Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke. Ivar Aasen (1813 – 96), født i Ørsta på Sunnmøre Sønn av en bonde, lite interessert selv – men ville gjøre noe for klassen han tilhørte Livsverk: Å skape et skriftmål som bygde på folkemålet og hadde bevart sammenhengen med gammelnorsken Ble lærer, takket nei til å studere, selvlært

”Fremgangsmåte” 1841: Utarbeider en grammatikk for dialekten på Sunnmøre. Ble tilbudt arbeid med å gjøre tilsvarende for resten av landet 1842-46: Samler inn data fra store deler av landet (nord til Helgeland, størst fokus på Vestlandet og dalene på Østlandet 1848: Det norske Folkesprogs Grammatik utgis 1850: Ordbog over det norske Folkesprog utgis 1864: Norsk Grammatik utgis med de formene han mente burde bli rådende i skriftnormalen. Det samme i Norsk Ordbog fra 1873

Idégrunnlag Romantikkens tanke om ”folkeånden” – språket er et uttrykk for denne Bøndenes språk var nedstammet dirkete fra det gamle norrøne språket Norsk språk måtte gis den anseelsen det hadde krav på  Nasjonal og sosial side

Prinsipper. Normalen måtte være mest mulig samlende (en ”fellesnevner”) Ingen mål skulle være dominerende. Gammelnorsk skulle vektlegges ved store sprik mellom dialektene. Ingen former i den nye skriftnormalen som ikke var levende i en dialekt. Sammenheng mellom ord og former av samme rot skulle komme frem i skrivemåten (hug – hugse, selv om uttalen er hukse)

Ta hensyn til de andre nordiske språkene Ta hensyn til de andre nordiske språkene. (Dansk foran svensk (aa = å, og store bokstaver på substantiver) Setningsoppbygningen skulle følge norsk tale så langt som mulig (korte og enkle setninger) I ordforrådet var Aasen en purist (veldig få låneord, rene norske former) Liten interesse for bymålet, og språket skulle ha verdighet Grunnlaget for landsmålet er lagt …

Språkhistorie Knud Knudsen: liv og virke Født i Holt (ved Tvedestrand), enkle kår, sønn av en lærer, tok universitetsutdanning og ble overlærer på Kristiania Katedralskole Sterkt i mot gresk og latin ved skolen, ønsket mer historie og morsmål = gir mer innsikt …

Mål og fremgangsmåte Skriftspråket må avspeile talespråket Inspirasjon fra dansken Rasmus Rask: ”En bokstav for hver språklyd, ikke flere, ikke færre, og alltid den samme” Hvilket talemål? Knudsens svar: ”Den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedens Mund” = de kultiverte, gjerne velutdannede personer Medfører at norske ord må inn i språket gradvis, og utgangspunkt i det danske språket

1862: Knudsen kunngjør sin rettskrivningsforandring Stum e skal avskaffes (faae > faa) Fordobling av e, i, u til å betegne en lang vokal avskaffes (Meel > Mel, Miil > Mil, Huus > Hus) C, ch og q avskaffes som tegn for k (Control > Kontrol, Charakter > Karakter, qvalm > kvalm) Ph avskaffes som tegn for f (Philosoph > Filosof) Senere Avskaffe stor forbokstav på substantiv Avskaffe verbenes flertallsformer (begge gjennomført i 1870- og 80-årene) Innførsel av harde konsonanter (p,t,k for b,d,g)

Ellers Motarbeidet en fordansking av språket Opptatt av scenespråket (bl.a. Språkinstruktør ved Det Norske Teater) Som Aasen en purist i forhold til ordtilfanget, fremmedord skal erstattes (eks: ordskifte (debatt), bakstrev (reaksjon)) Og da var språkstriden i gang …