarbeid. Det er viktig at vannverkene har et eierforhold til den etablerte beredskapen, og at den bygger på egen kompetanse og fastsatte mål. De må selv (eller gjennom avtaler med ressurser) kunne utføre alle beredskapstiltak i vannforsyningssystemet.

Mattilsynet - roller Dersom Mattilsynet blir kjent med at vannverket leverer, eller kan ha levert, helsefarlig vann, skal Mattilsynet umiddelbart informere kommunelegen (smittevernlege) i berørt(e) kommune(r). For øvrig skal Mattilsynet informere og gi råd til kommunens smittevernlege ved behov jf. Smittevernloven. Ved et sykdomsutbrudd som skyldes dårlig drikkevann, skal Mattilsynet bistå den kommunale kriseledelsen. Dette ivaretas normalt av Mattilsynet lokalt, og følger rutinene beskrevet i Mattilsynets ABP. Denne bistanden vil være av kompetansegivende og besluttende art, og ikke operativ og utførende. Ved hendelser som i utgangspunktet gjelder leveringssikkerhet, og ikke dårlig vannkvalitet, skal Mattilsynet om nødvendig bistå med råd og veiledning, og om nødvendig gi pålegg om gjennomføring av tiltak.

Vannverkseier - meldeplikt Meldepliktige avvik jf. Drikkevannsforskriften skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Vannverket skal også varsle kommunelegen/smittevernlegen direkte dersom det foreligger en helsefare, og brannvesenet ved brudd i vannforsyningen. Vannverket må ha knyttet til seg et støtteapparat for å verifisere at vannforsyningssystemet leverer helsemessig trygt vann, bl.a. laboratorieanalysetjenester. Mattilsynets administrative beredskapsvakt (ABP) kan nås på tlf 06040 hele døgnet. Dit kan/skal vannverkseier ringe dersom det oppstår vesentlige driftsforstyrrelser etter ”normal arbeidstid”, og som Mattilsynet raskt må bli kjent med.

Riksrevisjonsrapport 2011 Dokument 3:8 (2011–2012)

Kommune og vannverk – roller Bortfall av vannforsyningen Et kortvarig (noen timer) bortfall vil normalt bli håndtert av vannverket selv, samt av den enkelte virksomhet. Sårbare virksomheter er gjennom eget sektorregelverk ofte pålagt å ha nødvendig beredskap. Et noe lengre bortfall vil imidlertid kreve ressurser og organisering av tiltak som går utover det vannverket selv kan forventes å håndtere. Da må den kommunale kriseberedskapen bistå med basis i vannverkets spesifiserte behov. Ansvarlige aktører ved en slik situasjon er den sektor/etat som er ansvarlig for de ”kommunale” VA-tjenestene, også selv om det formelt sett ikke gjelder et kommunalt eid vannverk. Mattilsynet, kommunelegen og lokal brannvernmyndigheten vil være viktige rådgivere. Dersom situasjonen krever involvering av aktører som den kommunale forvaltningen eller de nevnte rådgiverne ikke har myndighet over, vil det være nødvendig å trekke inn Fylkesmannen og sektormyndigheter i organisasjonen.

Kommune og vannverk - roller Ved et sykdomsutbrudd, uansett årsak, har den kommunale smittevernsmyndigheten (smittevernlegen) ansvar for å identifisere kilden og igangsette nødvendige tiltak (jf. Smittevernloven). I den grad utbruddet skyldes mat eller vannbåren smitte, skal slike tiltak gjennomføres i samarbeid med Mattilsynets lokale eller regionale ledd. Folkehelseinstituttets feltepidemiologiske gruppe vil ofte bistå Mattilsynet og kommunen i dette arbeidet. Hendelser som ikke omfatter sykdom skal i utgangspunktet håndteres av vannverket i tråd med de rutiner og tiltak som fremkommer av vannverkets beredskapsplan. Hvis det er et privat mindre vannverk kan det hende at det er inngått avtale med kommunen på en slik måte at den kommunale beredskapen trer inn. Hvis hendelsen berører et stort vannverk, eller flere vannverk, kan det være nødvendig at fylkesmannen trer inn som kriseleder.

Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning http://www.fhi.no/dokumenter/86a87e7ae2.pdf

Vannet Ansvar for oppklaring i vannforsyningssystemet

Ved helsefarlig drikkevann Helsetilsynet Helsedirektoratet Mattilsynet v/hovedkontor Nivå 2 Rådgivere: Folkehelse-instituttet, m.fl. Fylkesmannen. Koordinerende smittevernlege Mattilsynet v/regionskontor Kommunens kriseledelse Smittevernlege operativ leder Mattilsynet v/distriktskontor Kommunens øvrige helsetjeneste Vannverk v/daglig leder Rådgivere: FHI m.fl. Nivå 1 Kommunen forøvrig Egen krisestab

Ved bortfall av drikkevann Helsetilsynet Helsedirektoratet Mattilsynet v/hovedkontor Nivå 2 Rådgivere: Folkehelse-instituttet, m.fl. Fylkesmannen. Koordinerende smittevernlege Mattilsynet v/regionskontor Kommunens kriseledelse Smittevernlege operativ leder Mattilsynet v/distriktskontor Kommunens øvrige helsetjeneste Vannverk v/daglig leder Rådgivere: Kommunal VA etat, brannvesen, private firma (tankbiler), m.fl. Nivå 1 Kommunen forøvrig Egen krisestab

Ved utslipp av kjemikalier til vannkilden DSB Helsetilsynet Helsedirektoratet Mattilsynet v/hovedkontor Nivå 2 Rådgivere: Folkehelse-instituttet, m.fl. Fylkesmannen. Kystverket. Koord. smittevernlege Mattilsynet v/regionskontor Kommunens kriseledelse Brannvesen operativ leder Mattilsynet v/distriktskontor Kommunens øvrige helsetjeneste Vannverk v/daglig leder Rådgivere: Smittevernlege, FHI m.fl. Nivå 1 Kommunen forøvrig Egen krisestab

Det var det…