Sammenstøt av forbrytelser Jo Stigen, 12. mars 2018

REAL- OG IDEALKONKURRENS Realkonkurrens: Flere forbrytelser er begått suksessivt, men pådømmes samtidig Idealkonkurrens: Flere forbrytelser er forøvet samtidig

§ 79 Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet) Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år:

a) når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av lengstestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning.

Spørsmålet om realkonkurrens er som regel ikke så vanskelig Flere saker mot tiltalte; typisk av samme slag (likeartet realkonkurrens) «når en lovbryter ved … flere handlinger har begått flere lovbrudd ...»

Rasjonell behandling «Strafferabatt» Kan være rasjonelt, samtidig som straffen ikke blir like streng som hvis tilfellene var vurdert som flere isolerte forhold Inntil det dobbelte av straffen for den mest alvorlige forbrytelsen

Kan det være tvil om det foreligger flere selvstendige lovbrudd eller ett sammenhengende lovbrudd (fortsatt lovbrudd), f.eks. hvis en ansatt stjeler litt fra lageret hver dag, eller foreldre eller foresatte gjør seg skyldig i gjentatt barnemishandling. Hvis lovbruddet skjer jevnlig uten for lange opphold, vil det normalt regnes som ett fortsatt lovbrudd. Straffeloven § 79a regulerer det øvre tak for straffutmålingen der flere forhold pådømmes samtidig.

Rt. 1994 s. 203: «Spørsmålet om en står overfor ett fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning.» 

«Tiltalen gjelder til dels svært ulike lovovertredelser, begått over en lang tidsperiode. Noe felles forsett som skulle gjelde samtlige poster, er det vanskelig å finne. ... Ut fra en helhetsvurdering er jeg, under noen tvil, blitt stående ved at det i denne saken ikke er naturlig å anse alle postene i tiltalebeslutningen som ett fortsatt straffbart forhold.»

Rt. 1940 s. 25: Betraktet som ett forhold at en kafévert over lengre tid hadde solgt øl ulovlig Rt. 1996 s. 60: Betraktet som ett forhold at en far gjentatte ganger over tid hadde hatt seksuell omgang med sin mindreårige datter Er det lengre avstand og løsere sammenheng mellom handlingene, blir det gjerne betraktet som flere isolerte forbrytelser

IDEALKONKURRENS Det forhold at noen ved én og samme handling begår flere lovbrudd. Kan være ulikeartet (heterogen) eller likeartet (homogen) idealkonkurrens. Ulikeartet idealkonkurrens: Handlingen rammes av flere forskjellige straffebud, f.eks. ved voldtekt av en nær slektning. Her foreligger to forbrytelser, nemlig voldtekt (straffeloven §291) og incest (§§ 312 eller 313). Likeartet idealkonkurrens: Samme straffebud blir overtrådt flere ganger ved én handling, f.eks. når ett skudd dreper flere personer.

Når kan to forbrytelser pådømmes i idealkonkurrens? Avgjørende: Hvilke interesser de respektive straffebudene skal beskytte «Konsumerer» det ene straffebudet det andre?

Eks. gjerningspersonen voldtar sin datter § 197 om incest § 192 om voldtekt Ved bare å dømme for incest, får man ikke tatt hensyn til at det også var voldtekt Ved bare å dømme for voldtekt, får man ikke tatt hensyn til at det også var incest

Ikke idealkonkurrens når en handling rammes av flere straffebud, men hvor det er lovens forutsetning at bare det ene skal anvendes (sammensatt forbrytelse). Eks: Stjeler malerier ved inntrengen i privatbolig (§ 322 om grovt tyveri); rammes etter ordlyden også av § 268 (innbrudd) og § 321 (tyveri), men bare § 322 anvendes. Dette uttrykkes ved at det mer alvorlige lovbrudd konsumerer det mindre alvorlige. 

§ 268. Uberettiget adgang eller opphold Den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 322 Grovt tyveri Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om a)det gjaldt en betydelig verdi, b)gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus, c)det har et profesjonelt preg, eller d)det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

§ 322 konsumerer § 268 (innbrudd) – det er innbruddet som gjør tyveriet grovt Konsumerer også og § 321 (tyveri) Å anvende disse to bestemmelsene i idealkonkurrens ville bety å straffe vedkommende to ganger for innbruddet

Kan den som dømmes for et drapsforsøk (§ 275), også dømmes for fullbyrdet kroppsskade (§ 273)? Antatt i teorien at jeg kan straffes både for drapsforsøk og legemsbeskadigelse, siden en straff for drapsforsøk ikke vil konsumere den fullbyrdede beskadigelsen Men her varierer rettspraksis … Man kan jo også ta hensyn til kroppsskaden i straffeutmålingen