Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer Ytre drivkrefter bak språkendringer Materielle drivkrefter Kontaktmønsteret mellom folk Hvor stor språklig avstand det er mellom gruppene Hvilken gruppe som dominerer Hvor intens, hyppig og/eller langvarig kontakten er Endringer i fysisk miljø, kulturelle, teknologiske og vitenskapelige omveltninger Mentale drivkrefter Solidaritet og prestisje Språkpolitiske ideologier

NB: periodeinndelingen kan variere … 200 – 500: Eldre urnordisk tid 500 – 700: Yngre urnordisk tid 700 – 1050: Eldre norrøn tid 1050 – 1350: Yngre norrøn tid 1350 – 1530 (-36): Mellomnorsk tid 1350 – 1814: Dansketid 1814 – 1907: Nasjonal renessanse 1907 - Moderne tid

Språkhistorie Fra norrønt (via dansk…) til moderne norsk Mellomnorsk periode Talemålet (nb: stor forskjell mellom de ulike dialektene) Forandringer i stavelseslengden Konsonantene sist i ordet falt bort (hjartat > hjarta) n falt bort i slutten av ord (visan > visa) Skriftspråket Mer eller mindre i full oppløsning  den formfaste gammelnorsken utgår Forenklinger i bøyningssystemet (kasus forsvinner gradvis) Andre språk vinner innpass

Hvorfor gikk skriftspråket til grunne? Den politiske utviklingen Svartedauden Økonomisk og kulturell nedgangstid Dansketiden

Språklig oppvåkning (1814 – 1850) 1814: Uklare språkforhold i Norge. Skriftspråkuttale: En norsk leseuttale av dansk. ”Dannet dagligtale”: En mellomting mellom skriftspråkuttale og det folkelige språket. Folkelig bymål. Bygdedialektene.

Unionen oppløst Det danske språket står sterkt i Norge. Avstanden mellom skriftspråket og nordmennenes talespråk ikke veldig stor Nasjonal bevissthet (med romantikken) Samfunnsendringer (bøndenes inntog på Stortinget med mer)

1830-årene: Språkdebatten blusser opp Henrik Wergeland vs. P.A. Munch Nasjonal begrunnelse Individuell begrunnelse Folkeopplysningstanken

Wergeland-linjen vs. Munch-linjen Et moderat krav om gradvis fornorsking av det daværende danske skriftspråket Munch-linjen Et radikalt program med nytt skriftspråk bygd på norsk folkemål

1840-årene: Hvordan skal norsk folkediktning gjengis i skrift? Det nasjonale gjennombruddet. Asbjørnsen og Moe. Folkevisene. Ivar Aasen. Knud Knudsen.

Målreisning og fornorskning: 1850 – 1900 (stikkord) Embetsstanden taper i politikken Kamp for mer folkestyre Bedre folkeopplysning Aviser, bøker, brev  Noe må gjøres med skriftspråket