Kap. 9 Organisasjonens omgivelse Påstandene: Omgivelsene innebærer usikkerhet for organisasjonen. Det er viktig å skille mellom generelle og spesifikke omgivelser. Gjennom valg av mål og strategi bestemmes den spesifikke omgivelsen. Rasjonalistisk teori: Omgivelsene beskrives gjennom økonomiske, politiske/juridiske og teknologiske betingelser. Rasjonalistisk teori: Endringer i betingelsene påvirker organisasjonen.

Rasjonalistisk teori: Betingelsene innebærer begrensninger og muligheter for organisasjonen. Systemteori: Omgivelsene beskrives med hjelp av interessenter og konkurrenter. Systemteori: Endringer i interessenter og konkurrenter påvirker organisasjonen. Systemteori: Organisasjonen blir effektiv gjennom å tilpasse seg omgivelsene. Tilpasning til omgivelsene er en beskrivelse. Det er uklart om og hvordan tilpasningen leder til effektivitet.

Omgivelsene innebærer usikkerhet for organisasjonen. 1. Innledning Når organisasjoner og deres forhold til omgivelsene skal studeres, må det skilles klart mellom hva som er en organisasjon og hva som ligger utenfor den. Vi må ta stilling til hvor organisasjonens grenser går for å kunne behandle dens omgivelser. Generelt innebærer omgivelsene usikkerhet for organisasjonen. Det som vi kaller organisasjonens omgivelse, består i stor grad av andre organisasjoner. Omgivelsene innebærer usikkerhet for organisasjonen.

Det er viktig å skille mellom generelle og spesifikke omgivelser. Det er viktig å skille mellom organisasjonens generelle og spesifikke omgivelser. Med de generelle omgivelser menes samfunnet, omverdenen rent generelt. Da omfattes omgivelsen av det som har eller kan tenkes å ha en betydning for eller påvirkning på organisasjonen. Med spesifikke omgivelser menes den delen av omgivelsen som har direkte betydning for organisasjonen eller for organisasjonens muligheter for å nå sine mål. Det kan være kunder, konkurrenter, klienter, pasienter, leverandører, eiere, finansierer etc. Det er viktig å skille mellom generelle og spesifikke omgivelser.

Gjennom valg av mål og strategi bestemmes den spesifikke omgivelsen. Det er en tydelig og sterk kobling mellom de mål og den strategi som en organisasjon har og dens spesifikke omgivelse. Det er gjennom å gjøre noe for omgivelsene at organisasjonen kan sikre seg avsetning for sine produkter og tjenester og få tilgang til innsatsfaktorer. Det å gjøre noe for sine omgivelser (f.eks. produsere varer) er det midlet bedriften anvender for å nå sine mål. Produktene og kundene, eller tilpasningen til markedet, er ikke bedriftens mål og mening. Gjennom valg av mål og strategi bestemmes den spesifikke omgivelsen.

2. Omgivelsene i rasjonalistisk teori Den rasjonalistiske teorien ser ulike omgivelsesfaktorer som tydelig identifiserbare betingelser som begrenser hovedmannens bevegelsesfrihet. Organisasjonens hovedmann og ledelse er på forskjellige måter avhengige av – og forsøker å påvirke – de ytre betingelsene (f.eks. økonomi, teknologi, politikk og lovgivning) og de aktører som har kontroll over disse betingelsene (f.eks. storting, regjering, universiteter og høgskoler, massemedia). Rasjonalistisk teori: Omgivelsene beskrives gjennom økonomiske, politiske/juridiske og teknologiske betingelser.

Som forklaringsmodell innebærer det rasjonalistiske argumentet at de ytre kreftene oppfattes å begrense organisasjonens muligheter til å oppnå sine mål. Betingelsene setter rammer for organisasjonen, men utgjør også muligheter. Endringer i betingelsene påvirker organisasjonen. Betingelsene innebærer begrensninger og muligheter for organisasjonen.

3. Omgivelsene i systemteorien Systemteorien legger vekt på det utbytte som skjer over organisasjonens grenser. Systemteorien betoner balansen i utbyttet mellom organisasjonen og dens omgivelse. Når interessentmodellen utvides til å omfatte konkurrenter, får vi en omgivelsesmodell. Omgivelsesmodellen er systemteoriens beskrivelse av den spesifikke omgivelsen. Systemteori: Omgivelsene beskrives med hjelp av interessenter og konkurrenter.

Den spesifikke omgivelsen blir dermed konkretisert til å bestå av bestemte organisasjoner eller grupper. Interessenter er de som ser fordeler av et utbytte med organisasjonen. Interessentene og konkurrentene utgjør en usikkerhet for organisasjonen ettersom de kan velge å ha et utbytte med en annen organisasjon i stedet. Konkurrentene har ikke noe utbytte med organisasjonen.

I systemteorien vektlegges det spesielt hvor avhengig organisasjonen er av sine omgivelser. Ressursavhengighetsteorien (resource dependency theory) understreker betydningen av tilpasning til omverden. Hvor viktige og knappe disse ressursene er, avgjør graden av organisasjonens avhengighet av andre. Systemteori: Endringer i interessenter og konkurrenter påvirker organisasjonen. Systemteori: Organisasjonen blir effektiv gjennom å tilpasse seg omgivelsene.

9.3 Beskrivelse av omgivelsene Ethvert forsøk på å definere omgivelse krever at en distinksjon gjøres mellom den objektive, virkelige omgivelsen og omgivelsen slik den oppfattes av individer i organisasjonen. Lawrence og Lorsch foretar en inndeling av omgivelsene i tre sub-omgivelser: (1) markedet, (2) teknisk-økonomisk sub-omgivelse og (3) vitenskapelig-teknologisk sub-omgivelse.

En hvilken som helst omgivelse kan beskrives gjennom tre dimensjoner: Med kapasitet menes hvor rik omgivelsen er med hensyn til etterspørsel, behov, kjøpekraft etc., og hvor god tilgangen på innsatsfaktorer er. Ytterpunktene på denne dimensjonen er rikelig kontra knapp. Med stabilitet menes graden av stabilitet kontra dynamikk (instabilitet) som finnes i omgivelsen. Ytterpunktene er stabil og instabil. Kompleksitet har å gjøre med hvor homogene eller heterogene omgivelsene er med hensyn til de aktørene i omgivelsene som organisasjonen må spille sammen med (f.eks. frikonkurranse, oligarki eller monopol).

4. Omgivelse og effektivitet Lawrence og Lorsch (1967) foretar en inndeling av omgivelsene i tre subomgivelser (vitenskapelig, marked og teknisk-økonomisk). De interne forhold i organisasjonen beskrives med hjelp av kategoriene differensiering og integrasjon. Med differensiering menes omtrent det som kalles horisontal differensiering (se avsnitt 3.1) og har å gjøre med hvor kompleks eller spesialisert strukturen er, spesielt departementalisering.

Termen integrasjon beskriver graden av enighet og koordinering mellom ledere når de skal reagere og handle på basis av informasjon fra omgivelsene. Lawrence og Lorsch argumenterer for at det er omgivelsene som bestemmer organisasjonens struktur (omgivelsesimperativet). Hovedtesen hos Lawrence og Lorsch er at effektivitet oppnås dersom organisasjonen har en struktur (dvs. differensiering) som tilsvarer sub-omgivelsene.

5. Contingency-argumentet Contingency-synet innebærer påstanden om at organisasjonen må tilpasse sine interne forhold til omgivelsen for å bli større og mer effektiv.

Figur 9.4: Tilpasning mellom omgivelse, strategi og organisasjon. Kritikk av tilpasnings-argumentet Ingen av forskerne forklarer hva det er med tilpasningen som gjør organisasjonen effektiv.

Tilpasning til omgivelsene er en beskrivelse. Påstandene er en sammenblanding av beskrivelse (at det er tilpasning) og forklaring (at tilpasningen er årsak til effektivitet). Ingen forsker har operasjonalisert begrepet slik at man faktisk kan avgjøre om eller i hvilken grad tilpasning har skjedd. Å utvikle organisasjoner kan innebære å forandre omgivelsen, ikke tilpasse seg den. Tilpasning til omgivelsene er en beskrivelse. Det er uklart om og hvordan tilpasning leder til effektivitet.

6. Oppsummering

Problemet med tilpasningsmodellen (contingency-modellen) som forklaring er at begrepet tilpasning ikke er definert. Det finnes ikke organisasjonsstudier som empirisk har målt om tilpasninger har funnet sted eller ei – eller har målt i hvilken grad organisasjonen er tilpasset sin omgivelse. Når det ikke finnes, finnes det heller ikke noe bevis for påstanden om at det er tilpasningen til omgivelsene som er årsak til effektivitet i organisasjoner.