Olje og gass Oljelandet Norge

Det norske oljeeventyret Historikk Framtida Det største funnet av olje ble gjort utenfor kysten av Norge i 1969. Eko-funnet var det store gjennombruddet. Oljeselskapet Philips Første letebrønn sommeren 1966 Ga opp håpet da kun èn brønn gjenstod. Ocean Viking Norge ble en oljenasjon i 1970- og 1980-årene Statoil ble opprettet i 1972, og etter hvert Norsk Hydro Eget oljedirektorat Utvinne mindre olje og mer gass På 2000-tallet stod olje- og gassnæringen for mer enn 25% av landets verdiskapning. Skaffet staten mer enn 3 000 milliarder kroner i inntekter. Mange oljefelt er allerede i slutt- produksjonsfasen Hva skjer når «oljefesten» tar slutt? Økning av produksjon av naturgass, hovedsakelig metan

Dannelse av olje og gass https://www.youtube.com/watch?v=IEOVpICHAQ8

Dannelse av olje og gass Endringer i jordskorpa la grunnlaget for olje- og gassfelt Fire geologiske forutsetninger må være oppfylt Kildebergart Reservoarbergart Takbergart Olje- og gassfeller Forskyvninger av lagene som skyldes bevegelser i jordskorpa fører til feller for olje og gass = forkastningsfelle Kildebergarten nådde etter hvert et dyp hvor jordvarmen var høy nok til at det organiske materialet ble omdannet til olje og gass. Oljen og gassen forlot kildebergarten, steg mot lavere trykk opp gjennom den porøse reservoarbergarten og samlet seg i feller under den ugjennomtrengelige takbergarten. Olje og gass finnes altså i hulrommene i en reservoarbergart.

Dannelse av olje og gass Dannelse av olje og gass er styrt av temperatur og tid Gass blir dannet ved høyere temperatur enn olje Bergarten må inneholde rester av planter og dyr 120°C – olje Høyere enn 150°C - gass Petroleum Fellesbetegnelse for råolje og naturgass Kokepunktet og trykk avgjør om det er råolje eller gass Råolje (ubehandlet olje) Består av mer enn 10 000 kjemiske forbindelser Hovedsakelig HYDROKARBONER Mengden ulike hydrokarboner bestemmer egenskapene Naturgass Består for det meste av metan (CH4), noe etan (C2H6) og propan (C3H8) Trykk og temperaturen i bergarten stiger når en bergart blir begravd av nye lag.

Seismikk og leteboring Refleksjon av lydbølger Lydkanon på slep etter skip Ekko på grensen mellom to forskjellige bergarter Lyden blir fanget opp av kilometerlange kabler som henger på slep bak skipet Analyse av seismiske data gir et kart som viser hvordan havbunnen er sammensatt Seismisk profil Boret etter mulige olje- og gassfelt Tar opp til ett år å bore en letebrønn Koster flere hundre mill. kroner Borekrone Henter opp prøver av bergartene for å finne ut sammensetning og alder på kildebergarten, reservoarbergarten og takbergarten. Ser etter funn av olje, gass eller bare vann

Boring, utbygging og produksjon Ny teknologi Produksjon Brønner med flere greiner og boring horisontalt har økt utvinningsgraden Trollfeltet Norges største gassfelt og verdens største gassfelt til havs Benyttet seg av ny teknologi for å utvinne mer av oljen Fabrikker til havs (oljeplattform) mottar og renser olje og gass Gassen blir sendt til land via rør Oljen blir fraktet til land i rør eller med store lasteskip Sand og vann må skilles fra olje og gass = Å separere Stoffer blir skilt pga. forskjeller i tetthet. Undervannsanlegg kan gi mer effektiv separasjon. Trollfeltet inneholder store mengder olje, men dette er spredd over et stort område og i et tynt lag. Nyere teknolog har gjort det mulig å utvinne olje også her. Undervannsanlegg bidrar til en mer effektiv separasjon ved at man sparer plattformplass og unngår problemer som skyldes transport av mye vann opp mot plattformen. Trykket og temperaturen er også høyere og oljen mer lettflytende på havbunnen enn på land.

Destillasjon av råolje Består av atomtypene karbon, hydrogen, svovel, oksygen, nitrogen og ulike metaller Består av svært mange forskjellige hydrokarboner Kokepunkt innenfor et bestemt temperaturområde = FRAKSJON Kokepunktet øker med antall C- atomer Lette fraksjoner – få C-atomer og lavt kokepunkt Tunge fraksjoner – mange C-atomer og høyt kokepunkt Å skille stoffer med forskjellig kokepunkt Stoffet kondenserer i ulike høyder i et destillasjonstårn

De forskjellige fraksjonene har ulike bruksområder Antall C-atomer → 3-4 → 5-10 → 10-16 → 16-20 (diesel) → 20-30 → 30 →

Behandling og bruk av fraksjoner Krakking = molekylspalting Slik foregår det: Den tyngste delen av oljen har ikke like stort bruksområde som den lette delen For å få nok av de lette oljefraksjonene, blir lange hydrokarbonmolekyl kutta i mindre biter Tung olje blir varma opp under høyt trykk, da kolliderer de oftere og hardere med hverandre og riv hverandre i stykker. Omdanner tunge fraksjoner til lette Et alkan med en lang kjede av C- atomer blir det dannet et annet alkan med kortere hydrokarbonkjede + et alken med en dobbeltbinding Deler opp et hydrokarbon ved å bryte bindingene mellom C-atomer Alkanene som dannes blir brukt til brensel Alkenene kan brukes som råstoff til produksjon av plast

Behandling og bruk av fraksjoner Ulike bruksområder Det meste av råoljen blir brukt til drivstoff og brensel I oljeraffineriet blir svovel fjernet fra råoljen for å unngå sur nedbør Lavt innhold av svovel sammenlignet med andre land – verdifull både økonomisk og miljømessig Laget råstoffer til framstilling av plast Skjer ved krakking – dannet petrokjemikalier som eten og propan Brukes til produksjon av plaststoffer, sprengstoffer, lim og tekstiler.

Behandling og bruk av fraksjoner Råolje → Oljeprodukter → Petrokjemikalier → Plaststoffer - gass - eten - polyeten - råbensin - propen - polypropen - parafin - polystyren - diesel - PVC - fyringsolje - tungolje