Foretaksstraff Jo Stigen, 12. Mars 2018.

Presentasjon om: "Foretaksstraff Jo Stigen, 12. Mars 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foretaksstraff Jo Stigen, 12. Mars 2018

2 FORETAKSSTRAFF Kan ikke handle uavhengig av mennesker Når noen handler på vegene av foretaket: Kan foretaket holdes straffeansvarlig? Hva slags straff er i så fall aktuelt? Bot, rettighetstap

3 I den internasjonale strafferetten – bare individene straffes (eks. I
I den internasjonale strafferetten – bare individene straffes (eks. I.G. Farben) Kan et foretak sies å ha vilje (dvs. bebreides)? En slags fellesvilje som er noe annet en hver enkelt deltakers vilje? Kan foretaket sies å leve «sitt eget liv»?

4 Slike betraktninger er uansett ikke avgjørende
Et rettspolitisk spørsmål: Er det formålstjenelig å ha foretaksstaff? Vil det virke kriminalitetsforebyggende? Kan det virke ved siden av individuelt straffeansvar?

5 Rettspolitiske argumenter:
Mye kriminalitet begås i regi av et foretak Et viktig poeng: Foretak er ofte store og uoversiktlige Vanskelig å lokalisere + bevise skyld hos den enkelte En enkelt deltaker kan «ofres» – tar straffen … 

6 En straff av foretaket kan ramme hele virksomheten – økonomisk effektivt
Men innvending: Aksjonærene må lide Men aksjonærene blir i hvert fall ikke stigmatisert Særlig effektivt i næringslivet

7 § 27 Straff for foretak Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20. Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.

8 Først og fremst bedrifter som driver økonomisk virksomhet
Men kan også være idrettsforeninger, fagorganisasjoner eller konkursboer Både private og offentlige foretak Altså også staten Eks. UiO

9 Rt s. 733: Kommunen hadde konsesjon for drift av et mindre forbrenningsanlegg for avfall. Kommunen ble dømt for å ha foretatt åpen forbrenning utenfor anlegget, for at forbrenning skjedde ved for lave temperaturer og for at den foreskrevne instrumentering ikke var skaffet. «Det er etter min mening nødvendig at boten i et tilfelle som dette settes så høyt at forurenseren ikke av økonomiske eller andre grunner fristes til å velge å sette seg ut over de regler som han er bundet av.»

10 Et straffebud må være overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket
Ikke noe krav om at den enkelte kan straffes Foretaket svarer for anonyme feil Man vet ikke hvem som har handlet

11 Foretaket svarer for kumulative feil
Flere personer har handlet på vegne av foretaket

12 Men ikke nødvendig å påvise hvem som har utvist skyld
Det kreves skyld Men ikke nødvendig å påvise hvem som har utvist skyld Utbredt misforståelse at skyldkravet er tilnærmet objektivt for foretaksstraff. Rt 2002 s er oppklarende: Saken gjaldt unnlatt flagging etter verdipapirlovgivningen. Lagmannsretten hadde uttrykt seg uheldig/feil om kravet til subjektiv skyld ved bruk av foretaksstraff (som om det var et objektivt ansvar). Høyesterett uttalte om dette:

13 «For at foretaksstraff skal kunne anvendes, må det etter dette enten foreligge skyld – forsett eller uaktsomhet – hos en enkeltperson som handler på vegne av foretaket, eller anonyme og/eller kumulative feil.» Eller litt forenklet sagt En eller annen må ha utøvet skyld på vegne av foretaket. Det underliggende straffebud vil i så måte være bestemmende for kravet til subjektiv skyld. 

14 «De relevante faktiske forhold er beskrevet i dommen, og det fremgår av beskrivelsen at både flertall og mindretall har lagt til grunn at det er utvist i hvert fall uaktsomhet fra Bs side.» DERMED: Domfellelsen likevel opprettholdt

15 Ikke noe positivt krav om tilregnelighet
Men hvis en utilregnelig har begått handlingen og overordnete ikke kan klandres … Må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn

16 «på vegne av» foretaket
Sml arbeidsgiveransvaret i erstatningsretten Gikk arbeidstakeren utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten/arbeidet? Straffeansvaret kan ikke gå lenger Bærer handlingen f.eks. preg av illojalitet …?

17 Eks: En ansatt dumper industriavfall i strid med instruksen
Men: Fare for at foretaket «dekkes» av den ansatte Hva om foretaket har hyret en annen næringsdrivende til å handle for seg? Spm: Har foretaket reell myndighet/kontroll?

18 Rt s. 645: Aksjeselskap A engasjerte utbygningsavdelingen ved firma B til å utføre et arbeid på en bygning som A leide av B. Arbeidet ble ledet av en ingeniør ansatt i B. Under arbeidet tok han i bruk en ikke sertifisert kran tilhørende A og lot kranen kjøre av en ansatt hos B uten kranførerbevis. Herredsretten dømte ingeniøren, men frifant A.

19 «[Det må] være en naturlig forutsetning for ansvar for selskapet at det har hatt en reell myndighet til instruksjon og kontroll. Videre må det legges vekt på om selskapet kan ha hatt noen økonomisk interesse i overtredelsen.»

20 Det beror uansett på rettens skjønn om foretaket skal straffes når det er mulig, jf. «kan foretaket straffes» § 28 angir vurderingsmomenter: 

21 straffens preventive virkning?
lovbruddets grovhet - personens skyld? kunne foretaket forebygget med instruks, opplæring, kontroll etc.? begått for å fremme foretakets interesser? Hatt/kunne hatt fordel ved lovbruddet? foretakets økonomiske evne? andre reaksjoner ilagt, bl.a. straff av enkeltperson? folkerettslig forpliktelse til foretaksstraff?

22 Rt. 2000 s. 234: Aftenposten ble i lagmannsretten ilagt en bot på kr
Rt s. 234: Aftenposten ble i lagmannsretten ilagt en bot på kr ,- som rettergangsstraff og foretaksstraff for å ha nektet å etterkomme et rettskraftig pålegg om å utlevere upublisert fotomateriale som hadde betydning som bevis i etterforskningen av en drapssak i motorsykkelklubb-miljøet. 

23 «Når straffansvaret er fakultativt, får selve den skjønnsmessige avgjørelse av om ansvar skal statueres, eller om foretaket skal frifinnes, mange likhetspunkter med skyldspørsmålet. Materielt sett har dette langt på vei karakter av å være sakens egentlige skyldspørsmål.»

24 Straffen er som regel bot
Denne vil ikke har subsidiær fengselsstraff Boten må inndrives gjennom sivil tvangsfullbyrdelse I Bølgepappdommen (Rt s. 1922) ble fire selskaper ilagt bot på tilsammen 14,9 millioner. Hvor stor bot? 

25 Oppad ingen begrensning - kan være mange millioner
Noen grense nedad? I Ot.prp. nr. 27 ( ): «Kommisjonen mener at det er viktig at bøtenivået settes høyt ved foretaksstraff. Den preventive virkningen av straffen vil bli betydelig svekket hvis bøtestraffen ikke griper merkbart inn i foretakets økonomi.» ØKOKRIMs skriftserie nr. 17 (2005): Bare unntaksvis under kroner